Større vederlag eller kun forlenget frist? De offentlige tiltakene mot koronaviruset vil få innvirkning på gjennomføring av kontrakter. Det kan være force majeure. Ta en titt på hva advokat Holm Grimsrud skriver her.
Tekst: Advokat Holm Grimsrud – kontakt redaksjonen
Når følgene av koronaviruset får innvirkning på kontraktsgjennomføringen, har man da krav på vederlagsjustering, eller kun fristforlengelse?
Det at tiltak er iverksatt for å hindre smittespredning av koronaviruset får flere følger for landets entreprenørbedrifter. At situasjonen vi befinner oss i også vil få betydning for entreprenørers økonomi og fremdrift i pågående prosjekter vil neppe kunne unngås. I tilfeller hvor gjennomføringen av kontraktsforpliktelsene påvirkes, vil det kunne oppstå spørsmål om hvordan partene skal forholde seg til hverandre, og hvordan risiko skal fordeles.
Force majeure?
Vil alle offentlig pålegg anses som force majeure, eller er situasjonen mer nyansert?
Svaret på spørsmålet er av betydning for hva entreprenøren kan kreve i henhold til kontrakt. Hvorvidt det foreligger en force majeure situasjon eller et annet endringsforhold vil bero på en konkret vurdering av det aktuelle forholdet og partenes kontrakt.
I det videre vil utgangspunkter som følger av standardkontraktene NS 8405/06/07 belystes, men tilsvarende gjør seg gjeldende for underentreprisekontrakter etter NS 8415/16/17.
Det vil først redegjøres for krav på grunnlag av force majeure, før det gis bemerkninger knyttet til offentlige pålegg og hvilken betydning dette vil kunne få. Deretter vil det knyttes noen kommentarer til dokumentasjonskrav og en oppfordring i forbindelse med kontrakter som inngås i disse dager. Avslutningsvis vil det knyttes noen kommentarer til kontrakter som ikke bygger på de nevnte standardkontraktene, og ved avtaler med forbrukere.
Rimelig risiko
Det bakenforliggende hensynet for bestemmelser om force majeure, er en rimelighetsavveining av risikofordelingen mellom partene der det oppstår hendelser utenfor partenes kontroll.
Det er med andre ord en unntaksbestemmelse fra hovedregelen om at hver av partene bærer risikoen for egne ytelser.
I tilfeller hvor bestemmelsens vilkår er oppfylt vil den som rammes ha krav på fristforlengelse, samtidig som at partene vil måtte bære sine egne økonomiske konsekvenser av hendelsen.
Standardkontrakter NS 8405/06/07
Standardkontraktenes bestemmelser om force majeure gir begge kontraktsparter krav på fristforlengelse så lenge forholdet vedvarer. Vi finner dem i:
- NS 8405 pkt. 24.3
- NS 8406 pkt. 20
- NS 8407 pkt. 33.3.
Vilkårene for at det foreligger force majeure er samsvarende i de tre standardkontraktene. Det forutsetter at fremdriften av kontraktsforpliktelsene «hindres» av et forhold som ligger utenfor partens kontroll.
Videre at forholdet ikke kunne vært tatt i betraktning på tidspunktet for kontraktsinngåelsen, eller at det med rimelighet kunne vært unngått eller overvunnet følgene av.
Det samme vil gjøre seg gjeldende dersom deres kontraktsmedhjelpere «hindres» på tilsvarende grunnlag. At fremdriften «hindres» innebærer ikke at den er umuliggjort, men det må legges til grunn at det kreves mer enn at fremdriften er vanskeliggjort.
Ved en force majeure situasjon følger det av standardene at begge parter er berettiget fristforlengelse, men det utløser altså ikke et krav på vederlagsjustering.
