Entreprenør og anleggsgartner Søbstad AS vil gjerne jobbe utslippsfritt og miljøvennlig. Her er de på første jobb for Trondheim kommune med sin nye Z-Line 310. Og flere skal det bli. Det må bare litt bedre strømforsyning på plass først. Trondheim kommune vil ha mest mulig utslippsfritt utstyr i arbeid. Men el-nettet i byen leverer stort sett bare 230V.
Denne artikkelen er laget i april 2021, og ble først publisert i Anleggsmaskinen papirutgave nr 4 i mai 2021.
– Tredje uka med denne maskinen nå. Det er omtrent som å kjøre en vanlig gravemaskin. Den største forskjellen er at du hører mye lyder du ikke er så vant til. Mye lyd fra hydraulikken, og ellers lyder fra omgivelsene.
– Men det blir en vanesak?
– Jaja, det venner man seg fort til. Man sitter ikke her og tenker på at det er en el-maskin.
– Den største fordelen?
– At man hører normal samtale mellom folk utenfor maskinen. Trenger ikke engang ha frontruta oppe. Med sideruta bak døra åpen hører jeg alt som sies mellom de utenfor maskinen. Det er en stor forskjell fra andre maskiner.
Det sier Vegard Lykken. Han er maskinfører og anleggsgartner i entreprenørfirmaet Søbstad AS i Trondheim.
Vi møter ham og resten av anleggsgartnerlaget på en jobb i Lillegårdsbakken nær Trondheim sentrum. Her er det grunnarbeid, kanting, steinlegging og asfaltering av en parkeringsplass for Trondheim kommune.
Ny – men ikke først
Lykken kjører Søbstads nye Cat-baserte Z-Line 310, en 12 tonns elektrisk beltegraver som ble levert fra Pon Equipment i april.
Rundt sankthanstider kommer en til: Da får Søbstad overlevert en større 25 tonns Z-Line 320. Maskinene ble bestilt i fjor. For Vegard Lykken er den nye maskinen et skritt opp i størrelse, fra sekstonneren 305.5.
STOLT: Dyktige anleggsgartnere – og stolte av det. F.v. Sissel Aune Nordtiller, Connie Husby, Kjetil Askjemshalten og Vegard Lykken. (Foto: Jørn Søderholm)
ÅPEN: Inventaret er litt annerledes enn i en dieseldrevet maskin. (Foto: Jørn Søderholm)
ARBEID: Vegard Lykken er maskinfører, og har fagbrev som anleggsgartner. Han trår til der det trengs. Sissel Aune Nordtiller kjører hoppetussa – som enn så lenge er bensindrevet. (Foto: Jørn Søderholm)
Da er dette kanskje nok en reportasje i kategorien «se, vi har fått byens første elektriske anleggsmaskin»…? Nei, langtifra. Verken el-utstyr eller fossilfritt og utslippsfritt arbeid er nytt hos Søbstad.
Veidekke skrøt i 2019 av å være først i landet med elektrisk anleggsmaskin. Men den målsnora brøt faktisk Søbstad før Veidekke.
Søbstad først med elektrisk maskin i arbeid
Entreprenør- og anleggsgarterfirmaet i Trondheim hadde en elektrisk maskin i arbeid for over tre år siden. De var blant landets aller første med utslippsfritt utstyr i arbeid med «El-Geir», en fem tonns Kramer batteridrevet hjullaster.
Den fikk en god del oppmerksomhet gjennom landets første fossilfrie prosjekt, med oppgradering av Trondheim Torg som startet i 2018. Maskinen er fortsatt i arbeid hos Søbstad, og nå blir altså «el-avdelingen» der i gården utvidet med 12 og 25 tonns beltegravere.
– 12 tonn, er ikke det litt stort til å gå som gartnermaskin?
– Nei, den er helt ypperlig. Den har styrken og stabiliteten til en stor maskin, men uten støy og eksos. Med gummipads på beltene er den fin i byen, sier Kristian Søbstad. Han har ansvar for selskapets satsing på el-maskiner.
Begge de to nye graverne ble bestilt i februar-mars i fjor. Egentlig skulle 310-en vært en varslet 307 åttetonner med fastbom. Den ble det ikke noe av, og Pon satset på en noe større 310 i stedet. De to maskinene innebærer en investering på litt over seks millioner kroner, etter at merverdiavgift og støtte fra Enova er trukket ut av totalsummen på 9,3 millioner.
Investering i trygge arbeidsplasser
SATSER: F.v. Dag, Leif og Kristian Søbstad. Satser på utslippsfrie maskiner, for å trygge 200 arbeidsplasser. (Foto: Jørn Søderholm)
KUTT: Kuttemaskinen er like viktig som gravemaskinen for anleggsgartnerne. (Foto: Jørn Søderholm)
STRØM: 400V er mangelvare i Trondheim. Trafoen like ved anlegget leverer 230V. Innleid omformer sørger for resten. Vegard Lykken får ladet batteriet fullt på fem timer, og rekker et ti prosents påfyll i løpet av lunsjen. (Foto: Jørn Søderholm)
– En så tung investering på bare to maskiner. Hvilke vurderinger ligger bak det?
