Flere elektriske maskiner, mer biodiesel og bedre logistikk. Slik mener Miljødirektoratet at anleggsbransjen skal kunne bidra til å kutte utslipp av klimagasser i Klimakur 2030.
Om du følger noenlunde med på nyhetene, så kan du knapt ha unngått å få med deg at Miljødirektoratet i slutten av forrige uke la frem rapporten Klimakur 2030.
Klimakur 2030
Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova har i Klimakur 2030 analysert potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk. Rapporten er laget på oppdrag fra regjeringen.
Klimakur 2030 er altså fagetatens anbefaling. Så får vi se senere hva regjeringen vedtar.
Dette er en oppfølging av Klimakur 2020, og de har her utredet ulike tiltak og virkemidler i samfunnet som samlet kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005.
Ikke-kvotepliktig sektor innbefatter utslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg.
Anlegggsbransjen i kapittel 6
Dette er et svært omfattende arbeid. Rapporten er på om lag 1 200 sider (inkl. vedlegg). For anleggsbransjen er det særlig kapittel 6 som er aktuelt.
Her listes flere tiltak opp:
- 70 prosent av ikke-veigående maskiner skal være elektriske innen 2030.
- Bedre logistikk på bygge- og anleggsplass, inkludert mindre tomgangskjøring.
- Bruk av avansert biodrivstoff i avgiftsfri anleggsdiesel.
Effekten i ulike typer utslippskutt. (Tabell i rapporten Klimakutt 2030)
I Klimakur 2030 brukes begrepet «ikke-veigående maskiner og kjøretøy» om alle maskiner og kjøretøy som benytter seg av anleggsdiesel, unntatt tog og skinnegående maskiner i jernbanesektoren, snøscootere og fritidsbåter.
Basert på salg av anleggsdiesel
Utslippene fra disse maskinene er basert på salg av anleggsdiesel. Det finnes ikke noe sentralt register som sier hvor mange eller hvilke maskiner som inngår i segmentet.
Eksempler på maskiner som er inkludert er anleggsmaskiner (for eksempel gravemaskiner og hjullastere), traktorer, gaffeltrucker og dieseldrevne aggregater. Det kan også være mindre redskaper som for eksempel gressklippere, men det er antatt at de fleste mindre motorredskaper benytter bensin.
Mange maskiner brukes relativt intensivt og skiftes ut i løpet av 7-8 år. Tiltaket vil kunne bidra til betydelig utslippsreduksjon i segmentet fram mot 2030. DNV GL har anslått at nærmest alle anleggsmaskiner vil kunne elektrifiseres innen 2030.
Forutsetter tilbud og etterspørsel
Tiltaket forutsetter imidlertid både at tilbyderne tilbyr utslippsfrie løsninger og at disse løsningene etterspørres.
En betydelig merkostnad for store elektriske maskiner og begrenset tilgang på modeller med tilstrekkelig kapasitet er antatt å være de viktigste barrierene. Tiltaket forutsetter derfor betydelig forsterking av eksisterende virkemidler eller nye virkemidler.
Bygg- og anleggssektoren står for en stor andel av utslippene fra ikke-veigående maskiner.
– Offentlig sektor står for en betydelig del av etterspørselen. Derfor kan krav i offentlige anskaffelser være et virkemiddel for å øke etterspørselen etter nullutslippsmaskiner, skriver Miljødirektoratet i rapporten.
Påvirke internasjonal omstilling
For å også bidra til økt internasjonal etterspørsel, kan internasjonalt engasjement for å fremme nullutslippsløsninger bidra til å påvirke de store maskinprodusentene til omstilling.
I tillegg til å stille krav ved anskaffelser, kan det være mulig å gi kommuner større adgang til å stille krav om utslippsfri anleggsdrift som del av reguleringsplaner. Det kan være behov for å tydeliggjøre på hvilken måte dette kan reguleres innenfor plan- og bygningsloven, samt nærmere utredning av konsekvensene dersom man ønsker å iverksette dette, skriver Miljødirektoratet i kapittelet.
I tillegg til elektrifisering er det potensial for å redusere utslipp fra ikke-veigående maskiner og kjøretøy ved å forbedre logistikk på bygge- og anleggsplasser og ved å bruke maskinene mer effektivt.
Tomgang og massehåndtering
– Særlig potensialet for å redusere tomgangskjøring har fått oppmerksomhet blant aktører i bransjen, og er et tiltak som er relativt enkelt å gjennomføre for aktørene. Det er også potensial for å forbedre logistikken i store prosjekter, skriver Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet nevner ikke konkret håndtering og transport av masser. Men det er tydelig på at at det er utslippskutt å hente i energiforbruk knyttet til logistikk i bygg- og anleggsprosjekter.
Til gjengjeld vil utslippskutt i massehåndtering, tomgang og annen logistikk være vesentlig rimeligere pr tonn CO2 enn elektrifisering av maskinparken.
– Tiltakene er antatt å føre til netto besparelse for aktørene. Atferd, vaner og mangel på kunnskap er vurdert som de viktigste barrierene. Virkemidler som kan bidra til å utløse tiltaket er informasjonsdeling og at det stilles krav til logistikkplanlegging i offentlige anskaffelser. Kravene kan også inkludere at de som utfører bygge- og anleggsprosjekter følger opp energiforbruk i byggefasen, sies det.
Kostnader ved ulike typer utslippskutt. (Tabell fra rapporten Klimakur 2030)