Det er uansett viktig å ikke glemme at varslingsfristen for fristforlengelseskrav løper uavhengig av om det skulle fremstå som klart at vilkårene for force majeure er oppfylt. Husk også at selv om partene tilsynelatende er enige om at det foreligger en force majeure situasjon, vil det kunne oppstå uoverensstemmelser knyttet til lengden av fristforlengelseskravet senere som følge av at fremdriftskonsekvensene trolig vil variere i perioden fremover.
Ved fravær av varsel risikeres det at kravet uansett tapes.
Varslingsregler og frister
Etter NS 8405 pkt. 24.4 og NS 8407 pkt. 33.4 må det varsles «uten ugrunnet opphold» for å unngå at fristforlengelseskravet tapes.
Etter NS 8406 må det varsles «innen rimelig tid». NS 8406 har ikke tilsvarende strenge varslingskrav som NS 8406 og NS 8407, hvor kravet uttrykkelig tapes ved for sen varsling. Passivitet vil likevel kunne få samme virkning etter NS 8406.
Mottar dere avslag fra byggherre på varsel etter NS 8405 og NS 8407 som dere mener er fremsatt for sent, må dette skriftlig avvises som fremsatt for sent for å unngå at avslaget anses fremsatt rettidig.
Er vi i en force majeure situasjon?
Terskelen for at vilkårene for force majeure anses oppfylt er i utgangspunktet høy. Dette må vurderes konkret.
Anleggsplasser og bedrifter kan bli hardt rammet av omstendigheter som følge av det WHO klassifiserer som en pandemi. Blant annet med stengte brakkerigger og anleggsplasser for å forhindre smitte eller som følge av arbeidere underlagt karantene. Derfor vil trolig vilkårene være oppfylt ved flere tilfeller.
Kan offentlig pålegg fortsatt være noe annet enn force majeure?
Spørsmålet kan tenkes å være tosidig. Problemstillingen på den ene siden er knyttet til pålegg entreprenøren som arbeidsgiver får direkte av offentlige myndigheter. På den andre side hvor byggherre får offentlig pålegg som videreføres nedover i kontraktrekken. Det knyttes noen kommentarer til dette i det videre.
Arbeidstakere i karantene
I det første tilfellet kan det eksempelvis tenkes offentlig pålegg ilagt entreprenøren som arbeidsgiver om å sette arbeidstakere i karantene.
Forholdet vil kunne innebære at vilkårene for force majeure, og således fristforlengelse, er oppfylt for entreprenøren. Det antas ikke å være et forhold hvor entreprenøren kan videreføre merkostnaden til byggherre eller eventuelt hovedentreprenør.
Det vises i denne sammenheng til partenes underliggende risiko for egne forutsetninger, og rimelighetshensynet bak bestemmelsene om force majeure.
I det andre tilfellet – pålegg fra offentlige myndigheter til byggherre – faller det inn i byggherrens risiko. Som utgangspunkt. I så fall vil det kunne gi entreprenøren grunnlag for krav om vederlagsjustering til tillegg til fristforlengelse.
Jf. NS 8405 pkt. 25.2, NS 8406 pkt. 19.4 og NS 8407 pkt. 34.1.
Fremdrift hindres av offentlige pålegg
Bestemmelsene om force majeure omfatter imidlertid også tilfeller hvor en parts fremdrift «hindres» som følge av offentlige pålegg.
Som utgangspunkt vil et offentlig pålegg kunne innebære at entreprenørens ytelse endres, uavhengig av bakgrunnen for pålegget. En forutsetning må da være at bestemmelsenes øvrige vilkår for å påberope force majeure er oppfylt for den parten som påberoper forholdet. Grensedragningen kan tenkes utfordrende å trekke.
Et offentlig pålegg grunnet i en force majeure begivenhet kan tenkes å forstyrre prosjektets fremdrift. Likevel er det ikke dermed sagt at bestemmelsens vilkår om at forpliktelser «hindres» er oppfylt for byggherre eller eventuelt hovedentreprenør.
