Fjellsikring er et fag i rivende utvikling. Fra knemater til supereffektive og HMS-vennlige rigger for boring i store høyder. Arbeidet utføres av dyktige fagfolk, med den ekstra stoltheten som ligger i et fagbrev. Nå er sjefen ikke fullt så bekymret for oppdragene framover.
(Denne artikkelen ble først publisert i Anleggsmaskinen nr 5 2020. Reportasje innhentet i mai 2020).
Oppdatering – august 2020:
Da denne artikkelen opprinnelig ble innhentet og skrevet i mai var daglig leder Vegard Gjerden bekymret for oppdragsmengden framover. Virkningene av koronaepidemien var uoversiktlige.
Nå i august er han ikke like bekymret.
Mange om beinet
– Det er bedret på anbudene til fylke og Statens vegvesen. Det er absolutt bedre nå. Men det er mange om beinet når jobbene kommer sent ut. Da er det vanskelig å komme i posisjon. Men sånn er det bare. Vi klager ikke, sier Vegard Gjerden.
Resten av artikkelen er den samme som ble skrevet i mai.
Her gjør Christer Skoland det han aller helst bruker dagene på: Bore boltehull høyt oppe i fjellet.
Verktøyet er en Magni RTH 5.35. Den er en av to slike rigger i maskinparken hos Gjerden Fjellsikring AS.
Ytterst på den 35 meter lange armen sitter et Montabert HC50 boretårn. Et vanlig tårn på tunnelrigger, men altså også godt egnet til boring i høyden.
Inntil 25 meter dypt
TRIVSEL: – Veldig moro å jobbe med dette, sier Christer Skoland. (Foto: Jørn Søderholm)
Med stangskifter kan han bore inntil 7,5 meter dype hull automatisk – og opptil 25 meter med manuelle skiftinger.
Selv ser og styrer han boringen fra liftkurven noen meter unna.
– Veldig effektivt redskap! Dette er moro å jobbe med, sier Christer Skoland.
Han har boret sine timer med knemater, og er såre fornøyd med å slippe vibrasjonene og støyen i den.
Kollega Kent Opsvik er med, for opplæring på boreriggen. Vi møter den på et oppdrag i Kobbervikdalen utenfor Drammen, der de bolter de en bergvegg i bakkant av tomten på et byggeprosjekt.
Noen kilometer unna, i Mjøndalen er et annet lag i gang med sikring av en bergvegg i bakkant av en tomt der det skal bygges et boligprosjekt. Tomta er et gammelt kalksteinsbrudd. Deler av veggene er sikret med bolter og nett, mens denne delen er så «råtten» at den sprøytes med betong før den blir boret og boltet.
Utstyr viktig
På utstyret skal fjellsikrere kjennes. Det er nokså fritt etter Peer Gynt, for egentlig var det ridestell og storfolk Ibsen skrev om.
Men utstyret er nok like viktig for dagens fjellsikrere som ridestellet var for fintfolket på Peer Gynts tid. Minst.
Utstyret gir nemlig en god indikasjon på hvor nøye fjellsikringsfirmaet er på HMS for de som gjør jobben i fjellet. Der har det nemlig skjedd mye på få år.
– Fjellsikring er ikke noe ni-til-fire-liv. Her er det jenter og gutter med høy arbeidsmoral som reiser landet rundt på oppdrag. Bolting, nett og sprøytebetong på alt av fjell. I byggegroper og tomter, i tunnel og langs vei og jernbane. Som seriøs arbeidsgiver prioriterer vi å investere i best mulig utstyr til å gjøre jobben. Det er effektivt, men god HMS er det viktigste. Vi slipper ikke helt unna knemater og håndholdt boring. Mange steder kommer man ikke til med annet, og må bruke håndholdt utstyr. Man vi gjør alt vi kan for å slippe å bruke det.
Det sier Vegar Gjerden, deleier og daglig leder i Gjerden Fjellsikring. Vi møter ham på kontoret i Svarstad.
Blitt bedre
SJEFEN: Vegar Gjerden. Deleier og daglig leder i Gjerden Fjellsikring AS. (Foto: Jørn Søderholm)
Herfra styrer han en bedrift med 60 ansatte og en omsetning på rundt 110 millioner. 40 av de 60 er i produksjonen ute. Sammen med de to andre eierne startet han bedriften i 2009. Gjennom 11 år har tilgjengelig utstyr for fjellsikrerne blitt betraktelig bedre.
Den raske utviklingen er en av grunnene til at Gjerden liker å leie det meste av utstyret som brukes. De to store Magni-riggene og betongsprøytebilen eier firmaet selv. Resten av utstyret leier de.
– Fint at utleieselskapene bygger seg opp på sånt utstyr. Da har alle som driver med dette tilgang på det. Det er godt for konkurransen og HMS-en, sier Gjerden.
Det har også foregått store endringer på et annet område, som de fleste entreprenører antakelig vil kjenne seg igjen i.
– Dokumentasjon. Papirer! Det har endret seg mye på de årene. Nå har det blitt helt horribelt. Det vi før greide med tre mann må vi ha åtte til å gjøre nå. Kun i administrasjon, sier han.