– Oppdragsgivere etterspør utslippsfritt utstyr, som en del av sin miljøstrategi. Det blir et krav framover. Vi har 200 arbeidsplasser i bedriften, og må være frampå for i trygge disse arbeidsplassene, sier Kristian Søbstad.
– Vi liker å være først. Regnestykkene vi har sett på gir en nedskrivningstid på syv år, med dagens priser på diesel og strøm, sier Dag Søbstad.
– Dere var tidlig ute med batteridrevet utstyr. Si litt om forskjellene på «El-Geir» og denne nye…?
– Stor forskjell! Teknologien har kommet veldig mye lengre. Det blir litt som gamle Buddy mot en moderne el-bil, sier Leif Søbstad.
Kristian og Leif er Dag Søbstads sønner. Kristian er daglig leder for datterselskapet Vårvik og Wiig AS, i tillegg til å være el-maskinansvarlig. Leif er daglig leder i datterselskapet Høgmo Fjellsprengning AS, og utstyrsansvarlig i Søbstad-konsernet. Dag er daglig leder og styreleder i Søbstad AS.
Lite 400V i Trondheim
El-tilgangen er i dag en hindring for utstrakt bruk av maskiner og annet tyngre utstyr i anleggsarbeid i byen. Kun et fåtall transformatorer leverer 400V. Her er det 230V som gjelder over det meste av byen.
På anleggsgartnerjobben i Lillegårdsbakken har Søbstad selv sørget for strøm til å lade gravemaskinen. Jobben har en trafo som nærmeste nabo, men denne leverer kun 230V. Via et byggestrømskap og en leid omformer som tar dette opp til 400V. Det holder for en vanlig arbeidsdag.
– Den lader fra tomt til fullt batteri på fem timer. I lunsjen får jeg ladet ca ti prosent. Det er ikke noe problem ved vanlig anleggsgartnergraving. Men på dager med mye lasting og tyngre graving har det vært litt knapt med strøm på slutten av dagen, sier Lykken.
Trenger mer strøm
– Vi ser at det blir behov for mer strøm. Mest sannsynlig er en powerbank-løsning fram mot vinteren. På tre store kommende jobber er det snakk om at kommunen selv skal holde strømmen med store powerbanker. Det gir hurtglading som holder til både denne størrelsen og 320-en. Batteriet lades fra fem til 95 prosent på halvannen time, og en halvtimes lading i lunsjen hjelper godt på batterinivået for resten av dagen. Det hjelper godt, sier Kristian Søbstad.
STEIN: Kjetil Askjemshalten og Connie Husby trives godt med utendørs arbeid i trøndervåren. (Foto: Jørn Søderholm)
ARBEID: Vegard Lykken er maskinfører, og har fagbrev som anleggsgartner. Han trår til der det trengs. Sissel Aune Nordtiller kjører hoppetussa – som enn så lenge er bensindrevet. (Foto: Jørn Søderholm)
ANLEGGSGARTNER: Prosjekt i Lillegårdsbakken, nær Trondheim sentrum. (Foto: Jørn Søderholm)
Selskapet har flere el-varebiler i drift, og flere kommer inn. Dessuten er en ny kranbil på gang. Den får en 70 tonnmeter kran, og en egen strømforsyning med batteripakke.
Bilen kjøres som en konvensjonell lastebil på diesel eller HVO. Vel inne på bygge- og anleggsplass rigges den opp og kobles til landstrøm. Da foregår kraningen utslipps- og støyfritt på el-energi. Batteridrevne tippbiler til massetransport er det ennå for tidlig til at selskapet vil satse på. Til det er det for lite utvalg av lastebiler og for liten driftskapasitet på batteri til massetransport.
– Vi ønsker oss en hjulmaskin på batteri. Det er et stort behov for en sånn i bygatene. Men det ser ikke ut til at det kommer noe brukbart med det første, sier Kristian.
Kutting og komprimering
Anleggsgartnere bruker mye av mindre maskiner for steinkutting og komprimering. En del av dette har begynt å komme med batteridrift.
Men det har vært for smått til at Søbstad har fått helt trua på det. De har i stedet holdt seg til bensindrevet utstyr. Men nå kan det i være i ferd med å snu seg der.
– Det har vært for smått og for lite robust. Det kommer seg nå. Stihl har kommet lengst på kuttemaskiner, mens Wacker Neuson har batteridrevet komprimering utstyr opptil 150 kilo nå. Det snakkes om vibroplater på opptil 4-500 kilo neste når. Det er kjempefint, sier Leif Søbstad.
