Áigin Bakken er 26 år og nybakt småbarnsfar. Etter sommeren blir han daglig leder for en av Finnmarks største maskinentreprenører.
AS Oscar Sundquist var riktignok enda større for noen år siden, da Sydvaranger gruve fremdeles var i drift, men Kirkenes-bedriften har likevel 60 ansatte og omsatte i 2018 for 85 millioner kroner. Ikke så rent lite ansvar å ta på seg for en 26-åring, altså. Men så er heller ikke Áigin Bakken en helt vanlig 26-åring, skal vi tro Svein Sundquist, sønnesønn av grunnlegger Oscar Sundquist og daglig leder av bedriften i dag.
– Voksen person i ung kropp
– Áigin er riktignok ung, men han er likevel usedvanlig reflektert og tydelig. Han er en voksen person i en ung kropp, sier Svein Sundquist.
– Han kom inn som lærling her i bedriften og utmerket seg ved å være en veldig selvstendig og fin fyr som får respekt og som respekterer andre. Han er målbevisst og ambisiøs, og han har veldig gode verdier og tilnærming til både folk og metodikk. Áigin er en ressurssterk person som bringer noe friskt inn i driften av Sundquist, slår han fast.
Etter sommeren tar Áigin Bakken (26) over roret etter Svein Sundquist, som daglig leder for AS Oscar Sundquist. (Foto: Runar F. Daler).
– Som lyn fra klar himmel
Anleggsmaskinen dro til Kirkenes for å besøke den unge, fremadstormende prosjektingeniøren og kommende topplederen. Det var en ydmyk ung mann som møtte oss.
– Jeg hadde ikke helt sett for meg å få dette tilbudet. Svein (Sundquist) har jo fortalt at han hadde en plan om å finne en annen til å ta over sin stilling, men at det var meg han hadde i tankene hadde jeg ikke trodd. Jeg hadde nok på sikt sett for meg en prosjektlederstilling, men ikke daglig leder. Det kom litt som lyn fra klar himmel. Men det er jo et tilbud man nesten ikke kan si nei til, sier han.
– Det er en stor ære å få et slikt tilbud. Dette er jo en forholdsvis stor bedrift, som er veldig godt etablert i Øst-Finnmark. Det er sikkert noen som vil heve litt på øyebrynene av at jeg skal overta som daglig leder. Vanligvis kommer man jo fra en lignende stilling et annet sted, mens jeg er ung og har lite ledererfaring. Jeg har stor respekt for oppgaven, men nervøs er jeg ikke. Jeg føler jeg har støtte i ryggen fra alle de dyktige folkene i firmaet, slik at vi sammen kan jobbe mot et felles mål og resultat. Jeg har jo vært her noen år nå, og kjenner de fleste i bedriften.
Tilbudet om å overta som daglig leder kom litt som lyn fra klar himmel på Áigin, men det var et tilbud han nesten ikke kunne si nei til. (Foto: Runar F. Daler).
Bryllup til sommeren
En helt nødvendig forutsetning for at Áigin skulle ta jobben, var at samboer Dina-Irene var positiv til det. Hun har for tiden fødselspermisjon, men jobber som fastlege i Harstad, der de bor. Der skal de også gifte seg til sommeren, før de tar med seg sønnen Iver Áike (11 mnd.) og flytter nordover.
– Dina-Irene var enda mer overraska enn meg da tilbudet kom, men hun er fast bestemt på at dette er noe vi må gjøre. Jeg setter stor pris på at hun omstiller seg og blir med på flyttingen, med tanke på at vi har et nyoppusset hus og lite barn i Harstad, hvor vi trives godt. Jeg har bodd her i Kirkenes før og har et nettverk her, mens hun må etablere et helt nytt nettverk. Det er tøft gjort av henne. Heldigvis har vi fått gode signaler på at det vil ordne seg med jobb for henne her, forteller Áigin.
Samisk
Áigin Bakken ble født i Kirkenes, men er opprinnelig fra en liten landbruksbygd i Tana kommune som heter Sirma. Som navnet hans antyder, har Áigin samisk bakgrunn.
– Samisk er mitt morsmål og førstespråk. Så godt som alle i hjembygda snakker samisk, og på skolen gikk alt på samisk – også lærebøkene, forteller han.
