I fjor ble Anders Glørstad (36) i Hitra Anleggsservice AS utbrent. Han gikk på en «pansersmell», og greide ikke gå på jobb på tre måneder. Flinke medarbeidere holdt bedriften gående uten ham. Nå har han fått en erfaren offiser med seg som daglig leder bedriften han eier. Ett lite spørsmål har blitt spesielt viktig.
HITRA: – Det blir jo sånn. Kunder og ansatte, alle er vant til at man tar telefonen. Man gjør seg tilgjengelig 24-7. Det gjør også at man aldri har fri.
Anders Glørstad (36) er en stor og røslig kar. En seriøs representant for bransjen, og en solid forgrunnsfigur i Hitra Anleggsservice AS.
Som oss andre er også han bare et menneske, med grenser for hvor mye stress man kan ta. Glørstad oppdaget den grensen i fjor vinter.
Gikk på en smell
BEFARING: Her skal det bli et boligfelt på Frøya, med havet og skjærgården som nærmeste nabo. (Foto: Jørn Søderholm)
Boretårn på gravemaskin er fleksibelt og fint. (Foto: Jørn Søderholm)
– Det var mandagen etter vinterferien, og jeg skulle dra på jobb. Men jeg fikk ikke opp veska med den bærbare pcen. Den sto der på gulvet i gangen. Men jeg greide ikke løfte den, eller åpne døra for å dra på jobb. Da gikk jeg på en smell.
– Det var litt av en ørefik – eller «ørtæv» – å få?
– Ja, det var en panserørtæv. Jeg hadde fryktet det en stund. Man stresser på, og klemmer til det man klarer. Det er en ond sirkel: Jo mer man klemmer til, jo mer må man klemme til enda mer. Det går bra i hverdagene. Det er når man roer ned at det smeller. Man vet jo at det er sånn. Da blir man litt redd for å roe ned også. Dette skjedde etter vinterferien. Da hadde det vært noen rolige dager, med et annet fokus. Og da sa det stopp, forteller han.
Tre måneder borte
LÆRERIKT: Anders Glørstad gikk på en smell. (Foto: Jørn Søderholm)
Det tok tre måneder før Anders Glørstad kom seg på jobb igjen i bedriften han eier og driver.
Det skulle vise seg at bedriften klarte seg helt fint uten ham i den tiden, takket være flinke folk som vet hva de gjør. Mer om det om litt.
Han begynte fast i bedriften for 20 år siden, i år 2000. Da hadde han droppet ut av videregående skole etter én måned, og skulle bare kjøre gravemaskin. Far Jarle Glørstad var sjef i bedriften. Den grunnla han i 1965, og gjorde til AS i 92. Anders´ to brødre Christoffer og Torgeir var også med.
Fra 2006 begynte rollene å endre seg.
– Jeg tok mer og mer kontroll. Samtidig flyttet begge brødrene mine til byen. Da ble det til slutt alt på meg. I 2011 tok jeg over alle aksjene i firmaet, forteller han.
Menig maskinfører
Far Jarle Glørstad (75) er fortsatt aktivt med i bedriften, som menig maskinfører. Han tok i bruk en ny maskin for syv år siden.
ERFARING: Jarle Glørstad (75) er fortsatt med. Denne nye Volvoen tok han i bruk i våres. Hans andre maskin med GPS, og den første med tiltrotator. – De har ikke fått noe å flire av ennå, humrer han. (Foto: Jørn Søderholm)
FIRMABIL: Andre har navn og telefonnummer på firmabilen. Jarle Glørstad kjører en Vito med dette på døra. (Foto: Jørn Søderholm)
OPPDATERT: Hitra Anleggservice AS har en oppdatert maskin- og redskapspark. Jarle Glørstad holder skuffa på trygg avstand mens Harald Thorsåshaugen gjør sine oppmålinger med GPS-en. (Foto: Jørn Søderholm)
Da var planen å kjøre den «ut» i fem år, og så gi seg som pensjonist. Sånn ble et ikke. Siden i vår har Jarle kusket en flunke ny Volvo 300. GPS og maskinstyring begynte han med i den forrige maskinen.
På denne nye har han for første gang fått lære seg å kjøre med tiltrotator.
– Det har blitt mange maskiner. Det begynte med en traktorgraver. Så ble det en Ford. Siden beltemaskin og hjulmaskin. Ritchie, Åkerman. Cat, og Volvo i senere tid. Det var nok mange som gledet seg til å se at jeg skulle kjøre med tiltrotator. De har ikke fått noe å flire av ennå, humrer Jarle.
Da Anders begynte i firmaet var de bare fire: Jarle og hans tre sønner. Etter at Anders tok over firmaet har det vokst litt i rykk og napp. I 2009-10 begynte det å ta av for alvor.
