Lærlingene blir inkludert hos TP Maskin

Det gjøres ikke forskjell på lærlinger og fast ansatte hos TP Maskin på Finnsnes. Lærlingene får kjøre de samme maskinene, de blir inkludert i alle sosiale sammenhenger, og de innlemmes i bedriftens bonusordning.

– Vi bruker mye tid og penger på å holde utstyret i orden, men så har vi til gjengjeld veldig lite nedetid på maskiner og utstyr. Det handler i bunn og grunn om produksjon. Og når vi skal selge maskiner, oppnår vi god annenhåndspris. Vi prøver å få alle ansatte – også lærlingene – til å ha fokus på dette. Det er litt av grunnen til at vi har en bonusordning i bedriften, der 10 prosent av overskuddet hvert år gis tilbake til de ansatte. Ved å ta godt vare på maskiner og utstyr, vil de ansatte selv få igjen for det til slutt. Og vi gjør ikke forskjell på lærlinger og fast ansatte, sier daglig leder i TP Maskin, Trond Pettersen, til Anleggsmaskinen.

Havneprosjekt i skredutsatt område på Senja

Vi møter ham i det lille fiskeværet Fjordgård på Senja, der TP Maskin bygger en fiskerihavn for Senja kommune. Det skal blant annet etableres to moloer, og steinmasser må fylles ut i sjøen helt ned til 43 meters dyp. En annen del av prosjektet går ut på å rassikre området, ettersom snøskred fra de bratte fjellsidene har tatt med seg både hus og mennesker ut i fjorden tidligere. Nå fjernes store mengder fjell- og løsmasser, og en skredsone etableres, som skal styre fremtidige skred utenom det nye havneanlegget og ut i fjorden.

VEKST: TP Maskin ble startet i 1994 av Trond Pettersen, som egentlig hadde planer om å bli turistguide i Alpene. Nå har bedriften 35 ansatte og omsatte i fjor for 65 millioner kroner. (Foto: Runar F. Daler).

Fra turistguide i Alpene til maskinentreprenør

TP Maskin, som i dag har 35 ansatte, ble startet av Trond Pettersen som et enkeltmannsforetak i 1994, da han var 21 år gammel. Men det var noe helt annet han egentlig hadde tenkt å bli.

– Jeg er egentlig utdanna innen reiseliv, og hadde faktisk konkrete planer om å bli turistguide i Alpene, sier han og ler.

– Da jeg fikk sommerjobb hos en onkel av meg som drev en betongstasjon, og fikk prøve meg i hjullaster, bestemte jeg meg i stedet for å begynne på maskinførerskole, forteller han.

Og siden har han ikke sett seg tilbake. TP Maskin har vokst jevnt og trutt, og omsatte i fjor for 65 millioner kroner.

– Vi har omsatt for mellom 90 og 100 millioner de senere årene, men koronaen traff oss ganske hardt. Det var som å slå av en bryter. Flere av våre prosjekter ble utsatt, og pukkverket vårt mista kunder og leveranser over natta. Vi måtte permittere og kutte ned. Nå er ting heldigvis tilbake til normalen, ordreboka fylles opp, og både inneværende år og neste år ser veldig bra ut.

TO FAGBREV: Lars-Erik Skoglund (24) har tatt fagbrev i både anleggsmaskinførerfaget og fjell- og bergverksfaget, og kjører nå borerigg i et steinbrudd ved Bardufoss. – Det var veldig bra å være lærling her; ikke noe press eller stress og meget god oppfølging, forteller han fornøyd. (Foto: Runar F. Daler).

– Liker å ha det ordentlig rundt oss

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er først og fremst et tiltak for å øke rekrutteringen til bransjen. I tillegg er det selvfølgelig en måte å få inn nye fagarbeidere i bedriften på. Det er jo et enormt press i arbeidsmarkedet, og de siste seks-syv årene har vi fokusert stadig mer på lærlinger, sier Pettersen.