Såfremt følgene av forstyrrelsen pålegget medfører i tillegg med rimelighet kan overvinnes, er det grunn til å vurdere om entreprenøren kan kreve vederlagsjustering med grunnlag i ovennevnte bestemmelser.
Hindrer fremdrift – eller større kostnader
Hvis pålegget heller ikke for entreprenørens del innebærer at fremdriften «hindres», men samtidig innebærer en mer kostnadskrevende utførelse av kontrakten, vil det tale for at tilfellet er en endring som ikke faller inn under bestemmelsen om force majeure.
I så tilfelle vil det måtte falles tilbake på utgangspunktet: At endringen ligger til byggherres risiko.
En slik tilnærming vil kunne hente støtte i standardens system. Det legger ikke opp til at entreprenøren skal stå alene om å bære merkostnaden av et offentlig pålegg utelukkende som følge av dets grunnlag.
Dokumentasjon av krav
Den part som varsler påberopelse av force majeure eller annen endring som følge av et offentlig pålegg, vil måtte bære bevisbyrden for at vilkårene i den aktuelle bestemmelse er oppfylt. Parten må også dokumentere sitt krav.
Krav må følges opp med spesifiserte varsler i henhold til kontraktens varslingsbestemmelser. Det må kunne redegjøres for hvilke konkrete forhold som påvirker fremdriften/vederlaget, samt hvordan og i hvilket omfang det påvirkes.
I tillegg må de tiltak som utføres for å begrense følgene av de inntrådte forholdene dokumenteres, slik at det kan vises til at plikten til å avhjelpe konsekvensene av det som har oppstått er overholdt.
Kontrakter som inngås i disse dager
Et vilkår for å kunne kreve fristforlengelse på grunnlag av force majeure er at forholdet ikke kunne vært tatt i betraktning ved kontraktsinngåelsen. Slik situasjonen er i skrivende stund har partene en klar oppfordring til å innta bestemmelser om hvordan partene skal forholde seg til den løpende utviklingen når kontrakten inngås.
For de som regner på tilbud som skal leveres fremover er det grunn til å ta uttrykkelig forbehold. I all fall der dette er mulig uten at tilbudet risikerer å bli avvist.
Utenfor standard – og avtaler med forbruker
Tilfeller som ikke reguleres av standardkontraktene og avtaler med forbruker.
For tilfeller hvor partene ikke har avtalt bruken av nevnte standardkontrakter, og som ikke omfattes av de lover som regulerer avtaleforhold mellom næringsdrivende og forbrukere, vil fristforlengelseskrav måtte bygge på alminnelige entrepriserettslige regler og eventuelt læren om bristende forutsetninger eller en urimelighetsvurdering etter avtaleloven § 36.
Det er imidlertid nærliggende at bestemmelsen om force majeure i NS 8405 pkt. 24.3 vil kunne legges til grunn for å gi uttrykk for alminnelige entrepriserettslige regler, slik at denne også vil kunne vises til ved varsel om fristforlengelseskrav.
Når det gjelder i avtaler med forbrukere etter bustadoppføringsloven eller håndverkertjenesteloven, reguleres force majeure av hhv. buofl. § 11 bokstav c og hvtjl. § 28.
Husk også her å varsle forbrukeren om forholdet og fristforlengelseskravet.
Avsluttende bemerkning
Partene må forholde seg til kontraktens formelle varslingsregler for å unngå å tape sine krav. Samtidig oppfordres det til at partene søker å finne måter å løse den gjensidig utfordrende situasjonen på.
Ikke minst i lys av usikkerheten knyttet til hvor omfattende og langvarig følgene av koronaviruset vil kunne bli.
Holm Grimsrud er advokat/partner i Wahl-Larsen Advokatfirma, og tidligere advokat ved juridisk avdeling i MEF. Grimsrud er spesialisert innen entrepriserett og bistår maskinentreprenører over hele landet