To kunstgressbaner fra 2014, med «pad» under gressmatta. På grunn av dårlig drenering er banen ubrukelig i regnvær, og dekket er fullt av ujevnheter og groper. Kommunen saksøkte både entreprenør, konsulent og leverandør. Nå har alle rettsinstanser, inkludert Høyesterett, blankt frifunnet Heldal Entreprenør AS for dårlig grunnarbeid.
LILLESAND: Er 0-32 riktig masse å bruke som øverste lag på en kunstgressbane med «pad»?
Eller er den for fin? Hvem burde i så fall skjønt det, og sagt stopp?
Det er sentrale spørsmål i denne saken.
– Et lass veigrus 0-32 havnet i Høyesterett. Denne saken gjør det igjen klart for bransjen hvor viktig små opplysninger kan være, og hvor viktig det er å levere akkurat det som står i beskrivelsen.
Det sier Bjørn Heldal i Heldal Entreprenør AS i Lillesand.
Firmaet han grunnla og har brukt 40 år av sitt liv på å bygge opp har de siste tre årene stått i en strevsom rettstvist med Lillesand kommune.
Finstoffinnhold
Til slutt var et spørsmål om finstoffinnholdet i levert veigrus avgjørende. Prosjekterende og byggeleder Cowi hadde beskrevet «godkjent veigrus» som øverste lag.
– Godkjent veigrus inneholder åtte prosent finstoff. Den vi leverte inneholdt fire prosent, sier Heldal.
Heldal har et eget masseuttak, og leverer normalt egne masser til jobber som dette. Her fikk den erfarne entreprenøren «varsling» fra en litt dårlig magefølelse underveis i jobben, og valgte i stedet å kjøpe veldokumentert masse i toppklasse fra Landvik pukkverk.
Det kostet flere hundre tusen kroner ekstra, men ga en dokumentasjon på siktekurve som var god å ha i rettsprosessen.
Men denne saken er også mer komplisert enn noen prosent finstoff til eller fra. Kunstgressbanene i Lillesand har vært gjenstand for et fenomen som berører mange flere kunstgressbaner i landet. Spesielt baner bygget med en såkalt «pad» under gressdekket.
Mens det har vært stor oppmerksom på granulat som et avfalls- og miljøproblem har det vært mindre fokus på «paden» og problemer som har foregått under gressdekket.
Dempende underlag
«Paden» er et lag med skumplast som ligger mellom øverste lag grus og selve gressmatta på toppen. Den ser ut som et gigantisk liggeunderlag, og er da også der for å gi et skånsomt og dempende underlag til små og store kropper som løper, faller og hiver seg overende i fotballens hete.
Tenk deg at du hiver et liggeunderlag ut på vannet. Hva skjer da? Jo, det flyter. Med ganske solid oppdrift. Tenk deg så at liggerunderlaget ligger på et ikke særlig godt drenert grusdekke. Gressdekket ligger støtt og pent oppå – så lenge det er tørt. Men hva skjer når regnet flommer og underlaget ikke greier å drenere unna fort nok?
Jo, det flyter.
– Vannet blir liggende. Banen greier ikke å drenere vertikalt fort nok. Vannet stopper på grusen og gir oppdrift i paden. Når man trår på den får man vann i bevegelse. Finstoffet beveger seg, og det dannes dumper og groper overalt på dekket. Mange baner har blitt bygget på den samme måten siden 2012, sier advokat Lars Gunnar Nag i advokatfirmaet Interjuris.
Han representert Heldal Entreprenør AS helt siden saken startet med en stevning for tingretten i 2017.
Saksøkte tre parter
Da hadde Lillesand kommune sett seg lei på problemene med de to kunstgressbanene de brukte mye penger på i 2014. Kommunen valgte å saksøke tre parter samtidig: Cowi som prosjekterende, Heldal Entreprenør som utførende og Unisport AS som leverandør av pad og gressmatte.
De tre hadde ingen forbindelse seg imellom. Rettsprosessen foregikk i prinsippet som tre separate løp, med tre saksøkte. Det bidro til at den ble stor i både saksomkostninger og penger.
For Heldal Entreprenør AS ble det en ekstra «tvist i tvisten» at Cowi hevdet feilen lå hos entreprenøren, som de mente ikke hadde levert etter beskrivelsen.
