Stort engasjement og velvilje

– Bertelsen & Garpestad utmerker seg når det gjelder satsing på lærlinger. Nå planlegges det til og med et eget, stort øvingsområde kun for lærlingene i bedriften.

Det sier Stig Dybdahl, daglig leder for Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) i Sør-Rogaland.

– Bertelsen & Garpestad har virkelig et sterkt ønske om at lærlingene skal klare å gjennomføre, og lunta er derfor lang. Enkelte hadde nok fått lærekontrakten hevet i andre firmaer, men hos B&G får de flere sjanser. I tillegg tar de inn en del kandidater som ikke har de beste forutsetningene, men de fleste lykkes. Og hvis det viser seg at en lærling ikke passer inn i et fag, så legger de til rette for at han aller hun kan bytte til et annet, fortsetter han.

– Bedriften har lærlinger i fire forskjellige fag, med faglige ledere i hvert fag. I tillegg har de en meget reflektert og engasjert lærlingeansvarlig, som er utrolig flink til å følge opp lærlingene, samtidig som han har en tett dialog med oss i OKAB.

Landsdekkende

Bertelsen & Garpestad ble startet i 1959 av Arne Bertelsen og Kjell Garpestad, som da var i 20-årene. Det første oppdraget var å grave ut en tomt i Egersund. Omsetningen det første året var på beskjedne 3205 kroner. De vokste imidlertid raskt; året etter passerte de 96000 kroner og i 1966, takket være engasjementet med den omfattende utbyggingen av Kvina-Sira-vassdragene, nærmet omsetningen seg 2 millioner.

I dag er bedriften landsdekkende, med ca. 185 ansatte og en omsetning på ca. 1 milliard kroner. B&G har for tiden 16 lærlinger, hvorav tre av dem er treårslærlinger og én har kommet inn via NAV.

STRUKTURERT: Lærlingansvarlig Paul Ivar Hov er veldig «på», svært ryddig og har full kontroll på oppfølgingen av lærlingene, ifølge OKABs Stig Dybdahl. (Foto: Runar F. Daler).

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er for å få kvalifiserte folk til bedriften. Vi trenger fagfolk, og gode fagfolk vokser ikke på trær. Lærlinger representerer jo framtida. I tillegg handler det om å få dem inn kulturen vår her i Bertelsen & Garpestad. Det er en kultur vi vil ta vare på, og da er det en stor fordel å få dem inn tidlig. Ikke minst er dette viktig fordi vi reiser rundt og tar jobber i hele landet, sier daglig leder Øyvind Langemyr.

– Jeg mener også det er et samfunnsansvar å ta inn de unge, lære dem opp og få dem ut i arbeidslivet. Det gjelder kanskje spesielt de som faller utenfor det vanlige skoleløpet. Vi ser at en god del går gradene fra lærling til anleggsleder, og vi har også sponsa fagskolen for enkelte.

Eget øvingsområde

– Det er også viktig med et spenn i alder i bedriften. I dag har vi for eksempel mange unge folk og en god del eldre, men vi mangler litt mellom 40 og 50 år. Ved kontinuerlig å ta inn lærlinger, kan vi sørge for en jevn fordeling av aldersgrupper i bedriften, sier lærlingeansvarlig og KS-/HMS-leder i bedriften, Paul Ivar Hov.

– Vi har planer om å opparbeide et eget øvingsområde for lærlinger. Vi skal sette av 10 mål på et stort industriområde, der lærlingene kan øve med maskiner og utstyr uten press og uten å ha noen hengende over seg. Kanskje vil det også være mulig å ta fagprøver der, selv om vi jo forsøker å få det til på prosjektene, i den grad det er mulig, forteller Langemyr.

FORNØYD (1): Lærling Andreas Efteland er meget godt fornøyd med tilværelsen som lærling hos Bertelsen & Garpestad. (Foto: Runar F. Daler).

– Hva ser dere etter når dere tar inn lærlinger?

– Vi ser primært etter de som har en vilje og god innstilling. Framtoning spiller også inn; det er en fordel om de er litt høflige, omgjengelige og ser litt ordentlige ut. Karakterer er ikke så viktig, men de må ha bestått. Fravær er derimot mer viktig. Det er lov å være sjuk, men en med kjempehøyt udokumentert fravær er nok ikke veldig aktuell for oss, sier Langemyr.

– Det må også sies at vi ofte kjenner til kandidatene fra før, gjerne via familiene deres eller bekjente. I tillegg har en stor del av lærlingene vært her på utplassering først, skyter lærlingeansvarlig Hov inn.

«Sosiale tilfeller»

– Stadig vekk får vi henvendelser fra NAV og andre sosiale etater om vi kan tenke oss å ta inn en kandidat, og det gjør vi av og til. Vi har hatt folk med rusproblemer og andre utfordringer, og noen har blitt dyktige fagfolk. Det å få en slik sjanse – å komme i jobb – kan være med å snu situasjonen for dem, fortsetter Langemyr.
– Vi føler jo litt på det selv; at de sikkert fortjener en ny sjanse. Det kunne jo vært din egen sønn. Det er en sjanse å ta, men som regel går det bra. Når vi har blitt så store, så tar vi selvfølgelig vår del av samfunnsansvaret. Det skulle egentlig bare mangle.

