Lærlingene møtes med respekt og humør

– Da jeg selv var førsteårs anleggsmaskinførerlærling, opplevde jeg kjeft og hakking fra morra til kveld. Det drepte nesten lysten til å bli maskinfører. Nå bruker jeg den erfaringen til å gjøre ting helt annerledes her. Lærlingene skal behandles med respekt, og ingen spørsmål er for dumme.

Det sier en meget engasjert faglig leder i Grunnarbeid Entreprenør, Pål Rustad, til Anleggsmaskinen. Det han forteller om, hendte for hele 25 år siden, men det gjorde dypt inntrykk på en ung, usikker lærling. Kanskje var det nettopp den erfaringen som gjorde at han selv ble så engasjert i lærlingearbeid.

Kjefting virker mot sin hensikt

– Det første halvåret mitt var jeg på knusing og kjørte hjullaster. Han jeg ble satt til å jobbe sammen med var ikke akkurat pedagogisk. Jeg fikk kjeft for at jeg gjorde ting feil, at det ikke gikk fort nok, at jeg bremsa produksjonen. Det var ingen oppfølging, ingen å prate med, ingen å støtte seg på. Jeg ble egentlig bare kasta rett til ulvene. Jeg vurderte mange ganger å slutte, men bestemte meg for at jeg skulle holde ut; han skulle ikke få knekke meg. Og det er jeg jo glad for i dag, forteller han.

– Jeg er opptatt av at lærlingene må få spørre og grave, og de fortjener ordentlige svar. De skal ikke bli møtt med fliring og utdriting; det er ikke alle som tåler det. Man må selvfølgelig si ifra hvis ting er galt, men kjefting funker ikke; det virker mot sin hensikt. Man må forklare ting på en ordentlig måte. Det er også viktig å gi dem litt skryt når ting blir gjort riktig. Man hører som regel ingenting hvis alt er i orden, mens man lett får høre det noe er galt. Litt skryt er bra for motivasjonen. Det vokser man på.

GOD TONE: Faglig leder Pål Rustad (t.v.) er skikkelig på bølgelengde med lærlingene. Her sammen med Aleksander Henriksen, en tidligere hockeyspiller fra Østlandet, helt uten bakgrunn fra bransjen, men som ifølge Rustad har hatt en utrolig god utvikling. (Foto: Runar F. Daler).

Inkludert og respektert

Anleggsmaskinen møter den faglige lederen sammen med daglig leder Karstein Singstad, fire av bedriftens fem lærlinger, samt opplæringskonsulent Rune Sørli i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB), på et prosjekt i Granåsen for Trondheim kommune. Flere av lærlingene er involvert i prosjektet, som er et forprosjekt til det nye VM-anlegget, og involverer både vann og avløp, bilvei, gang- og sykkelveier, støttemurer og nytt parkanlegg.

– Vi har mye variert arbeid, og lærlingene kommer borti det meste. Her blir de ikke satt i en grøft et halvår; her blir de med i et arbeidslag på prosjekt med én gang, og de blir inkludert og respektert fra første stund. Det er vår filosofi. Her ser vi på lærlinger som en viktig ressurs, sier Rustad.

– Lærlingene er alltid inkludert i dette firmaet, også ved eventuelle sosiale tilstelninger. Vi har ikke egne samlinger for dem, men de er selvfølgelig med på middager når et anlegg er avslutta for eksempel. Vi behandler lærlingene som arbeidsfolk, akkurat som alle andre ansatte, og vi gir dem en sjanse til å jobbe, sier daglig leder Karstein Singstad.

«De er unge og uerfarne, og da er det vår plikt som bedrift å ta oss av dem og gi dem den opplæringen de skal ha.»

Vil beholde dem i firmaet

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– I et større bilde, så er det jo for å sikre rekrutteringa til bransjen. Og selvfølgelig for å sikre rekruttering til bedriften. Vi har som mål å få minst to nye lærlinger i året, sier Singstad.

– Så er det jo ofte krav i offentlige kontrakter om at ti prosent av arbeidstimene skal være utført av lærlinger. Hele 95 prosent av kontraktene våre er for det offentlige, så dette er jo noe vi må forholde oss til hele tida. Og det kan være en utfordring når man har mange små oppdrag.

– Ved å ta inn lærlinger, kan vi også være med å forme dem, slik at de blir gode og dyktige fagarbeidere til slutt. Vi ønsker jo å beholde dem i firmaet og satse videre på dem etter endt læretid. Jeg tror det gir en ekstra motivasjon til virkelig å gjøre et godt inntrykk og en god jobb, når de vet at de kan få fast jobb etterpå, sier Rustad.

– Siden jeg tok over som faglig leder for tre år siden, er det kun to tidligere lærlinger som ikke har fortsatt etter endt læretid; han ene har flytta til Oslo, mens han andre begynte på skole.

VET HVORDAN DET IKKE SKAL GJØRES: Faglig leder Pål Rustad hadde selv en dårlig start på egen læretid. Nå bruker han den erfaringen til å behandle lærlingene i Grunnarbeid Entreprenør helt annerledes. (Foto: Runar F. Daler).

Samfunnsansvar

– Hva er de viktigste egenskapene dere etter når dere tar inn lærlinger?