– Fasiten er at Heldal kjøpte veigrus av leverandør i Grimstad. Han visste at de leverer godkjent masse. Det har vært diskusjoner om beskrivelsen gir strengere krav enn godkjent. Konkurransegrunnlaget ga ikke grunnlag for å forstå at man skulle levert noe annet. Lagmannsretten sier Cowi burde definert tydeligere krav til massen, og satt en nominell maksimal finstoffandel. Det har blitt definert tydeligere krav til finstoffinnhold i senere prosjekter, sier Nag.
Bistand fra If
Han og selskapet hadde If med med gjennom hele prosessen, gjennom rammeavtalen MEF har med If for sine medlemmer.
Den avtalen og bistanden er både advokaten og Heldal svært fornøyd med.
– Veldig positivt og veldig god hjelp! Det er viktig å få fram. Det har vært veldig trygt å ha If med. Det var krevende å stå i den saken, i tillegg til alt annet vi jobber med. At If var med gjorde det lettere for oss å holde rett fokus. Nå har vi fått prøve ut den delen av medlemstilbudet. Ifs folk viste seg veldig profesjonelle, med en utrolig evne til å sette seg inn i vår situasjon og saken generelt.
Det sier Gunhild Heldal. Hun var partsrepresentant for Heldal Entreprenør, og er Bjørn Heldals datter. Bistanden fra If besto i advokathjelp fra konsernjuridisk avdeling i selskapet.
– De fulgte hele saken og prosessen. De satt veldig tett på, og var veldig bevisst både på prosessrisiko og de store saksomkostningene som påløp. Dette gjorde også at If bidro når vi prøvde å gi forlikstilbud for å avslutte saken, sier advokat Lars Gunnar Nag.
Frikjent
Heldal ble frikjent for ansvar både ved tingrettens behandling i oktober 2018 og i lagmannsretten i desember 2019. I første instans ble også Cowi frifunnet, men i lagmannsretten dømt som erstatningsansvarlig. Konsulentselskapet anket til Høyesterett mot Lillesand kommunen, mens kommunen anket til Høyesterett mot Heldal.
I april i år avviste Høyesterett ankene, og dommen fra lagmannsrett blir stående.
Dårlig drenering
I lagmannsrettens dom framgår det klart og tydelig at problemene med kunstgressbanen skriver seg fra dårlig drenering i grusen under paden. Årsaken ligger i for tett masse, med for høyt finstoffinnhold.
Men beskrivelsen av massen fra konsulentens side er så vag og uklar at ansvaret for feilen ligger der. Ikke hos entreprenøren.
– For meg som har holdt på med dette i 40 år er det bra å få vite at man er en normalt forstandig entreprenør. Det står der svart på hvitt, humrer Bjørn Heldal.
Han er glad saken nå er ferdig for hans selskap.
– Det har vært en krevende sak å stå i. Den har tatt mye fokus i hverdagen. Vi er ikke så mange i administrasjonen her.
– Hva er den viktigste lærdommen for andre du vil peke på i denne saken?
– Hvis du er i tvil om forståelse og postbeskrivelse, så sjekk opp. Det kan være lurt å benytte seg av juridisk kompetanse før en kontrakt inngås. Som et forebyggende tiltak, for best mulig forståelse av en avtale før man skriver under. Sjekk også at underleverandør har alt på stell. Og velg en dyrere løsning hvis du er i tvil, sier Heldal.
På Sørlandet
Heldal Entreprenør AS er en av de større entreprenørene på Sørlandet. Selskapet har 70 ansatte og omsetter for rundt 200 millioner pr år. Primært arbeidsområde på Sørlandet, innen infrastruktur, vei, VA og boligfelt.
Selskapets største kontrakt var med AF, for en tilførselsvei til E18 Arendal-Tvedestrand.
– Der gikk det på skinner, også høy framdrift og stort press, konstaterer Heldal.
Selskapet er nå i gang med en kontrakt på 120 millioner, der det skal legges en ny hovedvannlednign for Arendal kommune.
Selskapet ble startet av Bjørn Heldal for 40 år siden, med langtransport og renovasjon. Senere over på bygg og anlegg. I dag har Heldal et eget selskap som setter opp bygg. Selskapet drives av Bjørn, døtrene Gunhild og Mathilde og sønnen Thomas. Barnebarnet Kasper Heldal er også aktiv i selskapet, som lærling i anleggsmaskinførerfaget.