Borgar Rygg (23) ble nærmest født inn i anleggsbransjen, og kjørte gravemaskin lenge før han hadde lov. Men det var spesielt én type maskin han alltid ønsket seg: Menzi Muck. I fjor ble han verdens yngste eier av den største modellen, M5.
Les også: Økende interesse for Menzi Muck i Norge.
På grunn av kraftig dysleksi var aldri skolen noen suksess for unge Borgar. Derimot har han alltid vært en utpreget praktiker. Faren og onkelen drev et maskinentreprenørfirma, som bestefaren grunnla, og Borgar var med fra tidlig alder. Da faren døde brått da Borgar var bare 14 år gammel, taklet Borgar det på sin måte; han jobba så mye han kunne. Likevel kom han seg gjennom ungdomsskole og videregående, hvor han naturligvis valgte Anleggsteknikk.
TRIVES: Borgar har alltid likt seg i bratt terreng. – Jeg liker utfordringen med alt som er bratt. Og ingen andre maskiner er i nærheten av å kunne takle bratte partier som en Menzi Muck, sier han. (Foto: Runar F. Daler).
Spesialist i bratt terreng
– Jeg var jo mest opptatt av å jobbe, og likte aldri skolen noe særlig. Det var nok mye på grunn av dysleksien. Den dag i dag har jeg store problemer med å lese mer enn ett ord om gangen. Heldigvis er både mamma og min fem år eldre søster lærere, og de har hjulpet meg mye gjennom skolen. Jeg ble også fritatt fra engelsk på ungdomsskolen, og jeg fikk ta alle teoriprøver muntlig, både på ungdomsskolen og videregående. Så alt ordna seg jo til slutt, smiler han.
Det er ingen underdrivelse. I dag driver han sitt eget firma, Borgar Rygg AS, med jobbing i bratt terreng som spesialekspertise. Han har også en lærling og en innleid maskinfører i perioder.
GENIAL: Menzi Muck er en genial maskin, ifølge Borgar. Ikke bare kan den klatre opp og ned bratte fjellvegger; den kan også gå i vann – helt ned til 2,10 dypt. (Foto: Runar F. Daler.)
«Det er en helt genial maskin! I tillegg til å kunne klatre opp og ned bratte fjellvegger, kan den også gå i vann.»
Uunnværlig spesialmaskin
Vi møter ham i en fjellskrent ved Lånefjorden i Sogn og Fjordane. Han sitter i en helt spesiell gravemaskin, som oppfører seg som den reneste fjellgeita i terrenget. Fjellskrenten er høy og bratt, men maskinen klatrer oppover med den største selvfølgelighet. I hytta sitter en konsentrert, men strålende fornøyd Borgar. Han driver med skogrydding og kraftlinjebygging for Sognekraft. En syv kilometer lang kraftlinje og en 950 meter lang kabelgrøft skal etableres, og det meste ligger i ulendt, bratt og nesten utilgjengelig terreng. Totalt 42 master skal på plass. Noen må kjernebores til fjell og gyses fast, noen graves ca. tre meter ned i løsmasser, mens andre igjen må det støpes fundament til. Menzi Mucken er uunnværlig på de fleste av mastepunktene.
DYKTIG: Unge Borgar var mest opptatt av å jobbe og likte aldri skolen noe særlig. Det skyldtes i stor grad at han har kraftig dysleksi. Derimot har han alltid vært en utpreget praktiker og gjør det nå meget godt med eget firma. (Foto: Runar F. Daler).
Bare skulle bare ha en Menzi Muck!
– Jeg har alltid likt alt som er bratt. Første gang jeg så en Menzi Muck var jeg vel kanskje 13 år. Jeg var med å rive en kraftlinje med faren min da jeg så en i aksjon, og der og da bestemte jeg meg: Jeg bare skulle kjøpe meg min egen Menzi Muck, sier han engasjert.
Det skulle ikke gå så lang tid før han gjennomførte det han hadde bestemt seg for.
– Jeg kjøpte min første Menzi Muck – en 3000 – da jeg var 18 år. Det var en 5-tonns 64-modell. Ikke lenge etter kjøpte jeg en 82-modell 5000. Deretter ble det en A20, en 2-tonner som er spesialbygd for å kunne fraktes med helikopter, og kan deles opp i tre deler. Begge de to første maskinene, som jeg siden har solgt, hadde jeg mest hjemme, hvor jeg fikk prøvd dem litt og skrudd litt på dem, forteller han.
Siden har han også kjøpt en A51 og en M540, så nå eier han altså tre «Menzier».
GLAD GJENG: Fra venstre: Lars Even Stølen (innleid), Borgar Rygg , Rune Gjerde (lærling) og Bjarte Røyseth (OKAB – han følger opp lærling Rune Gjerde). (Foto: Runar F. Daler).
Genial maskin
Den største maskinen, en 13-tonns M540, kjøpte han splitter ny i fjor, med utstyr som boretårn, vinsj, tiltrotator, pigg, mange skuffer og kompressor. Den kostet nesten fem millioner kroner med alt utstyret – nesten tre ganger så mye som en konvensjonell gravemaskin i samme størrelse. Det er denne han er verdens yngste kjøper av, og det er den han sitter i når vi møter ham.
– Hva er det som er så spesielt med denne maskinen?
– Det er en helt genial maskin! I tillegg til å kunne klatre opp og ned bratte fjellvegger, kan den også gå i vann – helt ned til 2,10 meter dypt – fordi understellet kan heises opp. Dessuten blir det lite spor i naturen etterpå. Selv demonstrantene i Hardanger virket nesten fornøyde etter jobben vi gjorde med kraftlinjemontasje der oppe. Vi fikk ingen klager, og mange av de lokale sa de var fornøyde med det vi hadde gjort, forteller han.
– I tillegg liker jeg som sagt utfordringen med alt som er bratt, og ingen andre maskiner er i nærheten å kunne takle bratte partier som en Menzi Muck. Det er en veldig spesiell maskin å kjøre, og det tar litt tid å mestre den ordentlig. Men det handler om interesse, slår han fast.
LUFTVEIEN: Den ene maskinen hans, en Menzi Muck A20, er spesialbygd for å kunne fraktes med helikopter, og kan deles opp i tre deler. (Privat foto).
Fikk ikke lov av mamma
– Hvordan hadde du råd til å kjøpe den i en alder av 23 år, samtidig som du har to andre Menzier, ny traktor med henger og en beltedumper?
– Jeg har jo lån på den. Alle veit at jeg er glad i å jobbe og at jeg vil stå på for å få det til, så det gikk greit å få lån. Jeg var faktisk litt engstelig i starten. Det var derfor jeg ikke kjøpte den tidligere. For jeg hadde jo egentlig lyst til å kjøpe den allerede i 2015, men da fikk jeg ikke lov av mamma, ler han.
– Før jeg kjøpte den i fjor hadde jeg hatt ganske mange jobber med den lille Menzi Mucken, og markedet var bra. Jeg er heldig å få være med på kraftmontasje, og jeg har et stort kontaktnett rundt omkring, så jeg føler meg ganske trygg på at det blir jobber nok. Det minsker kanskje noe fremover nå, men det er stadig folk som ringer og spør om jobber, så det skal nok gå fint likevel. Og er det mer tradisjonelle gravejobber, så har jeg tilgang på vanlig gravemaskin hos onkelen min. Men det er altså i bratta jeg liker meg, så jeg satser på mest mulig jobb der, avslutter han og klatrer videre oppover det bratte henget med drømmemaskinen.
Foto: Runar F. Daler