Kristin Larsen (24) har alltid vært ei «hestejente» og har fagbrev i hestefaget. Nå har hun byttet ut tøylene med fjellboremaskin. Like før sommeren tok hun fagprøve i fjell- og bergverksfaget på et fjellsikringsprosjekt i Lillesand.
Det er litt av et karrierebytte Kristin Larsen har vært gjennom. På hestefaglinja var det én gutt blant 30 jenter, mens i fjellsikrings- og betongrehabiliteringsbedriften Visinor AS, der hun i skrivende stund er lærling i fjell- og bergverksfaget, er hun én av kun to jenter ute i produksjonen, blant over 100 ansatte.
– Det er klart det var et stort sprang, og det var jo litt spesielt. Men det er ikke noe problem å være jente i et mannsdominert yrke som dette. Menn fyrer seg litt oftere og lettere opp, men så blir de også fortere ferdig med det. Det er faktisk litt mer drama i guttegjengen på jobb enn jeg hadde trodd, men det er ikke så mye tisking og hvisking som jenter ofte driver med, forteller hun.
– Til å begynne med var det litt uvant at det sjelden er en jentegarderobe tilgjengelig, men man venner seg fort til det. Jeg tror faktisk gutta ofte blir mer brydd enn meg, smiler Kristin.
FAGPRØVE: Kristin Larsen tar fagprøven i fjell- og bergverksfaget på et fjellsikringsprosjekt utenfor Lillesand. (Foto: Runar F. Daler).
Fagprøven
Vi møter den særdeles blide lærlingen på et fjellsikringsprosjekt utenfor Lillesand, der hun tar fagprøven i fjell- og bergverksfaget. Hun skulle egentlig gått fire år som lærling, men fikk godskrevet en del tid, og har gått litt under tre år før hun nå tar fagprøven. Rett bak kontor- og lagerbygningen til ASKO Agder skal det etableres ladestasjoner for trucker, og fjellskjæringen må dermed sikres med bolter og nett. Når vi kommer på besøk, står Kristin oppe i en lift og er travelt opptatt med knemateren og borer dype hull inn i fjellveggen.
– Det er jo litt artig når man først skal ta fagprøve at det er en reell jobb, sier hun fornøyd. Det er to lærlinger fra Visinor på prosjektet, som begge tar fagprøven over tre dager.
– Da sensorene fra prøvenemda var innom her i går, var vi allerede godt i gang med jobben. Vi gjorde en grundig rensk først, hvor vi sto med spett og fjerna alt som kunne komme til å løsne under boringa. Det er alfa og omega å sikre anleggsplassen på den måten, sier hun.
– Hullene til sikringsbolter skal være fra 2,4 til 4 meter dype, avhengig av hvor langt det er inn til godt fjell. Regelen er at bolten skal én meter inn i fast fjell. Geologene har merket av lengdene på forhånd, men vi kan ikke følge det slavisk. Det hender vi må lengre inn hvis vi møter på en sleppe når vi borer. Det kjenner man på motstanden, og man hører at boret går i en annen takt.
Dysleksi
Vi tar det hele fra begynnelsen. Kristin, som er født og oppvokst i Homborsund utenfor Grimstad, var lenge innstilt på å jobbe med hester.
– Hvis du hadde sagt til meg da jeg var 16 år at jeg skulle jobbe i anleggsbransjen nå, ville jeg trodd du var gal, sier hun og ler.
– Jeg har jo alltid vært ei hestejente. Da jeg fikk være med i stallen som seksåring, ble jeg bare helt hekta. Etter ungdomskolen hadde jeg veldig lyst til å komme meg vekk fra den lille bygda. Jeg var veldig skolelei, mye fordi jeg alltid har slitt med dysleksi, og var derfor på utkikk etter noe mer praktisk å gjøre. Dermed flytta jeg til Lyngdal og tok hestefag på KVS (Kristen videregående skole) Lyngdal. Etter to år i lære, som jeg hovedsakelig gjennomførte på verdens skjønneste lille stall, Stall Siring i Arendal, ble jeg hestefaglært, forteller hun.
«HEST ER BEST»: Hun har vært en hestejente siden hun var seks år gammel, og har tatt fagbrev i hestefaget, men hun valgte likevel en annen karrierevei. (Privat foto).
Ikke hest likevel
Det viste seg imidlertid ganske snart at arbeidsfremtiden til Kristin ikke skulle involvere hest.
– Altså, det å jobbe med hest er mer en livsstil enn en vanlig jobb. Det er heller ikke mange jobber å få. Jeg er veldig opptatt av dyrenes ve og vel og ønsket kun å arbeide et sted der jeg kan stå inne for absolutt alt som skjer. Dessuten tjener man dårlig og må jobbe veldig mye, forklarer hun.
