Alt på stell

– Da jeg starta som lærling hos Bulldozer Maskinlag sa mamma: «Så bra! Nå har du funnet deg en ordentlig seriøs og trygg arbeidsplass. Der er alt på stell.» Det har det jammen vist seg å være også.

Det sier Markus Stoltz Sørvoll (20). Han fullførte sin lærlingperiode i Bulldozer Maskinlag Entreprenør AS i sommer, med å bestå fagprøven med meget godt. Det gjorde også en annen av de fire som tok fagbrev i bedriften forrige skoleår. Femti prosent med toppkarakter, altså.

– Jeg tror det har å gjøre med at vi har svært tett oppfølging av lærlingene, helt fra de kommer inn dørene her og til de får fagbrevet, sier Hans-Arne Lydersen (25), en av to faglige ledere i bedriften. Han begynte for øvrig der som lærling selv en del år tilbake.

Konsern

Bulldozer Maskinlag Entreprenør AS er ett av hele ni datterselskaper i konsernet AS Bulldozer Maskinlag, hvis historie går nesten 70 år tilbake. Maskinentreprenøren, som har vært i jevn vekst over tid, tar på seg alle slags anleggsoppdrag, både store og små. To ganger de senere årene har bedriften blitt kåret til Årets opplæringsbedrift av OKAB region Nord. Nå er de altså også nominert til Årets lærebedrift 2019 for hele landet. Det gjøres med andre ord en del rett i denne bedriften på Sortland i Vesterålen.

«Om vi ser på karakterer? Nei, det må i tilfelle være gymkarakteren, og kanskje orden og oppførsel.»

– Går ikke fremover uten lærlinger

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– For å rekruttere til næringen, og for å styrke vår egen stab med unge, dyktige arbeidstakere. Jeg tror faktisk alle lærlingene vi har hatt de åtte-ni årene jeg har vært her har blitt tilbudt fast jobb. Lærlingene bidrar også til å skjerpe kompetansen til alle i bedriften, for de har gjerne med seg kunnskap, informasjon og ferdigheter som de som har vært her en stund ikke har. Uten lærlingene går det ikke fremover, sier faglig leder Hans-Arne Lydersen.

– Når man tar inn lærlinger kan man også være med å forme dem fra første stund, når det gjelder bedriftskultur, holdninger, rutiner og så videre. Lærlingene er en viktig ressurs, og det er et samfunnsansvar å ta dem inn, sier daglig leder Torill Monsen-Abelseth.

– De som kommer inn som lærlinger vil kanskje føle en ekstra tilhørighet til bedriften etter hvert også, sier bedriftens andre faglige leder, Bernhard Nordlund (24).

GODT HUMØR: Ting er på stell og de har det bra i Bulldozer Maskinlag Entreprenør. Her representert ved (fra venstre) faglig leder Bernhard Nordlund, daglig leder Torill Monsen-Abelseth og faglig leder Hans-Arne Lydersen. (Foto: Runar F. Daler).

Kunder med stoppeklokke

– Hva ser dere etter når dere tar inn lærlinger?

– Arbeidsvilje, holdninger og interesse for faget, kommer det raskt fra faglig leder Lydersen.

– Vi var på besøk hos en vg1-klasse for et par uker siden, og da lå noen elever nærmest i stolen, med hodet ned i bordplata foran seg, mens vi snakket. Jeg skulle jo ønske at de tok litt mer ansvar for egen utdanning. Samtidig er det viktig å se alle. Det er nemlig ikke bare de som sitter fremst og virker ivrigst som kan være flinke, fortsetter han.

– Om vi ser på karakterer? Nei, det må i tilfelle være gymkarakteren, og kanskje orden og oppførsel. Det spiller jo liten rolle om de er gode i engelsk eller samfunnsfag. Men de bør ha bestått. Fravær derimot, er mer viktig. Man må komme seg på jobb i tide. Vi opplever kunder som står med stoppeklokke når vi er ute på oppdrag. Så fravær trekker ikke opp, for å si det sånn, og det forteller vi elevene når vi er på skolebesøk.

– Samtidig er vi ikke fremmed for å ta inn dem som ikke har gått det tradisjonelle skoleløpet, skyter daglig leder Monsen-Abelseth inn.

– Det er jo ikke nødvendigvis så viktig å være skoleflink for å gjøre en god jobb i denne bransjen. Vi synes i prinsippet at alle burde få prøve seg. Men vi er klare på at de er nødt til å ha den rette holdningen for å få bli værende her, sier hun.

ENGASJERT: Faglig leder Hans-Arne Lydersen begynte selv som lærling i bedriften, og han er svært engasjert i lærlingenes ve og vel. (Foto: Runar F. Daler).

«Lærlingene trenger en plan å følge som de føler seg trygge på.»

Ettårsprøve

Ifølge faglig leder Lydersen har det vært en stor utvikling i bedriften når det gjelder apparatet rundt oppfølgingen av lærlinger.

– Da jeg var lærling her, var det lite struktur på dette. Den gangen var en lærling akkurat som en vanlig ansatt, bare litt mindre dyktig. Jeg husker jeg tenkte allerede da at dette burde det være mulig å få bedre rutiner på, med mer faste rammer og mindre tilfeldigheter. Lærlingene trenger en plan å følge som de føler seg trygge på. Det føler jeg vi har klart å få til de senere årene, sier han.

