Interesse, initiativ og plettfri vandel

Både fiskere, bakere og taxisjåfører har blitt bergsprengere hos Kjell Foss AS. Bedriften har over 10 prosent lærlinger og et sykefravær på litt over 2 prosent.
– Har du genuin interesse for faget, så gjør du også en god jobb, sier daglig leder Kristoffer Foss.

Det stilles riktignok spesielle krav til vandel i en bedrift som Kjell Foss, ettersom de håndterer sprengstoff, men kommer du først innafor, så venter et meget godt arbeidsmiljø, en trygg arbeidsplass – og en egen pub.

Familieselskap

Kjell Foss AS ble etablert i 1966, av Kjell Foss – bestefaren til Kristoffer. Selskapet har vokst jevnt og trutt og er i dag en betydelig aktør i sprengningsbransjen i Norge. Inkludert flere datter- og søsterselskaper har bedriften over 100 ansatte og en omsetning på en kvart milliard kroner.

– Selv om vi er delt opp i flere selskaper (Kjell Foss AS, Kjell Foss Industri AS, Kjell Foss Nord AS, Holthes Fjellsprengning AS og Furulund Maskin AS), fungerer vi likevel som ett firma. Vi har blant annet felles støttefunksjoner for alle selskapene, og vi kunne i prinsippet ha vært delt inn i avdelinger i stedet, forteller Kristoffer Foss når vi møter ham ved hovedkontoret ved Revetal i Vestfold.

– Vi er et familieselskap. Både mutter, fatter, søster, kusine og onkler jobber her. Bestefar er ikke med noe særling lenger, men han bor rett ved siden av her ennå og han er innom og «brummer» litt av og til, ler han.

– Vi har opplevd relativt stor vekst de siste åra, men har ikke noe spesielt mål om videre vekst. Det viktigste er at vi er trygge på økonomien, slik at vi sørger for å ha trygge og gode arbeidsplasser.

BARTENDER: På deres egen pub på verkstedet kan daglig leder Kristoffer Foss tappe øl fra ekte håndholdt borhammer, som ha vært i bruk hos bedriften. Av og til samles de ansatte her og tar seg en velfortjent fest. (Foto: Runar F. Daler).

Stor lojalitet blant de ansatte

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Dette er en ganske liten og snever bransje, og det er viktig med rekruttering. Vi er avhengige av å fylle på med kompetanse, og lærlingene er en kjemperessurs for bedriften, sier Kristoffer Foss.

– Bransjen er også preget av en god del eldre, og det er viktig å sikre erfaringsoverføring før de går ut i pensjon, utdyper faglig leder Reinhardt Berg.

– I tillegg får vi forma dem fra bunnen av ved å ta dem inn som lærlinger. De får inn bedriftskulturen. Det er også en fordel å ikke måtte luke bort feil først, før man lærer inn noe nytt. Vi opplever for øvrig stor lojalitet hos våre ansatte. De aller fleste blir værende her, sier han.

– Ja, jeg kan vel nesten ikke huske en eneste lærling som har slutta, stemmer Foss i.

– Og det er igjen motiverende for oss, sier personal- og HMSK-leder Ann Helena Frøland, og utdyper:

– Vi er dermed villige til å legge enda mer ressurser i opplæringen, fordi vi vet at lærlingene blir værende i bedriften. Det er en god sirkel.

Sikkerhetsfokus

– Et annet aspekt går på sikkerhet. Vi arbeider med høyrisiko arbeidsoperasjoner. Derfor er det ekstremt viktig at alle er fokusert og vurderer sikkerhet til enhver tid. Det er helt essensielt at alle forstår viktigheten av hvorfor vi gjør akkurat det vi gjør. Alle leddene i bedriften føler seg sikrere når vi vet hva slags opplæring og bakgrunn de som skal jobbe her har hatt, sier Frøland.

– Vi har endra litt strategi de senere årene når det gjelder lærlinger. Vi har jo hatt lærlinger i alle år, helt siden lærlingeordningen ble opprettet, men i dag er vi mer aktivt ute og promoterer oss på skoler. Tidligere var vi nok noe mer passive, sier Berg.

– Som en følge av det tette samarbeidet med skolene har vi ofte elever på utplassering før vi tar dem inn som lærlinger. Akkurat nå har vi seks elever på utplassering, i tillegg til de 11 lærlingene, forteller Frøland.

HOVEDKONTORET: Kjell Foss AS holder til i et moderne bygg ved Revetal i Vestfold. (Foto: Runar F. Daler).

– Sorry, svigermor!

– Hva ser dere etter når dere tar inn lærlinger?

– Det har kommet mange søknader de siste åra. I fjor fikk vi vel rundt 40 søknader, og vi skulle bare ta inn 5-6 stykker. Det er først og fremst et privilegium, naturligvis, men vi blir jo nødt til å velge litt, forteller faglig leder Berg.

– Da ser vi først og fremst etter interesse for faget, for det vi driver med. Det er nøkkelen. Er du interessert nok, så står du på. I tillegg er det en fordel om man er litt omgjengelig og sosial som type, for vi er jo ute og møter mange kunder og byggherrer, sier Foss.

– Karakterer ser vi ikke så mye på, bortsett fra gymkarakteren. Den forteller noe om hvordan man liker på bruker kroppen sin. Dette er jo tross alt et godt gammelt sjaueyrke, sier Berg.

– Masse udokumentert fravær trekker selvfølgelig ikke opp, men det er situasjonsbetinget. Om man ikke trives så godt på skolebenken, så kan man jo fungere godt her likevel. Det er kanskje lettere å melde fravær på middag hos svigermor enn på fotballkamp med gutta, for å si det på den måten. Sorry svigermor, sier Foss og ler.