– Når de kommer inn som lærlinger er det også lettere å forme dem slik vi ønsker. Alle bedrifter har jo sin egen bedriftskultur. I TP Maskin er vi ganske strikse på hvordan vi vil ha det. Vi liker å ha det ordentlig rundt oss, enten det er på kontoret eller ute på anlegg, og vi er som sagt opptatt av å ta godt vare på utstyr og maskiner. Vi ønsker at dette skal gjennomsyre hele bedriften, og det er enklere å få de ansatte inn i denne kulturen når de er unge og ferske, og ikke har med seg en annen bedriftskultur når de kommer.

– Veldig givende

– Vi ønsker også at de tar fagbrev og blir værende i bedriften etter læretida. Alle lærlinger som har tatt fagbrev hos oss jobber her ennå, med unntak av én. Vi tar også inn lærlinger som ikke har den tradisjonelle skolebakgrunnen. Akkurat nå har vi en som ikke har gått anleggsmaskinførerlinja, og som derfor har en treårig læreperiode. Dette er veldig givende for oss, og vi føler da i kanskje enda større grad at vi bidrar til å bygge folk, fortsetter Pettersen.

– Når det gjelder det å kunne konkurrere om de offentlige oppdragene, må vi også sørge for å ha tilstrekkelig med lærlinger. Det er ikke hovedårsaken til at vi tar inn lærlinger, men det er jo med i betraktningen. Når det er sagt, har vi aldri opplevd å bli kontrollert for denne lærlingeandelen i offentlige kontrakter. Kanskje kunne det vært kontrollert i noe større grad, for på den måten å kunne luke ut aktører som ikke tar dette kravet på alvor, sier han.

«Hvem som helst kan jo sette seg i gravemaskin og få den til å svinge rundt – det klarte til og med Siv Jensen da hun var her på besøk hos oss.»

Holdninger, interesse og innsikt

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– De fleste lærlingene vi tar inn har vært her på utplassering tidligere, så da kjenner vi dem jo litt fra før av. Det vi uansett ser etter, er først og fremst holdninger, og om de har interesse for og innsikt i bransjen. Minst ett av de tre kriteriene bør være på plass, sier Pettersen.

– Når det gjelder de vi tar inn på utplassering, er det som regel de som tar kontakt med oss. Vi får tilsendt en liste fra OKAB om hvem som går på skole, men vi har ikke drevet noe oppsøkende virksomhet overfor dem. Vi har et jevnt innsig av ungdom som søker seg hit. Kontorbygget vårt ligger kun 500 meter unna Senja videregående skole i Finnfjordbotn, så det er vel naturlig for mange elever å søke seg til oss, forteller han.

– I fjor hadde vi tre elever på utplassering, mens vi i år planlegger å ta inn to. Hvis vi ikke kjenner dem fra før, tar vi dem inn til en samtale og danner oss et inntrykk; hvorfor søker de seg til bransjen, og hvorfor de vil hit? Så lenge vi har kapasitet og kan tilby dem reelle arbeidsoppgaver, så tar vi dem inn – enten det er utplasseringselever eller lærlinger.

TRIVES: Marcus Rydningen (20) har akkurat fått fagbrevet når Anleggsmaskinen er på besøk på Senja, der han graver ut en ny boligtomt. – Det er gode arbeidsforhold og et kjempebra miljø her i TP Maskin. Jeg håper å bli værende her helt til jeg blir lei av å kjøre maskin. Og det tviler jeg på at blir noen gang, smiler han fornøyd. (Foto: Runar F. Daler).

Selv Siv Jensen kan svinge på en gravemaskin

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Vi har en mottakelse her den dagen de begynner, hvor vi prøver å gjøre dem litt kjent med bedriften. Vi ordner alt det formelle, tar en grundig gjennomgang om HMS og andre rutiner, og gir et innblikk i våre målsettinger og forventninger til dem som lærlinger. Det første halvåret – eller det første året for de som går 3-årig læreløp – er det mye jobbing i grøfta. Deretter går de over på hjullaster- og dumperkjøring, mens det siste året er det mest gravemaskinkjøring. Vi mener dette er en naturlig progresjon, som de lærer mye av. Hvem som helst kan jo sette seg i gravemaskin og få den til å svinge rundt – det klarte til og med Siv Jensen da hun var her på besøk hos oss – men for å få ordentlig innsikt i det man faktisk skal gjøre, krever det litt mer, sier Pettersen med et smil.

