Raus maskinentreprenør i vest

– Ledelsen i Sartor Maskin har et stort hjerte for ungdom. Bedriften tar stadig inn og følger opp lærlinger eller lærekandidater med ulike utfordringer, som kanskje ikke har gått det vanlige skoleløpet.

Det sier Geir Boge, daglig leder for Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB), avdeling Hordaland og Nord-Rogaland.

– Bedriften viser en genuin omsorg for ungdommene, og håndterer de ulike lærlingene og lærekandidatene på en imponerende god måte, både faglig og ikke minst menneskelig. De tilrettelegger så mye det lar seg gjøre slik at kandidatene skal få muligheten til å klare fagbrev eller eventuelt kompetansebevis, fortsetter han.

Bedrift i vekst

Sartor Maskin, som holder til i Fjell kommune utenfor Bergen, ble grunnlagt i 1990 av Kåre Bjorøy. Bedriften har vokst jevnt og trutt og er i dag, med sine 140 ansatte, en betydelig aktør i bergensregionen. Kjerneaktiviteten er grunnarbeid, men bedriften tar på seg et bredt spekter av oppdrag, fra ordinære boligtomter til kompliserte hoved- og totalentrepriser.

– Vi har ikke noe konkret mål om vekst når det gjelder antall ansatte eller omsetning, men vi må være store nok til at vi kan ta normale oppdrag i vår region. Kontraktstørrelsene i anleggsbransjen har jo blitt vesentlig større de senere årene, så vi er avhengig av et visst totalvolum for å kunne håndtere større kontrakter, og samtidig ikke være altfor sårbare i enkeltkontrakter, sier daglig leder Arild Bøthun.

– Det er helt klart en fordel å være en såpass stor bedrift med tanke på å følge opp lærlinger. Vi har til enhver tid ca. 40 aktive anlegg, og da er det jo lettere å sørge for den bredden i opplæringen som lærlingene skal ha, sier han.

GENUIN INTERESSE: Sartor Maskin og daglig leder Arild Bøthun ser etter lærlinger med genuin interesse for faget, ikke bare de som synes det er gøy med store maskiner. (Foto: Runar F. Daler).

Alle vil bli værende i bedriften

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er egentlig tredelt. Først og fremst er det for å sikre rekruttering, både til bransjen og til oss selv. For det andre har vi blitt en såpass stor aktør i vårt distrikt at vi ønsker å ta litt samfunnsansvar, ved å bidra til at lokale ungdommer kommer ut i jobb. For det tredje viser det seg ofte at de vi tar inn som lærlinger både blir de flinkeste og mest lojale ansatte. Vi har mange eksempler på det. Mange sentrale personer i bedriften i dag – også i ledelsen – kom inn som lærlinger i sin tid, forteller Bøthun.

– I tillegg er det jo kjekt å kunne forme dem fra starten av. Når de kommer inn allerede som lærlinger, så kan vi bygge dem opp slik som vi ønsker, sier Kjetil Lie, en av tre faglige ledere i bedriften.

– Det er også artig og motiverende at omtrent alle lærlingene blir fast ansatt etter endt læretid. Vi har vel ennå ikke hatt noen som ikke har villet fortsette her, forteller han.

Genuin interesse

– Hva ser dere etter når dere tar inn lærlinger?

– Interesse, holdninger og innsats er viktigst. Vi er opptatt av at de skal ha en genuin interesse for faget og de oppgavene som skal løses. Ikke at de bare synes det er gøy med store maskiner, sier daglig leder Bøthun.

– Karakterer er vi ikke så opptatt av; det er mye viktigere å vise hva de får til i praksis enn om de har 3 eller 5 i ulike fag i karakterboka. Fravær er derimot mer viktig. Hvis det udokumenterte fraværet er stort, blir vi skeptiske og tar dem kanskje ikke engang inn på utplassering.

Utplassering

Sartor Maskin tar mange elever inn på utplassering, hvorav en god del senere blir lærlinger i bedriften.

– Vi har en sterk lokal posisjon og mange av dem som er fra vår region søker seg gjerne til oss. Flere er her og spør om sommerjobb eller arbeidsuke allerede på ungdomsskolen. Noen har også familiemedlemmer som jobber her. Så vi vet ofte hvem elevene er lenge før de eventuelt blir lærlinger her, forteller Bøthun.

– Hovedvekten av vår rekruttering kommer fra Os videregående skole, og de fleste tar det vanlige utdanningsløpet, med to år på skole og to år i praksis. Som oftest tar vi elevene inn på utplassering før de blir lærlinger. Under samtaler fremstår jo de fleste som ivrige og motiverte, men det er først på utplassering at man virkelig ser hvem som er interessert og hvem som setter seg ned på en stein og ser på telefonen sin.

