Norsk Vann har sendt ny VA-norm og nytt VA/Miljø-blad ut på høring. MEF stiller seg undrende til et absolutt krav om ADK1-sertifikat. – Har ikke Norsk Vann fått med seg det nye anleggsrørleggerfaget? Det må være en riktig kvalifikasjon, sier Finn N. Bangsund i MEF.
– ADK1-sertifisering er viktig. Men nå er også anleggsrørleggerfaget godkjent. Det vil gi en utdannelse langt mer omfattende enn et lite ADK-kurs, og vil være et enormt kompetanseløft for hele vannbransjen.
Det sier Finn N. Bangsund, leder for næringspolitikk og kompetanse i MEF. Han har lest gjennom høringsutkastet til ny VA-norm og nytt VA/Miljø-blad som ble lagt ut på høring av Norsk Vann i slutten av juni. Se utkastet her.
I veiledningen til lednings- og grøfteutførelse stilles det et «skal-krav» om ADK-sertifisering ved arbeid i grøft:
Sertifikat i grøfta
Minst en person med ADK-1 kompetanse skal være til stede under alt grøfte- og ledningsarbeid (dvs. Ved opparbeidingen av grøft, igjenfylling av grøft og ved legging og montering av ledningene). Minst én i grøftelaget skal kunne framvise gyldig ADK1- sertifikat ved forespørsel. I utgangspunktet bør personen med ADK-1 kompetanse utføre all rørlegging og montering av rør. Dersom vedkommende også ivaretar rolle som maskinfører, må de nødvendige tiltak iverksettes, som sikrer ledningsutførelse av tilstrekkelig kvalitet (opplæring, egenkontroll etc.).
Det stilles kun krav om ADK1-sertifikat, ikke i kombinasjon med fagbrev eller andre kompetansekrav. Det mener Bangsund er et kvalifikasjonskrav som er for enøyd fokusert på ADK-sertifisering
Her minner Bangsund om at det nye anleggsrørleggerfaget, som tidligere i år har blitt godkjent av Utdanningsdirektoratet.
De første kandidatene
Læreplaner er klare, og de første vil få starte opplæring ute i bedrift fra høsten 2022. I løpet av neste år har også de første erfarne fagfolkene med ADK1 fått avlegge fagprøve og fått formalisert sin kompetanse med fagbrev i anleggsrørleggerfaget.
– Fagbrev i anleggsrørleggerfaget er en dokumentert kompetanse som langt over går ADK 1-kurset. Som kvalifikasjonskravet i VA-normen nå er utformet må fagfolk med det fagbrevet likevel stå med lua i hånda og skaffe seg et ADK 1-sertifikat. Enten har Norsk Vann ikke fått med seg det nye faget, eller så velger de bevisst å se bort fra det. Jeg er ikke sikker på hvilket som er verst, sier Bangsund.
Norsk Vann svarer MEF – se nederst i artikkelen.
Anleggsrørleggerfaget
Anleggsrørleggerfaget er en offentlig utdanning som gir en solid utførelseskompetanse for grunnarbeid og legging av vann og avløpsrør i grunnen. Faget inneholder blant annet dette:
- Drift og vedlikehold av rør og rørdeler.
- Arbeid med rørsystemer til vann og avløp i bl.a. grøfter og kummer.
- Vedlikehold av offentlige og private vann- og avløpsanlegg.
- Kunnskap om klima- og miljøutfordringer for best mulig sikring og vedlikehold av vann- og avløpssystemet.
– Denne utdanningen vil være et enormt kompetanseløft for hele vannbransjen en offentlig, formell VA-utdanning. Til nå har vi manglet en offentlig utdanning innen dette feltet. Derfor har ADK1-sertifiseringen vært viktig for å dokumentere kompetansen. En offentlig VA-utdanning er et viktig ledd i arbeidet med å øke kvaliteten på VA-arbeidene og redusere feil, skriver Bangsund i et foreløpig høringssvar til Norsk Vann.
Fagbrev mer enn sertifikat
Her påpeker han at anleggsrørlegger-utdanningen er langt mer omfattende enn ADK1-sertifiseringen. ADK1-1 har ikke blitt akseptert av Den sentrale Godkjenningsordningen nettopp fordi den ikke er å regne som en offentlig utdanning.
Med fagbrev i det nye anleggsrørleggerfaget vil man endelig kunne kvalifisere seg til sentral godkjenning innen Vannforsynings- og avløpsanlegg.
Bangsund understreker at ADK1-sertifiseringen er en viktig dokumentasjon på kompetanse, på et område der det til nå har manglet en offentlig utdannelse. Sertifiseringen vil fortsette å være viktig i overskuelig framtid. Men nå kommer altså det nye faget og fagbrevet inn som en mer omfattende utdanning og dertil hørende dokumentasjon.
At det ikke er godt nok for Norsk Vann tror Bangsund må bero på en misforståelse og manglende kunnskap.
– Slik Norsk Vann sitt forslag lyder nå, vil det ekskludere utdannede anleggsrørleggere fra å gjøre arbeidet de er utdannet til. Det må være en selvfølge at fagbrev som anleggsrørlegger tas inn som et alternativt krav til ADK1, sier han.
Vil ha fagbrev-krav
MEF vil dessuten ha inn et krav om relevant fagbrev som tilleggskompetanse til ADK1-sertifikat.
MEF ber i den foreløpige høringsuttalelsen om at kvalifikasjonskravene i veiledningen til lednings- og grøfteutførelse utvides og styrkes:
1) Anleggsrørlegger (fagbrev).
2) ADK1-sertifisering kombinert med relevant fagbrev fra anleggstekniske fag eller rørlegger fag
3) «Eller tilsvarende».
Ellers varsler MEF at organisasjonen vil gjøre en nærmere drøfting av høringsutkastet sammen med medlemmer, og gi en mer utfyllende uttalelse innen høringsfristen 10. september.
Norsk Vann ønsker bedre arbeid
– Vi i Norsk Vann er opptatt av at kvaliteten på arbeider som gjøres skal være gode nok. Det er riktig å si at vi fortsatt har en del å gå på for å nå ønsket nivå.
Det sier direktør Thomas Breen i Norsk Vann.
Han åpner for å ta anleggsrørlegger faget inn i kvalifikasjonskravene, men ikke før de før første kull står der med fagbrevet i hånda.
– Vi ønsker at den nye fagutdanningen skal møte bransjens behov, og bidra til et løft for kompetanse hos utførende anleggsarbeidere i grøfta. Det er da naturlig å se på kravene på nytt når første kull nærmer seg ferdig i 2024, sier Breen.
Formalkrav til ADK-sertifisering
Han understreker at Norsk Vann er svært positive til etableringen av det nye yrkesfaget Vg3 anleggsrørlegger, og ønsker det kompetanseløftet velkommen.
Når det gjelder MEF forslag om å kreve fagbrev, så minner han om at det allerede i dag er flere formalkrav som må være på plass før man kan starte med ADK-sertifisering.
For øvrig vil Norsk Vann vurdere forslagene fra MEF når alle høringsinnspill skal vurderes etter utløpet av høringsfristen.