De utgjør noe så uvanlig som et rent kvinnelig fjellsikrings-arbeidslag. Og de forventer å bli behandlet akkurat som sine mannlige kollegaer.
Kvinner i anleggsbransjen er som kjent en mangelvare, selv om det riktignok har kommet flere til de senere årene. I fjell- og bergverksfaget er det enda lengre mellom hver kvinnelig arbeider. Derfor er det litt oppsiktsvekkende at fjellsikringsbedriften Visinor har et eget kvinneskift blant sine 60 fjellsikrere.
Mange kommentarer
I forbindelse med rehabilitering av E18 Haumyrheitunnelen i Kristiansand, må fjellveggene på utsiden av tunnelen sikres med bolter og nett. Og det er her vi før jul i fjor møter Kristin Larsen (24) og Jeanett Olsen (32), to av Visinors tre kvinnelige fjellsikrere. De legger ikke skjul på at det til tider vekker litt oppmerksomhet at to damer jobber sammen i dette svært mannsdominerte yrket.
– Det blir en del kommentarer, ja. Mange er nysgjerrige og lurer på hva jobben egentlig går ut på. De spør om vi faktisk er oppe i liften også, og om vi er med og klatrer i fjellveggen av og til, sånn som gutta, sier en lattermild Jeanett Olsen, som ble ansatt i Visinor i juni 2020.
– Det er både menn og damer som stopper opp og spør. Som regel blir de positivt overraska. Jeg har faktisk kun opplevd å få positive reaksjoner. Mange synes nok det er gøy å se at jenter også kan gjøre en sånn type jobb, sier Jeanett.
– Hvis du hadde sagt til meg da jeg var 16 år at jeg skulle jobbe i anleggsbransjen nå, ville jeg trodd du var gal, sa Kristin Larsen lett humrende da vi møtte henne like før hun tok fagprøven i fjell- og bergverksfaget sommeren 2020. Hun har nå vært i bedriften i tre og et halvt år og fungerer som arbeidsleder på tunnelsikringsprosjektet. Hun stortrives i jobben.
– Det er nye utfordringer hele tida. Alle jobber er forskjellige, og ingen dager er like. Vi får reist mye rundt og jobben er både spennende og krevende. Jeanett er foreløpig i en opplæringsfase, men hun er med på det meste, og vi trives godt sammen. Jeg bruker like mye tid med henne som jeg gjør med familie og venner, så det er jo en fordel at samarbeidet fungerer, smiler hun.
FJELLSIKRING: Jeanett og Kristin sikrer fjellveggene på utsiden av Haumyrheitunnelen i Kristiansand med bolter og nett. (Foto: Runar F. Daler).
Hest og hår
Kristin og Jeanett har mer til felles enn at de er kvinner i et mannsdominert yrke. Begge har nemlig hatt en uvanlig inngang til bransjen. Kristin har alltid vært interessert i hester, og tok derfor fagbrev i hestefaget. Hun fant imidlertid ut at det ikke var det hun ville arbeide med.
– Det å jobbe med hest er mer en livsstil enn en vanlig jobb. Det er heller ikke mange jobber å få, fortalte hun til Anleggsmaskinen i fjor sommer. Hun hadde lyst til å jobbe ute, produsere og gjøre noe fysisk. Anleggsbransjen var da nærliggende, selv om hun ikke visste noe særlig om bransjen før hun begynte i Visinor.
Jeanett, på sin side, hadde fagbrev i frisørfaget før hun i stedet valgte anleggsbransjen og fjellsikring.
– Jeg trengte litt endring – et miljøskifte – etter å ha jobbet som frisør i sju-åtte år. Jeg har alltid hatt lyst til å prøve meg i anleggsbransjen, men aldri turt det før nå, forteller hun åpenhjertig. For et drøyt år siden ble hun ferdig utdannet byggingeniør, med hovedfokus på betongrehabilitering. Likevel hadde hun lyst til å jobbe ute i produksjonen med fjellsikring i Visinor.
– Jeg ble ansatt som anleggsarbeider, med en langsiktig plan om at jeg skal inn på kontoret og jobbe med betongrehabilitering etter hvert. Jeg har blitt tatt svært godt imot her i Visinor, og jeg trives veldig godt, sier hun.
VÅTT OG KALDT: Det kan være både kaldt og vått i liften. Her ser det nesten ut som de står midt i vannspruten, men bildet lyver litt. De har imidlertid stått og boret midt i denne «fossen» litt tidligere i prosjektet. Heldigvis får de tørka seg og skifta klær inne i brakka. (Foto: Runar F. Daler).
Latter og tårer
Man skal verken være redd for høyder, kulde, vann eller tunge løft når man jobber med fjellsikring. På tunnelsikringsprosjektet utenfor Kristiansand er Kristin, Jeanett og de andre litt ekstra uheldige, ettersom det fosser ut vann fra fjellveggen – og det må bores og festes nett også der.