– Jeg er stolt av min samiske bakgrunn og har heldigvis ikke opplevd noe særlig negativt rundt det. Det eneste må være at mange sliter med å uttale navnet mitt korrekt. Navnet mitt, Áigin, uttales med «Æ», altså Æigin, og ikke Aigin. Men det er jo så mange som har litt spesielle navn i dag, så det er overhodet ikke noe problem, sier han.
Áigin, samboer Dina-Irene og sønnen Iver Áike (11 mnd.) skal flytte fra Harstad til Kirkenes. Men først blir det bryllup. (Privat foto).
Omkom i arbeidsulykke
Áigin vokste opp som enebarn på et sauebruk, som moren drev. Bestefaren var skytebas og faren var maskinentreprenør, så at valget falt på anleggsbransjen var kanskje ikke så merkelig. Tragiske omstendigheter skulle imidlertid gjøre at unge Áigin ikke fikk mye tid med faren.
– Pappa omkom i en gravemaskinulykke i 1993, da jeg var bare ett og et halvt år gammel. Mamma solgte unna maskinene og drev gården videre. Barndommen min bar derfor preg av å hjelpe til på gården. I tillegg var jeg sommerhjelp på et melkebruk i nærheten seks somre på rad, forteller han.
– Interessen for anleggsbransjen har jeg nok alltid hatt i blodet. Jeg var fast bestemt på å bli maskinfører, så jeg flytta til Kirkenes og gikk to år på anleggsteknikk på landslinja der. Da jeg skulle finne læreplass ringte jeg til Svein Sundquist og spurte om det var muligheter her. Jeg kjente ikke Svein da, men jeg visste at Oscar Sundquist var et stort selskap med mange spennende prosjekter, og at firmaet hadde fokus på lærlinger. Jeg ble tatt inn på intervju og fikk tilbud om læreplass høsten 2010. To år senere var jeg fagarbeider.
AS Oscar Sundquist er en av Finnmarks største maskinentreprenører. (Foto: Runar F. Daler).
Bilulykke
Avslutningen på læretida ble imidlertid helt annerledes enn han hadde sett for seg.
– I løpet av læretida fant jeg ut at jeg ville lære mer om teorien bak alt jeg holdt på med. Jeg søkte derfor på forkurs for ingeniørutdannelse og fikk plass på Universitetet i Tromsø. Dagen etter jeg hadde gjennomført min siste arbeidsdag som lærling, var jeg involvert i en bilulykke hjemme i Tana. Jeg var passasjer i en bil som kjørte av veien, og jeg ble fløyet til Tromsø sykehus. Det viste seg at jeg hadde en kompresjonsskade i en brystryggvirvel. På godt norsk var ryggen knekt, forteller han.
– Etter en ukes tid kom jeg meg på beina igjen, men jeg har fått en invaliditetsgrad som jeg må leve med resten av livet. Det hemmer meg ikke noe særlig i hverdagen, men jeg må drive med litt trening for å holde det i sjakk. Mange lever greit med langt verre ting, så det er ikke noe jeg fokuserer på.
Master i ledelse
Etter et år med forkurs flytta Áigin til Narvik, hvor han gikk tre år på Narvik ingeniørhøgskole (som i dag heter Universitetet i Tromsø, campus Narvik), med fordypning i vei, vann og avløp, samt anlegg og produksjon.
– Jeg skrev hovedoppgave for Sundquist om mulighetene for en stor sjøfylling her i byen. Deretter fikk jeg fast jobb som prosjektingeniør hos Sundquist, så jeg flytta hit til Kirkenes, mens Dina-Irene ble igjen i Narvik. Planen var at hun skulle flytte etter, men etter hvert fikk hun tilbud om jobb i Harstad, så jeg flytta i stedet dit sammen med henne. Det siste året har jeg bodd der og jobbet i Sundquist, så det har vært en del pendling mellom Harstad og Kirkenes. I fjor høst ble jeg så invitert inn til en samtale med Svein, hvor forslaget om å ta over etter ham kom på bordet, forteller Áigin, som også er i gang med å ta en mastergrad i ledelse.
