Det har vært en vanskelig sommer for Stangeland Maskin AS på Haramsøya. Driftsleder Terje Salte har ikke sett maken på over 40 år i bransjen. Daglig leder Tommy Stangeland berømmer lokale motstandere for ryddighet, men er bekymret for sikkerheten. Nå har Politiet lagt ned oppholdsforbud for uvedkommende i anleggsområdet.
HARAMSØYA: – Når demonstrantene nærmer seg og kommer inn i maskinens arbeidsområde, da begynner det å bli farlig. Da må vi stoppe og ringe politiet.
Det sier Terje Salte. Han er driftsleder for Stangeland Maskin på vindparkjobben på Haramsøya.
– Så kommer politiet, og da forsvinner demonstrantene. Eller de forsvinner før politiet kommer. Meldingene går nok rundt her. Det går rolig for seg, og har ikke vært noen direkte konfrontasjoner, sier Salte.
Rutine
Nå i august har det meste av utstyr kommet ut, og det har etablert seg en slags «rutine» på anlegget:
Demonstrantene er på plass ved oppstart om morgenen, trekker seg unna når politiet ankommer og kommer tilbake igjen når politiet forlater anlegget.
Nylig ble biler fra Stangeland hindret i å kjøre i land fra ferga, og måtte gjøre vendereis til fastlandet. En amatørvideo publisert gjennom Facebook viser person i arbeidsklær fysisk dra og dytte en demonstrant ut i veikanten foran to Stangeland-biler på vei opp anleggsveien.
Nå har politiet lagt ned et oppholdsforbud i anleggsområdet der Stangeland Maskin bygger vindpark for Zephyr, på Haramsøya utenfor Ålesund.
Hindret utbyggingen
– Bakgrunnen for forbudet er at det i lengre tid og ved flere tilfeller har vært ferdsel i og annen aktivitet som har hindret vindkraftutbyggingen. Dette har særskilt vært rettet mot anleggsvirksomheten på fjellplatået, sier politistasjonssjef Oddbjørn Solheim ved Ålesund politistasjon i en pressemelding.
Oppholdsforbudet vil ventelig gjøre arbeidet enklere for Salte og hans mannskaper.
Vi møtte Terje Salte på fergekaia i en dag i slutten av juni, i forbindelse med uttransport av en dumper.
Maskintransport med politieskorte
Flyttebilen har Salte i Stangelands egen pickup som følgebil, samt en politipatrulje som eskorte.
Demonstranter hindrer ilandkjøring på Haramsøya. Juni 2020. (Foto: Jørn Søderholm)
Demonstranter hindrer ilandkjøring på Haramsøya. Juni 2020. (Foto: Jørn Søderholm)
En stille flokk demonstranter står på fergekaia i det ferga legger til. De stiller seg på lemmen og hindrer effektivt ilandkjøringen for alle ombord i ferga.
To polititbetjenter greier etterhvert å snakke demonstrantene unna, sånn at bilene får kjørt i land. Flyttebilen med dumperen kjører i land til slutt. Da stiller demonstrantene seg på nytt i veien. Sakte, sakte får flyttebilen lirket seg opp på veien.
Siden kjører den i sakte fart i retning anlegget, med en lang hale av misfornøyde lokale innbyggere og vindkraftmotstandere etter seg.
Ingen konfrontasjoner
En ny og større gjeng demonstranter oppholder seg ved starten av anleggsveien. Karene fra Stangeland tar ingen sjanser på konfrontasjoner, parkerer ved et leid rigg- og verkstedområde nær anleggsveien.
Å kjøre dumperen opp på fjellet får vente til i morgen tidlig.
– Sånn har det vært daglig. Fra den første flyttebilen kom 18. mai til nå. Nå har vi begynt å komme litt i drift. Men vi mister 4-5 timer hver dag, sa Salte da vi snakket med ham i juni.
– Det må jo skape frustrasjoner også for arbeidsfolkene. Må du som leder «holde dem i tømmene» for å unngå konfrontasjoner?
– Nei. Det er dyktige, proffe folk. De gjør som det som er riktig. Holder seg unna. Men det er likt for alle. Vi står alle i det, hver dag. Kjenner på spenningen og adrenalinet. At vi er i en spesiell situasjon. Vi kjenner det godt. Det gjør nok de som demonstrerer også. Og politiet.
– Har du vært med på noe lignende tidligere?
– Nei, aldri. Jeg har jobbet med dette siden slutten av 70-tallet. Har aldri vært i nærheten av maken, sier Terje Salte.
Sikkerhet viktigere enn fremdrift
På hovedkontoret hjemme på Sola er daglig leder Tommy Stangeland i denne fasen mer bekymret for sikkerheten enn fremdriften på anlegget.
– Våre folk kjenner på utfordringene ved at motstandere står i veien, og gjerne legger seg midt i røysa. Man tar en skuffe, svinger rundt for å slippe, og der ligger en person i veien. Det er farlig, og en stor påkjenning for medarbeiderne som står i jobben. Sikkerheten og utryggheten er den største utfordringen, sier Stangeland.
Som daglig leder i Stangeland Maskin AS synes han det er en vanskelig situasjon, i det som skulle vært et vanlig oppdrag i et politisk behandlet og vedtatt prosjekt.
– Alle vedtak og tillatelser er på plass. Likevel blir våre folk behandlet som lovbrytere på øya. Det er vanskelig, sier han.
Lokale vs tilreisende
Stangeland og medarbeiderne på prosjektet ser et tydelig skille mellom to grupper motstandere: Lokale innbyggere som ikke vil ha turbinene i sitt lokalmiljø, og tilreisende aktivister som kjemper mot vindkraftutbygging mer generelt.
Stangeland berømmer de lokale for å opptre ryddig og greit, tross alt. I løpet av sommeren har de gått vakter for å hindre at andre skal utøve hærverk på utstyret.
– Det er fine folk som bor ute på øya, og de opptrer ryddig. De vil ikke ha det, og sier sin mening om det. De er nøye med å ikke volde skade. Vi har respekt for interessene. Men vi skal også gjøre en jobb, sier Stangeland.
Stangeland er glad for å ha en rolig og sindig kar som Terje Salte til å lede anlegget, og han er stolt over medarbeidere som opptrer profesjonelt og tålmodig.
– Hvordan preges medarbeiderne og arbeidsmiljøet av situasjonen?
Tålmodighet viktig
– Det er uvant. Det er ikke problematisk med demonstranter generelt. Men vi ser en oppførsel fra enkeltpersoner. Tålmodighet er svært viktig, og en av oppgavene de har fått på jobben. Våre folk opplever det som ubehagelig å på jobb. Det er leit å måtte stå i noe sånt. Men de takler det godt. De er tålmodige, stopper og går til sides når det trengs, sier Stangeland.
– Hva vet du pr nå om de økonomiske konsekvensene av forsinkelsene?
– Veldig lite. Vi gjør det vi må gjøre, og vi har en god dialog med oppdragsgiver, sier Tommy Stangeland.
I midten av august er det syv medarbeidere på anlegget. På det meste vil det være rundt 20, inkludert UE. Det skal bygges vei- og kabelnett til åtte turbiner.
I fjor opplevde entreprenørfirmaet Søbstad AS en lignende situasjon på Frøya i Trøndelag. Der bygget Søbstad en vindpark, og opplevde store forsinkelser som følge av demonstranter som gikk i veien for arbeidet. Også der ble det senere på sommeren lagt ned oppholdsforbud i arbeidsområdet. Etter det gikk arbeidet lettere. Søbstad AS har i sommer overlevert arbeidet til byggherre.