– Det gjøres ikke forskjell på lærlinger og andre ansatte når det gjelder hvilken maskin de får kjøre. Det er ikke sånn at lærlingene blir plassert i de minste eller eldste maskinene. En av våre unge maskinførere, som akkurat er ferdig med læretida, fikk utlevert en helt ny 40-tonns gravemaskin i sitt andre år som lærling, fordi det passet sånn i det prosjektet.

Lærlingene inkluderes

– Vi prøver å gi lærlingene oppgaver som de kan mestre, og vi tilpasser opplæringen etter hvordan de fungerer og utvikler seg. Videre passer vi på at de får vært innom det meste av arbeidsoppgaver, og de får prøve seg på alle slags maskiner og utstyr. Det er vel kun veihøvel vi ikke har her. For anleggsmaskinførerfaget er det jeg selv som er faglig leder og følger opp lærlingene, mens vi har egne faglige ledere for fjell- og bergverksfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget, fortsetter Pettersen.

– Når lærlingene består fagprøven, pleier vi å markere det på en hyggelig måte, for eksempel med en sammenkomst på byggeplassen, hvor lærlingene blir gjort stas på og får en liten gave. Vi inkluderer også lærlingene på alle sosiale tilstelninger. Da vi hadde 25-årsjubileum i 2019, tok vi med alle ansatte og ledsagere til Malaga, og det var da en selvfølge at lærlingene også fikk være med. De blir behandlet likt som alle andre ansatte.

FISKEVÆR: I Fjordgård på Senja bygger TP Maskin en fiskerihavn for Senja kommune. Området må også rassikres. (Foto: Runar F. Daler).

Klar og gjennomført plan

Frank Brendeløkken, opplæringskonsulent i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB), bekrefter at lærlingene både blir godt inkludert og, ikke minst, meget godt fulgt opp i bedriften.

– TP Maskin har hatt et jevnt inntak av lærlinger over mange år. Blant disse har det også vært lærekandidater og lærlinger med forlenget opplæring i bedrift. Daglig leder Trond Pettersen er veldig «tett på» både faglig og menneskelig. Det er ganske spesielt å se hvordan han, som daglig leder og eier, bruker så mye tid og ressurser på å følge opp hver enkelt lærling på denne gode, nære måten, sier Brendeløkken.

– Jeg ser også den samme kulturen og måten å følge opp lærlingene på hos de to andre to faglige lederne. I TP Maskin får lærlingene prøvd alt av tilgjengelig utstyr og maskiner, og de kommer borti mye forskjellig arbeid. Bedriften har en klar og gjennomført plan for hvordan lærlingene skal læres opp, som ser ut til å fungere veldig bra.

Gjennomgående god bedriftskultur

– Bedriften engasjerer seg også i arbeidet med rekruttering, og har blant annet stilt opp for OKAB region Nord med lokaler i forbindelse med lærlingekurs. Det er dessuten høyt fokus på HMS i bedriften, og de er tidlig ute med å få lærlingene til å bruke internkontrollsystemer og melde eventuelle avvik og hendelser, fortsetter Brendeløkken.

– TP Maskin er en enkel og hyggelig bedrift å samarbeide med, og de tar seg god både tid til oss i OKAB og til oppfølging av lærlingene. Dersom det er ting vi tar opp ting med dem på halvårsmøtene, så blir det tatt tak i umiddelbart. Det er kanskje slik det burde være, men det er på ingen måte slik det er over alt. Det virker å være en gjennomgående god bedriftskultur i TP Maskin.

Stor takhøyde

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– Jeg får bare positive tilbakemeldinger fra lærlingene. De får det de trenger rent faglig, de får tett oppfølging, og det virker som det er stor takhøyde for å si ifra hvis det er noe. Mitt klare inntrykk er at lærlingene i TP Maskin er veldig godt fornøyde med tilværelsen, og de føler seg inkludert i bedriften, på lik linje med de andre ansatte.