– Jeg følte jeg hadde et greit fotfeste innen de tekniske fagene, men ønsket mer påfyll innen ledelse, så jeg begynte på det i fjor høst. Dette var med tanke på en eventuell prosjektlederstilling et stykke fram i tid. Det er vel egentlig det som har vært ambisjonen.
Áigin er opprinnelig fra den lille bygda Sirma i Tana kommune. – Så godt som alle i hjembygda snakker samisk, og på skolen gikk alt på samisk – også lærebøkene, sier han. (Foto: Runar F. Daler).
Forberedt på hevede øyebryn
– Hvilke egenskaper har du, som vil komme til nytte i denne jobben?
– Det jeg tror Svein har sett og vektlagt, er at jeg er målretta og nøyaktig. I tillegg har jeg sans for punktlighet. Jeg stiller krav til mine medansatte på samme måte som jeg stiller krav til meg selv. Det håper jeg de fleste ser på som positivt; at vi krever litt av hverandre for å levere resultater, sier Áigin, som er forberedt på å måtte overbevise skeptikere om at han er kvalifisert, til tross for sin lave alder.
– Jeg tror nok ikke jeg vil møte så mye skepsis i egen organisasjon, men utenfor regner jeg med å møte noen hevede øyenbryn. Da blir det min oppgave å motbevise det, svare på kritikk og vise meg verdig, blant annet ved å være ekstra forberedt i møter og andre sammenhenger. Det gir meg motivasjon til å jobbe enda hardere. Jeg har en medfødt, genuin interesse for faget vi holder på med, noe jeg tror vil hjelpe veldig.
Tøff tid bak seg
– Hva er dine ambisjoner for driften av Oscar Sundquist?
– Det vil jeg nok først og fremst informere mine medansatte om. Men vi skal fortsette å levere de tjenestene vi gjør i dag, med samme gode kvalitet. Vi skal satse på kunnskap som et konkurransefortrinn og vi skal fortsette å utdanne egne folk via lærlingeordninger. Vi vil jobbe hardt for å flere jobber i og rundt Øst-Finnmark, for vi er avhengige av en kontinuitet og forutsigbarhet. Vi har en tøff tid bak oss med konkursen både i Sydvaranger Gruve og i Kirkenes Byggservice, som vi var underentreprenør for, og vi har jobba knallhardt for å komme oss på fote igjen. Så all respekt til Svein og de andre som har klart å holde bedriften over vann i denne tøffe perioden, sier han.
– Jeg vil også ha fokus på at vi ønsker å få jobber mer fordelt utover hele året, og ikke slik som det er i dag hvor de aller fleste anbud har gjennomføringstid fra mai til oktober. Vinterdrift er nok isolert sett noe dyrere, men det er ingenting i veien for, med god planlegging før og underveis, å utføre anleggsarbeid om vinteren med like god kvalitet og til samme totale pris som på sommeren.
Ingen syvende far i huset
Selv om Áigin overtar som daglig leder fortsetter Svein Sundquist i firmaet. Han går over i en rolle som arbeidende styreformann, med fokus på utvikling og de lange linjene.
– Litt av grunnen til at jeg takket ja til jobben er jo nettopp fordi Svein blir værende her. Han har vært leder her i 20 år, og det å dra nytte av hans kompetanse, særlig i en overgangsfase, er helt vesentlig. Oscar Sundquist er et familieforetak som ble etablert på 1930-tallet, og det er en stor tillitserklæring å komme utenfra og få være med på å bygge selskapet videre, sier Áigin fornøyd. Og tilfredsheten er gjensidig.
– Áigin har den ideelle bakgrunnen; oppvokst på gård, med entreprenørdrift i familien. Det at faren døde så altfor tidlig gjorde nok at Áigin måtte ta mye ansvar hjemme, noe som har vært med å forme ham til den personen han er i dag. Han og jeg har mye av det samme verdigrunnlaget, og jeg er trygg på at han vil lede selskapet med stø hånd videre. Jeg skal ikke være noen syvende far i huset som skal overstyre ham, men heller en sparringspartner som skal la ham utforske sine egne metoder. Jeg har overhodet ingen betenkeligheter med å overlate roret til Áigin, og jeg er overbevist om at dette vil gå bra, avslutter han.