KLYPE: Maskinen fungerer godt som anleggsgartnermaskin. (Foto: Jørn Søderholm)
KUTTEMASKIN: Stihl har kommet et godt stykke på vei med elektrifisering av kuttemaskiner og annet småutstyr. Men til nå har de på batteri ikke helt tatt rotta på de bensindrevne. (Foto: Jørn Søderholm)
– Èn til. Der ja! Connie Husby sikter mens Kjetil Askjemshalten justerer steinen med jomfrua. Mye av anleggsgartnernes arbeid foregår for hånd. (Foto: Jørn Søderholm)
LUKE: Med denne luka åpen hører Vegard Lykken alt som foregår utenfor maskinen. (Foto: Jørn Søderholm)
Søbstad-karene er forberedt på at både Trondheim kommune og andre oppdragsgivere vil bli tydeligere i krav til el-utstyr på prosjekter. Men de advarer mot å stille så strenge krav at det ikke er mulig å oppfylle dem. Dag Søbstad mener Trondheim kommune må være tydelige på å gi tilbydere med elektrisk utstyr positiv vekting for dette i anbud.
– Tidligere har Trondheim kommune pekt på regelverk og konkurransevridning når vi har foreslått pilotprosjekt for å skaffe erfaringer med elektrisk utstyr. Nå ser vi heldigvis at Trondheim kommune samarbeider godt med entreprenører for å utvikle gode modeller for vekting av utslippsfritt utstyr, sier Dag Søbstad.
Tilsvarer flere millioner kroner
Det bekreftes av teknisk sjef Thomas Eidsmo i Trondheim kommune.
– Vi tildelte for eksempel den første uka i mai et større oppdrag hvor miljøkriteriet var vektet tilsvarende flere millioner kroner. Andel el-maskiner var en stor del av dette kriteriet. Vi så her at en leverandør som tilbød el-maskiner kunne være vesentlig dyrere enn en leverandør uten el-utstyr, sier Eidsmo.
Han understreker at kommunen jobber mot at andelen el-maskiner skal vektes i så mange som mulig av konkurranser framover, og etterhvert inn i alle konkurranser.
– Med det vil vi bruke vår innkjøpsmakt til å vri bransjen over på elektriske maskiner. Om noen år har elektrisk utstyr kanskje blitt standard, slik at vi vi ikke lenger trenger å vekte el-maskiner i konkurransene våre. Hvem vet, sier han.
Når det gjelder Søbstads etterlysning av pilotprosjekter, så mener han at alle prosjekter kommunen starter opp i disse dager er nettopp pilotprosjekter med tanke på utslippsfrie anlegg og el-maskiner.
– Vinnende entreprenør i det prosjektet jeg omtalte ovenfor har tilbudt elektriske maskiner. Da får vi vår første store test på hvordan el-maskiner vil fungere i praksis. I tillegg bruker Søbstad selv en elektrisk gravemaskin i prosjektet vårt nederst i Lillegårdsbakken. I løpet av kort tid vil vi publisere konkurransen om å oppgradere Marinen. Også her vil bruk av el-maskiner være et viktig element, sier han.
I dette prosjektet har kommunen blant annet fått støtte fra Miljødirektoratet for å gjennomføre anlegget som et utslippsfritt anlegg. Han ser ellers svært positivt på at Søbstad og andre entreprenører går til innkjøp av utslippsfrie anleggsmaskiner.
Ville satset elektrisk
– Jeg tror det er helt nødvendig for å kunne være med på det grønne skiftet og å være konkurransedyktig i en nær fremtid. Enova gir for tiden tilskudd til de entreprenørene som kjøper inn elektriske maskiner. Hadde jeg vært entreprenør i dag hadde jeg definitivt satset elektrisk, sier Eidsmo.
– Det er ikke enkelt med tilgang på strøm i Trondheim. Hva vil dere gjøre med det?
– Vi er klar over at tilgang til strøm vil være kanskje den mest kritiske faktoren for å lykkes med en overgang til utslippsfrie anlegg. Kommunen er derfor i dialog med relevante aktører for å finne løsninger på denne utfordringen. Deriblant netteier Tensio. Det er for tidlig å si noe om hvilke grep vi vil ta. Mobile battericontainere er et eksempel på en løsning som diskuteres.
– Hvem har ansvar for å sikre tilgang på strøm til utslippsfrie prosjekter? Byggherre eller entreprenør?
– Jeg mener tilgang til strøm er et byggherreansvar. Det er vi som må sørge for at det finnes tilstrekkelig med strøm til anleggsdrift.
Miljø teller 30 prosent i alle anskaffelser
– Kommunen har utad sagt at man ønsker å jobbe mot utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Hvilken fordel/vekting gir kommunen i dag til tilbydere som kan stille med elektrisk/utslippsfritt utstyr allerede i dag?
– Vi har de siste par årene jobbet relativt intenst med å få på plass et solid og fungerende system for å evaluere leverandører med tanke på miljø. Som hovedregel skal miljø telle 30 prosent i alle anskaffelser i regi av Trondheim kommune. Det er først i den senere tiden at vi har blitt i stand til å evaluere på miljø på et fornuftig vis. Dette er nybrottsarbeid også for oss i kommunen. Vi lærer og blir bedre for hver anskaffelse vi nå gjennomfører, sier teknisk sjef Thomas Eidsmo.
Trondheim kommune har siden 2019 hatt krav til at alle bygge- og anleggsprosjekter skal være fossilfrie. Fra så tidlig som 2023 skal alle anlegg være utslippsfrie.