– Ikke minst har vi innført en slags ettårsprøve for lærlingene, som en forsmak på den ekte fagprøven som kommer senere. Bernhard og jeg kom på denne ideen for en tid tilbake. Vi tenkte at dette vil gjøre lærlingene bedre forberedt på fagprøven, samtidig som vi får kvalitetssikret det vi selv gjør.

– Det blir på en måte en intern fagprøve som vi setter av ressurser til å gjennomføre i bedriften, for å se om lærlingene er på rett spor. De får da vist hva de mestrer godt og hva de mestrer mindre godt, slik at vi kan tilpasse opplæringen etter hva de de har mest behov for å bli bedre på, utdyper Bernhard Nordlund.

Lov å gjøre feil

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– De aller fleste lærlingene har jo allerede vært her på utplassering, noen også på arbeidsuke på ungdomsskolen, eller til og med Operasjon Dagsverk, så de kjenner jo godt til oss fra før. Når de kommer hit på utplassering, viser vi dem rundt, forteller hvordan ting fungerer i bedriften, gir dem arbeidsklær og verneutstyr og forteller dem at hvis de står på og jobber så er det mange muligheter her. Vi blir gradvis kjent med dem gjennom flere år og de blir trygge på oss, så når de kommer tilbake som lærlinger blir ikke overgangen så brå, sier Lydersen.

– Lærlingene blir fulgt tett opp til å begynne med, og får tillit til å være alene etter hvert som de beviser at de gjør en god jobb. Vi tror også det er motiverende for lærlingene å ha noen gulrøtter gjennom året. For eksempel at de får kjøre store maskiner av og til, eller at de får brøyte snø helt alene midt på natta. I tillegg til at det er gøy, tror jeg de vokser mye på det.

– Og det er lov å gjøre feil her, skyter Markus Stoltz Sørvoll inn.

– Jeg hører fra enkelte lærlinger i andre bedrifter at de blir «slakta» hvis de gjør feil. I denne bedriften er det rom for å gjøre feil. Det er jo det man lærer av, sier han.

Stolthet

Bulldozer Maskinlag er også opptatt av å inkludere lærlingene i det sosial livet i bedriften.

– I tillegg til at vi tar lærlingene ut på hyggelige kvelder med f.eks. bowling og pizza, så blir de også inkludert i alle fellesarrangementer. Det være seg fjellturer, blåturer eller firmafester, og hvert tredje år tar vi en utenlandstur. Vi treffes også litt på fritida i ulike sammenhenger, noe som er utrolig viktig for arbeidsmiljøet. Ting er på stell her, og folk blir værende i bedriften her. En av våre ansatte har vært her i 50 år, og andre har vært her i flere tiår. Det må jo bety at vi har det bra, sier Lydersen.

– Våre ansatte viser også en tydelig stolthet av å jobbe her. Det skinner gjennom hele tiden, sier Monsen-Abelseth. Hun har ikke jobbet i bedriften så lenge selv, men har lang erfaring både fra anleggsbransjen og andre bransjer.

– Jeg har heller aldri sett en så fin maskinpark noe sted som her, og jeg tror det henger sammen. I denne bransjen er det menneskene og maskinene som er ressursene, og dyktige og stolte ansatte vil jo holde maskinene i god stand.

TRIVES: Ingen tvil om at det er fint å være lærling hos Bulldozer Maskinlag Entreprenør. Det kan både Nichlas Wadel Bjerknes (t.v.) og Markus Stoltz Sørvoll skrive under på. (Foto: Runar F. Daler).

Inkludert

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp her, sett fra OKABs ståsted, opplæringskonsulent Truls Larsen?

– Lærlingene blir veldig inkludert. De er sammen med faglig leder og instruktør fra dag én, og de får prøve seg på nye ting hele tida. I tillegg til OKABs halvårsvurderinger, kjører bedriften egne jevnlige vurderinger, så de blir fulgt meget tett og godt opp. I tillegg har de jo denne ettårsprøven, som gjør at de står bedre rustet til å ta den ekte fagprøven. Dette har jeg ikke hørt noen andre bedrifter som gjør. Jeg vil også nevne at daglig leder alltid setter av tid til å være med på oppstartsmøter og oppfølgingsmøter som jeg har med lærlingene og faglig leder. Det setter jeg stor pris på. Bulldozer Maskinlag Entreprenør tar rett og slett veldig godt vare på lærlingene sine, sier Larsen.

Unge faglige ledere

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– De trives kjempegodt, alle sammen. Jeg har faktisk ikke hørt ett eneste negativt ord fra noen av lærlingene her de to årene jeg har jobbet i OKAB, sier Larsen.

– De faglige lederne er også veldig flinke til å ta dem med på sosiale sammenkomster på fritiden. Jeg tror nok det kan være en fordel at de faglige lederne er såpass unge som Hans-Arne og Bernhard. De er midt i 20-åra, og har naturligvis en annen måte å kommunisere med ungdommene på enn den eldre garde har.