– Nå skal det være sagt at de fleste lærlingene nok kommer inn via bekjentskap. Det kommer også en del via OKAB, mens kun noen få kommer inn uten at vi kjenner til dem på forhånd. Skulle vi ansatt ingeniører, ville vi nok sett litt på karakterer, men for lærlinger er karakterer overhodet ikke avgjørende. Da handler det heller om oppmøte og holdninger, sier daglig leder Singstad.

– Det er uansett ikke sikkert vi ønsker å luke ut de «svakere» lærlingene. De har jo valgt denne retningen og gått på skole, og de bør da få plass i en bedrift. Det er et samfunnsansvar å ta dem inn. Man vet jo aldri hvordan de er før man har prøvd. Derfor må man gi dem muligheten, sier han.

«Dæven ta», for en progresjon

– Vi lar alle få en sjanse til å bevise at de har gjort seg fortjent til en lærlingeplass. De er unge og uerfarne, og da er det vår plikt som bedrift å ta oss av dem og gi dem den opplæringen de skal ha, selv om de kanskje har en utradisjonell bakgrunn, fortsetter Pål Rustad.

– Et eksempel er Aleksander Henriksen (23), en tidligere hockeyspiller fra Østlandet som tok idrettslinja på videregående. Han kom inn her og visste knapt hva en pukkstein eller en spade var, men han ville bli maskinfører, så vi ga ham sjansen. Og «dæven ta» for en progresjon han har hatt! Det er kjempeartig å se, stråler han.

– Da samboeren skulle begynne på NTNU, ble jeg med oppover. Det var litt tilfeldigheter at jeg endte opp akkurat her. Jeg ville ikke studere, så jeg ble nødt til å finne meg en jobb. Jeg hadde lyst til å kjøre maskin, og ringte rundt mange steder, men det var kun her jeg fikk snakke med sjefen, forteller Henriksen selv, som spilte hockey i Frisk-Asker da han bodde på Østlandet.

– Jeg la fram situasjonen min til daglig leder Singstad, hvorpå han advarte meg mot alle farer og alt ansvar ved å bli maskinfører, og ba meg tenke på det. Et par timer senere ringte han opp igjen, jeg sa jeg hadde tenkt på det, og da ønsket han meg velkommen til Trondheim og bedriften, forteller han.

RESPEKT: – Lærlingene blir behandlet med respekt, og vi er opptatt av at de skal bli sett, sier daglig leder Karstein Singstad. (Foto: Runar F. Daler).

Kjører maskin fra første stund

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Vi har et opplegg her på kontoret, der de nye lærlingene får opplæring på utstyr og maskiner og en generell innføring i bedriften, før de blir sendt ut i produksjon. De får ikke så mye spesialbehandling, men blir behandlet med respekt, og vi er opptatt av at de skal bli sett, sier Singstad.

– Vi har også en litt fleksibel fadderordning, slik at hvis lærlingen bytter anlegg, så bytter han kanskje også fadder. Det er jo best hvis fadderen er på samme anlegg som lærlingen. Faglig leder Pål Rustad står for faglig input og oppfølging, mens fadderne jobber med lærlingene ute på anlegget. Det er stor takhøyde for å gjøre feil.

– Lærlingene kjører maskin omtrent fra første stund, noe jeg tror bidrar til å skape gode maskinførere. Det er selvsagt viktig at de er med på forskjellig anleggsarbeid for å få innblikk og erfaring, men skal de bli flinke maskinførere, bør de få kjøre mest mulig gjennom læretida, ikke bare mot slutten, for å komme seg gjennom fagprøven, sier Rustad.

– Jeg synes det er utrolig artig å se utviklingen til lærlingene, fra de kommer ferske inn i bedriften til de blir dyktige fagfolk. Det gir meg motivasjon til å hjelpe dem videre. Jeg må også berømme Rune Sørli i OKAB, som vi har et meget godt samarbeid med.

«De er fornøyde med opplæringa, og går ut som gode fagarbeidere. Da gjøres jo det meste riktig.»

Lærlingene blir tatt på alvor

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Vi ser jo at lærlingene fullfører her; de tar fagbrevet og blir værende i bedriften. Det er et godt tegn. De tar lærlingene virkelig på alvor i denne bedriften. Ringer jeg for å avtale et møte, så blir det alltid prioritert, forteller opplæringskonsulent Rune Sørli.

– De har en fadderordning, for å sikre at lærlingene har noen å forholde seg til og spørre når de lurer på noe. De får dessuten tilbud om å være med på ulike kurs, som stikking, tegningsforståelse og komprimeringskurs. De som kommer inn uten formell utdanning får også være med på fagbrevkurs. Bedriften har også tatt inn en del lærlinger med flerkulturell bakgrunn.

IMPONERT: Det meste gjøres riktig i Grunnarbeid Entreprenør, ifølge opplæringskonsulent Rune Sørli. (Foto: Runar F. Daler).

Gjør det meste riktig

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– Jeg har ikke hørt noe negativt fra noen de årene jeg har jobbet med lærlinger i bedriften. Jeg hører i det hele tatt lite fra dem – og det er jo et godt tegn. De er fornøyde med opplæringa, og går ut som gode fagarbeidere. Da gjøres jo det meste riktig, sier Rune Sørli.