Koordinater på hver bolt
Akkurat hva som skal dokumenteres varierer. Men sjekklister er en gjenganger. Og andre papirer som skal bekrefte at det fjellsikrerne gjør er riktig.
Noe av det siste på dokumentasjonsfronten er oppdragsgivere som gjerne vil ha koordinater på hver eneste bolt. I dag dokumenteres det vanligvis med bilder, som gir best oversikt. Men koordinatfestede bolter er på gang.
– Det er noen som forsker på utstyr som kan automatisere den dokumentasjonen, med GPS og måling av borelengder. Vi vet ikke når det kommer, bare at noen prater om det. For vår del er det økonomi i det. Her er det lister, som nå skrives av mennesker. Det kan gjøres feil. Når du er på bolt nummer tusen i et oppdrag, så har du helt sikkert gått i surr noen ganger. Det gjør ingenting om det kommer bedre utstyr for mer nøyaktige målinger. Det er snakk om å tette alle mulige avvik, sier Gjerden.
Ikke bare er utstyret på topp – i mer enn én forstand. Også kompetansen er på vei oppover i fjellsikringsfaget. Et utpreget praktisk og erfaringsbasert fag, men også her har man begynt å få fart på stoltheten i å være en fagarbeider med det formelle på plass.
Fagbrev
Nærmere bestemt i form av et fagbrev, i Fjell- og bergverksfaget.
Etter flere års diskusjoner og påvirkning fra MEF og andre i bransjen har man nå på plass et system der fjellsikrere kan gå opp i en fagprøve på sitt eget fagområde.
– Det har ikke vært gjennomført tidligere, på grunn av krav om sprengning i opplæringen. Det er ikke sprengning våre folk driver med. De skal sikre berget etter at det er skutt i stykker. Sprenger skal også gjennom fjellsikring, men går ikke opp i det. Det har vært en kamp, men nå har vi endelig fått en plan.
– Hva har vært viktigst i den kampen?
– At folk ikke må ha store deler av læretida på sprengning. Nå holder det å ha litt sprengning i løpet av læretida, sier Gjerden.
Nå har Gjerden Fjellsikring AS 18 ansatte med fagbrev. Flere skal gå opp i nær framtid, og flere lærlinger er på vei inn.
– Jeg er veldig glad for at vi har fått litt fart på dette med å være fagarbeider, sier han.
Rar vinter og vår
PUMPE: Èn mann kontrollerer pumpa. To i kurven legger betongen.
(Foto: Jørn Søderholm)
Betongsprøyting er en vanlig prosess. (Foto: Jørn Søderholm)
Denne vinteren og våren har vært rare greier, også for Gjerden Fjellsikring. Tiltakene mot koronaepidemien har vært så sin sak.
Fjellsikrere jobber oftest i små lag med god avstand mellom hverandre.
Derfor har tiltakene gått mest på å unngå spisebrakker og reise hjem etter arbeid i stedet for å ligge borte. Sistnevnte er gjennomført for alle med inntil to timers kjøring til oppdaget.
Oppdragsmengden har vært det rareste. Det har vært nær fullstendig tørke på oppdrag fra fylkeskommunene, etter at de overtok fylkesveiansvaret fra Statens vegvesen.
– Vi har regnet på jobber for 25 millioner fra januar til mai. Det burde vært 250. Av de 25 var det én jobb på 17. Det har ikke kommet ut noe. Ingenting. Helt tørke. Det er ikke bra i det hele tatt, sier Vegar Gjerden.
Travelt – og bekymret
SPRØYTES: Fjellet i bakkant av tomta i Kobbervikdalen betongsprøytes. (Foto: Jørn Søderholm)
SPRØYTES: Fjellet i bakkant av tomta i Kobbervikdalen betongsprøytes. (Foto: Jørn Søderholm)
SPRØYTES: Fjellet i bakkant av tomta i Kobbervikdalen betongsprøytes. (Foto: Jørn Søderholm)
Likevel forteller han i neste setning at de sjelden har hatt så mye å gjøre som denne våren. Omsetningsrekorder hver måned. En del har det vært på større prosjekter, der de leies inn som UE. Aller mest har det vært på et ras av små ad-hoc-jobber. Gjerne på kort varsel.
– Vi har sittet på onsdag med 10-15 mann ledige kommende mandag. Så kommer vi til fredag, og da er det ingen ledige igjen. Vi har masse folk som har gått på ad-hoc hasteoppdrag i vinter og vår. Mye å gjøre, men det har gått fra hånd til munn uke for uke.
– Det må være et eksempel på blanda følelser? Hva kommer det av, tror du?
– Mye av årsaken kan være at vi har vært heldig med vinteren. Alt som vanligvis skulle vært gjort fra påske og utover sommeren har blitt gjort gjennom en mild og snøfattig vinter. Framover er ordrereserven dårlig. Det er stort behov for fjellsikring rundt om i Norge. Nå er det gode muligheter til å få det gjort, oppfordrer Vegard Gjerden i Gjerden Fjellsikring AS.