Byggherren har ansvaret for sine egne feil i mengdebeskrivelse, og kan ikke uten videre si «du burde forstått» til entreprenøren. Det har nå Høyesterett slått fast. Entreprenør Magne Sveen AS har fått fullt medhold i krav om økt vederlag for dyrere sprengning og transport.
RAUFOSS: – Seier? Nei, det ordet er trist å bruke i denne sammenhengen. Det har tatt så mange år at det er mer en lettelse enn glede. Det er viktig for bransjen at dommen er så tydelig og klargjørende. Argumentene fra Statens vegvesen er avvist av en enstemmig dom i Norges høyeste rett, sier daglig leder Morten Sveen i Magne Sveen AS.
Gratulasjoner
Han har fått et hundretalls telefoner og meldinger med gratulasjoner og lykkeønskninger fra leverandører, konkurrenter og kunder, og må sette telefonen på lydløs for ikke å forstyrre intervjuet. Men Sveen spretter ingen sjampanje
I begynnelsen av mai kom en dom fra Høyesterett med en prinsippavgjørelse som får det meste av Norges entreprenørnæring til å puste lettet ut. Den vil gjøre det tryggere å være entreprenør, både overfor Statens vegvesen og andre byggherrer.
Lygna Sør
Vi spoler drøyt seks år tilbake i tid. I desember 2012 utlyser Statens vegvesen en konkurranse på bygging av 3,4 kilometer tofeltsvei med forbikjøringsfelt på Lygna Sør. Det var en utførelsesentreprise etter enhetspriskontrakt, og det første av tre delprosjekter i det store prosjektet riksveg 4 Hadeland.
En av de høyeste skjæringene på strekningen i saken. (Foto: Jørn Søderholm)
Entreprenør Magne Sveen AS på Raufoss leverte anbud med laveste pris og fikk jobben. Selskapet skrev kontrakt med Statens vegvesen i mars 2013 på litt over 85 millioner kroner, og satte i gang kort tid etter.
I konkurransegrunnlaget var det beskrevet et fjellrensk- og sprengningsareal på 24 000 kvadratmeter. I realiteten var det dobbelt så mye. Den gjennomsnittlige pallhøyden ble halvert i forhold til kalkylen, med derav følgende høyere sprengnings- og transportkostnader.
Endring og vederlag
Sveen varslet endringen og vederlagskrav mens jobben pågikk, i september 2013. I forbindelse med sluttoppgjøret var omfanget klart og kravet ble konkretisert i tall. Prosjektleder og byggeleder stilte på et møte hos Magne Sveen AS i slutten av juni 2014.
– Det var her på kontoret, der vi skulle gå detaljert gjennom kravet. De ønsket ikke kommunikasjon rundt det temaet. I neste møte om saken var budskapet fra Statens vegvesen klart. «Bare ta det til retten, dere. Vi ønsker en rettslig avgjørelse», sa de. Temaet ble forsøkt tatt opp senere for å komme til enighet, uten at Statens vegvesen viste rell vilje til å lytte til vår argumentasjon, sier Sveen.
Den store endringen i forutsetningene for sprengningsarbeidene førte til en tvist mellom byggherre og entreprenør.
Feil i grunnlag
Entreprenøren mente feil i konkurransegrunnlagets mengdebeskrivelse ga grunnlag for justert sprengningspris, og vederlag for endret massetransport. Statens vegvesen tilbakeviste kravet i sin helhet.Etaten mente at entreprenøren ikke hadde benyttet en forsvarlig kalkulasjonsmetode, og at feilen i konkurransegrunnlagets beskrivelse derfor ikke var av betydning.
I forhandlingene om sluttoppgjøret ble det enighet om alle andre poster, unntatt et tilleggskrav på 10,8 millioner kroner for endring av sprengningsarbeidene.
I januar 2016 ble saken brakt inn for Gjøvik tingrett, med Staten ved Samferdselsdepartementet som formell motpart i saken. Tingretten avsa dom i februar 2017, hvor Samferdselsdepartementet ble dømt til å betale nærmere 3,9 millioner kroner til entreprenøren. Altså dekning av under halve kravet.
Samferdselsdepartementet anket avgjørelsen, mens Magne Sveen AS anket på kravets størrelse.
Tapte i lagmannsrett
Sprengningsarbeidet fordelte seg på et dobbelt så stort areal som forutsatt i beskrivelsen. Dermed gikk pallhøyden ned og kostnadene opp. (Foto: Sveen)
I mai 2018 tapte entreprenøren saken i Eidsivating lagmannsrett. Retten mente da at Magne Sveen selv måtte bære tapet som følge av feil kalkulasjonsmetode.