– Det kan bli litt kaldt i liften. Og ganske vått av og til, som her. Stort sett er det bare å kle seg godt, så går det helt fint. Bak oss her kommer det en del vann ut av fjellsprekk, og vi har jo måttet bore der også. Vi har jo regntøy selvfølgelig, men akkurat der holder ikke det. Heldigvis får vi tørka oss inne brakka. Der er det aggregat og mulighet for varme og tøybytte, forteller Jeanett.
– Man kan jo nesten ikke gjøre annet enn å le. Eller, man kan grine litt innimellom også. Vi gjør begge deler, men vi ler mest. Det er klart det er tøft av og til, men når vi er ferdig med det så er vi desto mer fornøyd. Jo vanskeligere og tyngre det er, jo mer stolte er vi når vi har klart det, sier Kristin. Hun forteller at noen oppgaver krever at begge er i liften, som for eksempel når de monterer nett. Ellers er ofte én av dem i liften, som når de borer, mens én hjelper til på bakken og sørger for at hun i kurven har det hun trenger.
POSITIVT MED KVINNER: – Det å få damer inn i dette yrket er veldig positivt. Det gjør noe med miljøet og holdningene. Men vi er ikke ute etter å bruke damer som frontfigurer. Vi er opptatt av å få inn gode folk og vi ser derfor først og fremst på interesse og holdninger. Det sier Bengt-Ole Normann, prosjektleder i Visinor. (Foto: Runar F. Daler).
Smarte jenter
– Hvorfor er egentlig de to kvinnelige fjellsikrerne på samme skift? Er det bevisst fra bedriftens side?
– Nei, det er faktisk ganske tilfeldig at de havnet på samme skift. De jobber på det som er Norges høyeste fjellsikringslift; en Wumag 61, med arbeidshøyde på 61 meter. Kristin hadde to års erfaring med den fra før, og det passet bra at hun tok opplærlingen med Jeanett. Det var overhodet ikke fokus på at de skulle være eget jentelag, men det har vist seg å fungere utrolig bra. De jobber 14 dager på og 14 dager av, og samarbeider bra og trives godt sammen. Samholdet mellom de to vil vi derfor ikke bryte. Det sier Bengt-Ole Normann, prosjektleder i Visinor. Bedriften er underentreprenør av BS Graveserivce, som igjen er underentreprenør av Kruse Smith på tunnelprosjektet.
– Det å få damer inn i dette yrket er veldig positivt. Det gjør noe med miljøet og holdningene. Men vi er ikke ute etter å bruke damer som frontfigurer. Vi er opptatt av å få inn gode folk og vi ser derfor først og fremst på interesse og holdninger. Dette er et tungt yrke, og det meste må læres uansett. Om det er dame eller mann er ikke så viktig. Når det er sagt, så viser det seg faktisk at jentene ofte tenker litt smartere enn gutta. De bruker hodet, finner løsninger og lærer seg smarte metoder for å gjøre ting enklere. Selv de gamle, rutinerte gubbene kan lære litt av disse unge damene, sier han fornøyd.
INGEN DULLING, TAKK: Kristin og Jeanett har det gøy på jobben, men legger ikke skjul på at arbeidet kan være tøft. Likevel vil de ikke bli satt i bås fordi de er jenter. De ønsker ingen spesielle fordeler og vil ikke bli varta opp eller dulla med. (Foto: Runar F. Daler).
Vil ikke bli dullet med
Jenteskiftet med Kristin og Jeanett vil dermed høyt sannsynlig fortsette, fra prosjekt til prosjekt, i lang tid fremover. Helt til Jeanett, som altså er utdannet byggingeniør, kanskje finner veien inn på et kontor etter hvert. Men det er ikke utenkelig at hun tar fagbrev i fjell- og bergverksfaget først.
– Jeg har en langsiktig plan om å jobbe som byggingeniør med betongrehabilitering. Jeg valgte å jobbe ute som fjellsikrer først for å få best mulig innsikt i det jeg skal jobbe med senere. Skal jeg bli en flink ingeniør, bør jeg vite hva som foregår ute. Jeg regner med å jobbe et par år ute, og jeg har også vært inne på tanken om å ta et fagbrev. Jeg trives overraskende godt med det jeg gjør nå, men utdannelsen har kosta blod, svette og tårer, så hvis jeg kan kombinere den med denne jobben, så ville det vært perfekt, sier Jeanett, som i likhet med Kristin ikke vil ha noen spesialbehandling fordi de er jenter.
– Vi vil ikke bli satt i bås fordi vi er jenter. Det er tungt arbeid, men det gir meg mye, og jeg ønsker ingen spesielle fordeler fordi jeg er jente, slår hun fast.
– Nei, vi trenger ikke å bli varta opp eller dulla med, stemmer Kristin i.
– Det er klart at ideelt sett kunne det kanskje vært en egen jentegarderobe, for eksempel, men det er overhodet ikke noe problem. Vi har jo valgt dette yrket. Vi hadde ikke regnet med å kunne få jobbe med andre jenter i det hele tatt, avslutter hun.
STØV: Det blir en del støv når man borer i fjellet. Ansiktsmasker er da et «must». (Foto: Runar F. Daler).