Ser enkeltmennesket

– Det er viktig å få frem at bedriften gjør mye for de lærlingene og lærekandidatene med ekstra behov, som trenger tilrettelegging. Det er stor raushet og hjertevarme i denne bedriften. Det handler om kultur og holdninger, sier OKABs Geir Boge.

– Vi får ofte henvendelser fra skoler, NAV og ungdomskontor om elever og ungdom som kanskje ikke passer inn i et tradisjonelt skoleløp eller i andre bedrifter. Det kan skyldes lærevansker, ulike diagnoser og forskjellige ting «i bagasjen». Vi blir spurt om vi kan ta dem inn på utplassering eller arbeidstrening, kanskje med mulighet for å en lærekontrakt på sikt, forteller Bøthun.

– Selv om vi er en relativt stor bedrift, er vi ikke større enn at vi klarer å se enkeltmennesket. Derfor hjelper vi til så ofte vi kan, og vi forsøker å tilrettelegge best mulig. Mange av dem er jo også utrolig flinke folk. Av våre 11 lærlinger i dag, er det fire som ikke går det tradisjonelle løpet. Dette krever naturligvis litt av oss, og jeg vil virkelig fremheve de instruktørene og faglige lederne som gjør denne viktige jobben, sier Bøthun.

ENGASJERT: Faglig leder Kjetil Lie er maskinfører med stort engasjement for lærlingene. (Foto: Runar F. Daler).

Faglig og sosialt

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Etter hvert som firmaet har blitt større har vi prøvd å bli mer systematiske i dette arbeidet. Tidligere var det nok mer tilfeldig og mer avhengig av de personene lærlingen var sammen med. I dag er det de faglige lederne, som har hovedansvaret for å følge opp lærlingene. De har igjen god kontakt med instruktørene, og har fokus på å matche instruktører og lærlinger. Lærlingene må jo få være med folk som er interessert i å ha dem med seg, ellers blir resultatet dårlig og lærlingene får ikke den opplæringen de skal ha, sier Bøhtun.

– I tillegg til en oppstartsamling med diverse nyttig informasjon, har vi kurssamlinger, gjerne om veldig praktiske temaer, som fanger opp eventuelle hull i kunnskapen fra skolen. Det vi fokuserer mest på det første året er at lærlingene skal få en ordentlig forståelse for hva arbeidet går ut på, før de gradvis får mer maskinkjøring. Vi rullerer gjerne lærlingene litt fra prosjekt til prosjekt, slik at de kommer gjennom alt de skal i henhold til læreplanen, forteller faglig leder Kjetil Lie.

– Vi har også jevnlige fagsamlinger, med middag og biljard eller shuffleboard på kvelden. Lærlingene blir jo spredt rundt på ulike prosjekter, og vi tror det er verdifullt for dem å komme sammen på den måten og bli kjent både med hverandre og ledelsen, sier han.

Blikk for lærlingene

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Bedriften viser som sagt stor raushet i mange sammenhenger. Blant annet ved å ta en-til-en-samtalene dersom noen har utfordringer. Det er rom for å gjøre endringer, dersom det kan være fordelaktig for lærlingene, noe som er en meget god forutsetning for å lykkes, sier Geir Boge.

– Faglig leder Kjetil Lie er selv maskinfører ute i prosjektene og kan faget til fingerspissene. Samtidig har han et utrolig blikk og engasjement for lærlingene – for enkeltpersonene. Han gjør rett og slett en meget god jobb.

Inkludert

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– De trives i faget og de trives i bedriften. De får mulighet til å prøve ut alt de skal i henhold til læreplanen, og hvis det er noen utfordringer, så er det takhøyde for å ta det opp. I tillegg er det et meget godt og trivelig arbeidsmiljø der. Lærlingene blir tatt godt vare på og så godt som alle har lyst til å fortsette i bedriften, sier Boge.

Sindre Aven (18), har vært anleggsmaskinførerlærling i bedriften siden juni i år, og han bekrefter mye av det Boge forteller.

– Jeg ble tatt veldig godt imot da jeg begynte her. Jeg ble inkludert og kom raskt inn i det, og jeg føler jeg har lært veldig mye på kort tid. Det er en fordel at det er et lokalt firma, så jeg kan bo hjemme og ikke behøve å reise så langt til jobb. I tillegg er jeg glad jeg er én av flere lærlinger i en litt større bedrift som denne, fremfor å være den eneste lærlingen i en liten bedrift. Jeg trives veldig godt her i Sartor Maskin, så målet er fagbrev og fast jobb her, sier han fornøyd.