Blitt attraktiv arbeidsplass
– Vi fikk mye tillit av lokale utbyggere og kommunene, som tok oss med på oppdrag. Det har aldri vært noen intensjon om å vokse og bli stor. Det har bare blitt sånn. Vi har blitt en attraktiv arbeidsplass. Det kommer mye folk som spør om jobb. Det er ikke ofte vi må søke. Da er det lettere å vokse, sier han.
«Hva ville du gjort selv?»
Anders Glørstads viktigste spørsmål til medarbeidere som ber om avgjørelse
I dag teller arbeidsstokken 33 personer. Utstyrsparken er godt oppdatert, og består blant annet av 17 gravemaskiner, tre lastebiler, en dumper, to valser og fire hjullastere.
Alt av gravemaskiner er utstyrt med maskinstyring i toppklasse. Den maskinstyringen er en viktig faktor for at arbeidet skal flyte godt i bedriften. Den gjør det nemlig lettere for de ansatte å vite hva man skal gjøre, uten å måtte ringe sjefen for å spørre.
To av gravemaskinene er utstyrt med AMV boretårn, fullt integrert med GPS og maskinstyring.
Startet viktig prosess
Smellen Anders gikk på i fjor vår startet en viktig prosess, i både ham selv og i bedriften. Han skjønte først ikke hva som foregikk. Han kom seg til en lege, og snakket med mange venner, både med og uten lignende erfaringer.
Han skjønte at det ikke var annet å gjøre enn å ta det med ro. «Medisinen» var ikke en pille eller en sprøyte. Det var vanskeligere enn som så: Han måtte slakke opp, og ta det med ro.
– Det blir en livsstil, dette her. Nå skal jeg endre livsstilen jeg har hatt i så mange år. Det blir ikke lett, men jeg har veldig stor tro på det, sier han.
Nøkkelen ligger i å overlate mer av kontrollen til andre. Da han ble syk var det prosjektleder Sindre Kvakland og søster Ann Kristin Glørstad på kontoret som tok kontrollen.
Anders selv måtte bare sitte å se på at bedriften suste videre.
Gikk veldig bra
– Noen prosjekter ble litt utsatt. Men det gikk veldig bra! Jeg så at folk tok et enormt ansvar. Der man tidligere ville ringt meg, så ringte man nå i stedet en annen. Eller man fant ut av det selv.
– Kom det som en overraskelse på deg? At du ikke var uunnværlig?
– Nei… Men kanskje på de andre. Det var vant til å ringe meg så snart de lurte på noe. Man sa «ring Anders», uansett hva det gjaldt.
Han har funnet sitt eget lille nøkkelspørsmål som ofte løser mye: «Hva ville du gjort selv?» Da viser det seg at folk oftest egentlig har svaret selv, og bare søker en bekreftelse.
– Jeg må ta 100 prosent avgjørelser hver dag. 70 prosent av dem er sikkert noenlunde rett. 30 er i større eller mindre grad feil. Men de må tas uansett. Jo flere avgjørelser du tar, jo mindre feil blir det etterhvert. Det prøver vi å få også de andre i bedriften til å tenke. Det er lov å gjøre feil. Men helst ikke gjør den samme feilen to, tre og fire ganger.
Overlater kontroll
Det samme gjelder ham selv. Anders Glørstad har ingen planer om å kjøre seg selv på en pansersmell flere ganger.
I stedet overlater han enda mer av kontrollen til andre. Nærmere bestemt Tor Magne Langbø (54). Han begynte Hitra Anleggsservice AS i juni, i en stilling som daglig leder.
SJEFENE: Anders Glørstad og nyansatt daglig leder Tor Martin Langbø. (Foto: Jørn Søderholm)
Han er en erfaren kar, med blant annet mange års erfaring fra arbeid som offiser i Forsvaret. De siste årene har han vært kommunalsjef i Hitra kommune, med ansvar for drift og vedlikehold. Der har de to med andre ord møttes på hver sin side av bordet, og skal nå jobbe sammen.
– Jeg er nok ikke rette mann til å sprenge og kjøre maskin. Men jeg håper jeg skal kunne bidra med styrke innenfor ledelse og struktur, sier Langbø.
Om han ikke anser seg som den beste maskinføreren, så er han heller ingen utpreget kontorets mann. Med årelang erfaring fra militær virksomhet har han god erfaring med å lede folk ute i felt, og han tar gjerne et tak der det behøves. Allerede den første uken på jobben var han ute og bidro med arbeidskraft til å legge 1000 kvadratmeter ferdigplen.
Fokusere som prosjektleder
– Hva skal du gjøre da, Anders? Fiske?
– He he, nei, ikke så mye av det. Jeg skal fokusere min innsats som prosjektleder. Innen jul skal vi ha funnet ut av strukturen mellom oss. Tor Magne skal jobbe der han er best. Det kan hende det er naturlig at jeg tar noen av daglig leder-oppgavene, og kan hende han kan bidra som prosjektleder, sier Glørstad.