Må være villige til å reise

– I og med at vi har jobber over hele landet, må kandidatene også være villige til å reise rundt. Det er jo egentlig en fantastisk mulighet til få sett litt av landet vårt på den måten. Men vi tar hensyn dersom noen har spesielle livssituasjoner eller behov. Da kan de i visse tilfeller få en spesialavtale om at de får jobbe kun i nærområdet, i den grad det lar seg gjøre, sier daglig leder.

– Når det er sagt, har vi tatt inn stort sett alle som har søkt de siste årene fra Dalane (de fire kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal), fordi det rett og slett har vært behov for det.

FORNØYD (2): Lærling Aleksander Sjøveian trives godt hos Bertelsen & Garpestad. (Foto: Runar F. Daler).

– Hvordan følges lærlingene opp?

– Vi har faglige ledere i alle fagene vi har lærlinger i. I tillegg har vi faddere og en lærlingeansvarlig. Fadder får de utdelt når de kommer ut på prosjekt, og de bytter fadder for hvert prosjekt de kommer til, noe vi tror er fornuftig. Fadderne er spesielt utvalgte medarbeidere, som også får litt ekstra betalt for dette ansvaret.  Etter at Paul Ivar kom inn som lærlingeansvarlig for ca. tre år siden, har det blitt mye mer orden og struktur på oppfølgingen av lærlingene, sier Langemyr.

– Han er også mye mer «på» enn hva vi ser i de fleste andre bedrifter, sier OKABs Stig Dybdahl.

– Han følger med hele tiden, passer på lærlingene og bruker oppfølgingsverktøyet flittig. Han er svært ryddig og har full kontroll. Han har jo selv vært lærling en gang, så han vet hva som kreves. Han er også meget god på å planlegge både fagprøver og halvårssamtaler, og ikke minst kurs for lærlingene.  Alt dette gjør vår jobb mye lettere. Det gir også utslag i at lærlingene i bedriften har alt på stell. Jeg vil faktisk si at lærlingene i BG lærer seg å bli strukturerte, sier Dybdahl.

Inkluderes

– Vi har som policy at lærlingene ikke skal være en egen gruppe på siden av de andre. De skal inkluderes i alt som en vanlig fagarbeider er med på. De blir en del av gruppa, og man ser ofte ikke hvem som er hvem. Lærlingene får også egen bil av og til, ved behov, og de får ofte splitter ny maskin når de har tatt fagprøven. Samtidig får alle på prosjektet beskjed når lærlinger kommer inn, slik at de skal bli tatt hensyn til, fortsetter Langemyr.
– I tillegg er de med på turer, sosiale tilstelninger, anleggsmesser – alt egentlig. Vi har sommerfest og pizzakvelder og tur til Malaga hvert 3. eller 4. år, og lærlingene inkluderes. Også ute på anlegg er det tilstelninger der lærlingene er med. Det skal ikke være forskjell på lærlinger og fast ansatte hos oss, slår han fast.

Rom for å feile

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Lærlingene blir fulgt meget godt opp, ikke minst takket være lærlingeansvarlig Paul Ivar Hov. Han er som sagt «tett på» lærlingene, men han delegerer også mye til faglige ledere og faddere, mens han selv sitter og koordinerer det hele, forklarer Stig Dybdahl.
– Her er det også rom for å feile. Bedriften er dessuten spesielt tålmodig; lærlingene får mange sjanser før bedriften eventuelt finner ut at de ikke får det til. I de fleste andre firmaer ville det nok vært aktuelt å heve lærekontrakten, mens de her får noen ekstra sjanser. For en del skoleelever er jo overgangen fra skole til arbeidslivet ganske brutal, og noen trenger rett og slett lenger tid enn andre på å lære seg ting. I enkelte tilfeller er det også nettopp dem som ender opp som de beste fagarbeiderne.

Føler seg inkludert

Anleggsmaskinen møtte to lærlinger som bekrefter OKABs inntrykk.

– Jeg trives veldig godt. Vi får prøve oss mye alene, samtidig som noen hele tiden passer på i bakgrunnen. Jeg har en god tone med fadderen min og Paul Ivar stiller opp når det er noe, forteller Andreas Efteland (19), som har vært anleggsmaskinførerlærling i bedriften siden i fjor sommer.

– Jeg føler meg veldig inkludert. Like etter jeg begynte her var jeg med alle ansatte til Malaga, og jeg har vært på pizzakvelder og sommerfest. Det har vært kjempebra. Alle går jo så godt overens her i bedriften, smiler han.
Aleksander Sjøveian (18), som har vært anleggsmaskinførerlærling siden august i år, er enig.

– Jeg lærer mye, og får lov til å gjøre ganske mye på egen hånd, selv om jeg ikke har vært her så lenge. Jeg får tillit og ansvar og får prøve og feile. Miljøet virker også veldig bra så langt. Dette er et bra sted å være, sier han.