– Jeg har likevel ikke slutta helt med hest. Helt fram til i fjor har jeg drevet med litt trening av hester på fritiden. Etter hvert har det blitt såpass mye jobb i Visinor at jeg ikke har hatt tid til det. Jeg håper jeg kan ta det litt opp igjen senere en gang.
Visste knapt hva en skiftenøkkel var
– Hvordan har det seg at du endte opp med å jobbe i anleggsbransjen, med fjellsikring?
– Jeg hadde lyst til å jobbe ute, produsere, gjøre noe fysisk. Anleggsbransjen var derfor noe jeg vurderte, og da jeg leste at Visinor var godkjent opplæringsbedrift, så sendte jeg en søknad, forteller hun.
– På intervjuet var jeg åpen om at jeg ikke kunne noen ting om bransjen; jeg visste knapt hva en skiftenøkkel var. Men jeg var mer enn villig til å gjøre en skikkelig innsats. Det at jeg hadde jobbet med hest og landbruk scoret jeg nok litt på. De visste at jeg var vant til å jobbe mye, for hestene trenger jo mat og stell uansett om man er sjuk eller har en dårlig dag. De var dessuten på utkikk etter en lærling, og de ville gjerne ha inn ei jente.
– Det er altså ganske tilfeldig at jeg endte opp med akkurat dette, men jeg trives veldig godt og gleder meg stort sett til hver eneste dag på jobb, sier hun oppriktig.
SKRYT: Både opplæringskonsulent i OKAB, Trond Holm (til venstre), og faglig leder i Visinor, Sindre Linstad, omtaler Kristin i svært rosende ordelag. (Foto: Runar F. Daler).
Dyktig
Fjell- og bergverkslærlingen har vist seg å være meget dyktig i jobben. Hun fikk tidlig prøve seg som bas, og hun har fått betalt lastebillappen av arbeidsgiver.
– Jeg hadde vel vært her i bare tre-fire måneder da jeg ble bas første gang. Det var på en bitteliten renskejobb, hvor masse tunge steiner måtte bæres manuelt. Det var utfordrende, da det var så lavt under taket at det nesten ikke var mulig å stå oppreist. Et par av basene fikk derfor vondt i ryggen, og dermed fikk jeg overta, som ikke var så høy. Senere har jeg fått lov å være bas på flere prosjekter, forteller hun engasjert.
– Det med lastebillappen var av praktiske hensyn. Jeg jobber vanligvis med en lift som er fastmontert på lastebil. Det er en kollega som vanligvis kjører den bilen, men som bruker av bilen er det jo en fordel at også jeg kan kjøre den. Vi har også fått en egen containerbil, som det er praktisk at jeg kan kjøre. Etter at jeg fikk lastebillappen åpnet det en helt ny verden for meg på jobb, sier hun og smiler fornøyd.
Gutta kan lære av jentene
Faglig leder i Visinor, Sindre Linstad, som selv ble ansatt som klatrer i firmaet i 2013, legger ikke skjul på at de er fornøyde med Kristin.
– Jeg har et meget godt samarbeid med Kristin, og hun har vært svært dyktig fra første stund. Hun er veldig flink til å se for seg hvordan jobben skal gjøres, og hun er flink til å utføre etter planen. Hun har kontroll, hun er bestemt, og selv om hun er jente, så lar hun seg på ingen måte herse med av mannfolka i firmaet. Hun blir virkelig satt pris på her, sier Sindre.
– Vi er i ferd med å ansette flere nå, og vi håper da å få inn flere damer fordi det er positivt for arbeidsmiljøet. Og selv om yrket er fysisk, trenger man ikke være så sterk, for man finner som regel teknikker og metoder som fungerer. Det er faktisk mer belastningsskader blant menn enn damer, og mange menn har nok litt å lære av damene når det gjelder å utføre jobben på en effektiv og fornuftig måte.
JENTA I RØYKEN: Da hun begynte i bransjen visste hun knapt hva skiftenøkkel var. Nå er hun allerede en dreven og dyktig fjellborer. (Foto: Runar F. Daler).
Lærevillig
Trond Holm, opplæringskonsulent i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) bekrefter at Kristin er en dyktig lærling.
– Hun har god kontroll på det hun skal kunne, og hun setter seg inn i det aller meste på egen hånd. Hun er meget lærevillig, og hun gir seg ikke før hun får det til, sier han.
– Jenter er generelt flinke til å dokumentere i læreprotalen det de gjør, og Kristin er ikke noe unntak. Enkelte lærlinger dokumenterer aldri noe som helst, og da kan vi jo heller ikke melde dem opp til fagprøve. Det kreves ikke mye, bare litt enkel tekst, og det er også mulig å legge inn bilder. Kristin klarer dette helt utmerket, selv om hun har dysleksi. Jeg er overbevist om at Kristin blir en dyktig fagarbeider som Visinor vil få mye glede av fremover, avslutter han.
Kristin Larsen besto fagprøven i fjell og bergverksfaget 28. mai.