Det handler om å finne fram til det som fungerer best.
Faste mandagsmøter
– Vi skal unngå å være for personhavhengig. Det skal være business as usual fra Hitra Anleggsservice, uansett hvem som gjør det. Jobben skal ikke være avhengig av enkelpersoner, sier Tor Magne Langbø.
Et av de første grepene han gjorde på jobb i selskapet var å innføre faste mandagsmøter. Allerede i løpet av den første måneden gjorde mandagsmøtene forskjell. Spesielt i pågangen på Anders´ mobiltelefon.
– Stor forskjell! Mandagsmøtene har gjort oss bedre på planlegging. Den blir litt halvveis når presset øker i administrasjonen, det vet de fleste. Vi har merket det over lang tid. Telefonen har eksplodert utover mandagen. Det er i stor grad fordi folk ikke har visst hva de skal gjøre og hvor de skal jobbe. Nå har det blitt nesten helt stille på telefonen. Folk vet!
Anders Glørstad smiler fornøyd, og holder telefonen opp som et lite trofé.
Mandagsmøtet starter egentlig allerede fredag, med et internt møte i administrasjonen. Man oppdaterer hverandre og får kontroll på aktivitet kommende uke. Hvordan ligger man an med fremdrift, folk og sånt.
Går gjennom prosjekter
– Da er vi godt forberedt til mandagsmøtet. Alle ansatte som ikke møter direkte på prosjekt møter til mandagsmøte. Her går vi gjennom prosjekter over en kaffekopp, sier Glørstad.
For offiser og daglig leder Langbø er det viktig å dyrke «Vi» i bedriften.
– Alle bør vite mer om det som foregår enn akkurat det man gjør selv. Alle ansatte er en del av organisasjonen. Vi skal se hverandre i øya. VI-filosofien er viktig. Alle skal bli sett, alle er en del av det vi gjør. Alle skal ta eierskap. De som er ute skal se og vite hvor vi er på fremdrift. Kommer det noen fra oppdragsgiver og spør, så skal alle på jobben kunne si hvordan vi ligger an. Det handler om å løfte blikket, sier Langbø.
– Og løfte stolheten. Hvis man får spørsmål fra noen om hva man holder på med, så holder det ikke å si at «jeg holder på å grave». Man skal se hva vi gjør. Vi trygger vanntilførselen til folk. Vi ordner avløpsanlegget ditt. Vi gir deg vei. Fiber, strøm. Gravinga er bare en del av det. Vi må løfte blikket, og bli flinkere til å være stolt av det vi gjør og det vi kan. Det er viktig for både vår bedrift og for hele bransjen, sier Glørstad.
Skiferbrudd
Hitra Anleggsservice AS har flere bein å stå på enn «bare» den vanlige anleggsdriften. Siden 2013 har selskapet drevet et skiferbrudd i Snillfjord, ca midt mellom Hitra og Orkdal.
Her hentes det ut skifer som markedsføres under eget navn: Sætergård.
SKIFER: Sætergård Skifer har blitt brukt både lokalt på Hitra og Frøya, og til prosjekter landet rundt. Flere «sherpatrapper» har blitt bygget med skifer herfra, blant annet i Lofoten. (Foto: Jørn Søderholm)
BRUDD: Dette skiferbruddet har Hitra Anleggsservice drevet i Snillfjord siden 2013. (Foto: Jørn Søderholm)
KNUSING: Vrakstein fra produksjonen knuses og selges som pukk av høy kvalitet. (Foto: Jørn Søderholm)
KNUSING: Vrakstein fra produksjonen knuses og selges som pukk av høy kvalitet. (Foto: Jørn Søderholm)
Vrakstein fra den produksjonen knuses og selges som pukk av høy kvalitet. Den er blant annet godkjent som tilslag i både betong og asfalt.
Første vinter med brøyting
Denne vinteren går selskapet inn i sin første sesong med brøyting, på en nysignert UE-kontrakt med Mesta.
Her skal de brøyte hele Hitra og Frøya med bil, og noe rydding med maskin. Fra før har de kontrakt med kommunen om rydding med maskin.
Her håper Glørstad å kunne ta ut en synergieffekt, ved at brøytebilene bare kjører vei mens maskiner rydder kryss og rundkjøringer. At bilene skal slippe å stoppe håper han skal gi mer effektiv drift. Men kvaliteten i brøytingen er absolutt viktigst.
– Vi skal høre null klager i butikken. Når vi først skal gjøre dette, så skal vi gjøre det skikkelig. Brøyting er et utstillingsvindu for oss som entreprenør. Alle har en mening om brøytingen. Spesielt i et lokalmiljø som her, sier Anders Glørstad.