– Poenget er at vi avslår ingen i utgangspunktet. Viser de tilstrekkelig interesse så tar vi oss i hvert fall tid til å snakke med dem.

Initiativ belønnes

Bedriften er heller ikke fremmed for å ta inn folk som ikke har gått det vanlige skoleløpet.

– Vi har tatt inn mange ulike mennesker, både lærlinger og andre, også via NAV. Vi hadde faktisk et møte med NAV senest i går, der vi ga klar beskjed om at vi gjerne vil ha folk derfra, hvis de er den rette typen, forteller Foss.

– Vi har hatt flere på arbeidstrening, vi tok inn en hjelpemann i 40-åra som nå har blitt bergsprenger og vi tok inn en på sommerjobb som nå er prosjektleder. Vi har en som har vært baker, to som har vært fiskere og flere som har kjørt drosje. Igjen; dersom de viser skikkelig interesse er det god sjanse for at vi tar dem inn, fortsetter han.

– Vi tok inn Robin J. Paulsen rett fra 10. klasse. Han ble lærekandidat i anleggsmaskinmekanikerfaget og endte opp med å ta fagbrevet i fjor. Og Håvard Mørken, som er lærling i fjell- og bergverksfaget, kom opprinnelig fra idrettslinja. Han var inne på kontoret mitt og spurte om å bli tatt inn, men fikk beskjed om at han trengte et par kurs. Så tok han faktisk disse kursene på egen hånd, kom tilbake og spurte på nytt. Dermed fikk han plass her. Slikt initiativ skal belønnes, slår bedriftslederen fast.

Egen pub med borhammer-tappekran

– Hvordan følges lærlingene opp?

– Den aller viktigste opplæringen skjer ute blant de ansatte som har jobba i bransjen i mange år. Foruten faglig leder er det egne instruktører ute på prosjektene. Driftsleder parer opp de som trenger et ekstra løft med de som er flinke til å lære bort. Det er en tanke bak hvem som kommer sammen med hvem der ute, forsikrer Ann Helena Frøland.

– Vi har årlige medarbeidersamtaler, i tillegg til OKABs to årlige oppfølgingssamtaler. I tillegg har vi lærlingesamlinger fra tid til annen, hvor vi har et faglig program etterfulgt av noe sosialt. Vi tror det er lurt at lærlingene blir kjent med hverandre. Det kan jo av og til være lettere å spørre en eldre lærling om noe enn en voksen, sier Reinhardt Berg.

– Vi er fortsatt en relativt liten bedrift og er opptatt av at alle skal kjenne alle, selv om vi jobber veldig spredt rundt omkring i landet. Vi prøver å samle alle ansatte en gang i året. Forrige helg var vi samla i Tromsø, og annethvert år er vi i utlandet. Vi har også en egen pub ved verkstedet vårt her, hvor vi har gjort om en ekte håndholdt borhammer til tappekran. Av og til samler vi alle her og tar en fest, forteller Kristoffer Foss.

Foto: Runar F. Daler

Dyttes oppover kompetansestigen

– Vi driver med en meget allsidig form for sprengning. I fjor hadde vi over 600 prosjekter; alt fra små, varierte oppdrag til de største veiprosjektene. Nettopp det skiller oss nok litt fra mange av våre konkurrenter. Lærlingene her får derfor en usedvanlig bred erfaring, fortsetter Foss.

– Vi har også nylig startet et konsept vi kaller Foss-skolen. Foreløpig tilbyr vi to kurs: «Lagring og håndtering av eksplosiver» og «transport av eksplosiver». Planen er å utvide med ulike kursmoduler, f.eks. om ulike boremetoder. Dette gjør vi for å dytte våre medarbeidere høyest mulig oppover kompetansestigen. Jo større forståelse alle har for faget, jo bedre er det for bedriften.

To av tre med meget godt

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp, sett fra OKABs ståsted?

– Lærlingene er i utgangspunktet over snittet dyktige her, etter min mening. I tillegg har de en enorm lærekurve i denne bedriften. De blir godt ivaretatt og blir gitt ansvar på et tidlig tidspunkt, noe jeg tror de vokser mye på. To av tre som tok fagbrev tidligere i år gikk ut med meget godt, forteller opplæringskonsulent Frode Fadum Holm i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB).

– Kjell Foss AS er aktive med rekruttering fra A til Å; de besøker skoler, er med på fagdager og har en finger med i spillet hele veien. Bedriften tar samfunnsansvar ved å ta inn og følge opp så mange lærlinger, med sikkerhet i høysetet. Dessuten er det svært få som slutter, lærlingene blir værende lenge, og det er lavt sykefravær. Det gjøres åpenbart mye riktig i denne bedriften, slår han fast.

Inkludert

Håvard Mørken, som har vært lærling i bedriften i to år og skal ta fagbrev til våren, bekrefter det opplæringskonsulent Holm forteller.

– Jeg har blitt tatt veldig godt vare på hele veien. Det ble stilt krav og jeg fikk ansvar relativt raskt, noe jeg lærte mye av. I tillegg har jeg følt meg veldig inkludert i bedriften fra første stund. Det har gjort meg trygg på å spørre hvis det er noe jeg lurer på, forteller han.

– Det er også et meget godt arbeidsmiljø her. Jeg har vel ennå ikke vært på et prosjekt hvor noen har vært syke. Det sier litt om trivselen i bedriften. Jeg har vært både på bowling, go-kart og leirdueskyting med de ansatte, og allerede etter en måneds tid som lærling ble jeg invitert med på puben her. Jeg har det veldig bra, smiler han forøyd.