Tidligere i år ble saken ført for Høyesterett. Der ble Magne Sveen AS representert av advokat Ola Haugen i Wikborg Rein, med Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) som partshjelper representert av advokat Are Hunskaar i DLA Piper.
Vant i Høyesterett
– I høyesterett vant entreprenøren frem med sitt vederlagskrav. Høyesterett fant det forsvarlig av entreprenøren å legge beskrivelsens opplyste areal til grunn ved sin kalkulering av sprengningspris. Statens vegvesen bar risikoen for feil i prosjektbeskrivelsen, skriver MEF i en pressemelding.
Les hele dommen her (pdf)
Høyesterett har med dette opphevet lagmannsrettens dom. Både Magne Sveen AS og MEF ble tilkjent saksomkostningene.
– Hva er du mest lettet over?
– At Høyesterett slår fast at kontraktsreglene faktisk gjelder. Selv om det burde vært unødvendig. Hvis det er avvik mellom tegninger og mengdebeskrivelse, så er det mengdebeskrivelsen som gjelder foran tegningene. Sånn har det alltid vært. I dette tilfellet bestemte Statens vegvesen seg for å bestride det. Men nå har Høyesterett slått fast at det er mengdebeskrivelsen som gjelder. Den har sogar sagt uttrykkelig at opplysninger gitt flere steder i mengdebeskrivelsen skal og kan brukes til å kalkulere kostnader. Det skal være sammenheng mellom de enkelte poster, sier Morten Sveen.
Kuttet ut Statens vegvesen
– Har dere hatt jobber for SVV etter dette?
– Nei, ikke etter denne. Vi kommer heller ikke til å jobbe for SVV før vi begynner å anse dem for å være en seriøs kontraktspartner, som faktisk betaler for seg, sier Sveen.
Bedriften har gjennom sin 60 år lange historie jobbet mye for Statens vegvesen, uten én eneste tidligere konflikt.
– Det har skjedd en endring der. Vi var i den heldige situasjon at vi har spart penger i 60 år. Vi hadde penger på konto. Hadde ikke vi hatt de pengene på konto, og råd til å begynne med dette, så hadde vi gjort som alle andre: Gitt opp, sier Sveen.
Fra vei til industri og kommuner
I etterkant av denne jobben har bedriften gjort en omstrukturering av driften. Fra hovedsakelig veibygging for Statens vegvesen har Magne Sveen AS nå snudd seg rundt til for det meste å jobbe med infrastruktur for industri og kommuner.
Bedriften har hatt store kostnader med merverdiavgift, finansiering og advokater i forbindelse med denne saken, i tillegg til et betydelig omsetningstap. Likevel har den greid å levere positive resultater.
– Det har vært en stor jobb med å omstrukturere bedriften og skaffe nye kunder. Nå har vi blitt store på infrastruktur i Gjøvik og Østre Toten. Personlig ville jeg gjerne fortsatt med å bygge vei. Men vi må ha penger for å drive. Vi skylder våre ansatte å sørge for solide, gode arbeidsplasser, sier Morten Sveen.
Tryggere
– Blir det tryggere å være entreprenør etter dette?
– Ja, det vil jeg si. Dommen er prinsipielt viktig for bransjen. Den korrigerer en utvikling i kjølvannet av Mika-dommen, der byggherres risiko for uklarhet i konkurransegrunnlaget i større og større grad er blitt forsøkt lempet over på entreprenørene, sier advokat Holm Grimsrud i MEFs juridiske avdeling.
Umulig risiko
Konkurransegrunnlaget er utarbeidet av byggherren. Dersom Statens vegvesen hadde fått medhold i at feil opplysninger i konkurransegrunnlaget var en risiko som kunne tillegges entreprenørene, så ville det skapt et tilnærmet umulig risikobilde for entreprenørene å prise.
– Det ville ha lagt føring for et kontrollansvar hos den enkelte tilbyder som ikke harmonerer med entrepriserettens grunnleggende risikofordeling. Det ville også medført en uforholdsmessig ressursbruk i anbudsfasen. En slik situasjon ville nødvendigvis ha tvunget frem en prisøkning som følge større kostnader ved prising av anbud. Det ville vært lite konstruktiv ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Grimsrud.
Også administrerende direktør Julie M. Brodtkorb i MEF er fornøyd med avklaringen i Høyesteretts nylige dom.
– Vi har lenge hørt fra våre medlemmer at stadig mer risiko legges fra byggherre på entreprenørene. Jeg tar som en selvfølge at denne prinsipielle dommen leses av byggherrene og av statens vegvesen spesielt, sier Brodtkorb.