Vegar Hjellet (24) fikk alvorlige hodeskader og var døden nær etter en alvorlig trafikkulykke. Et og et halvt år etter er han på vei tilbake til livet og hverdagen. Arbeid hos maskinentreprenøren Sparingen AS har framskyndet rehabiliteringen med flere måneder.
RUDSHØGDA: Vegar Hjellet kjører valsen som komprimerer en del av en pukkpute. Noen minutter senere krafser han ut pukk til neste del og sjekker høyden med målestav og lasermottaker. Sammen med kollega Lars Gudmund Mæhlum ruller han ut bunnmatte før Martin Sparingen legger en skuff 8-16 oppå.
Det er en formiddag tidlig i januar. Snøen er foreløpig beskjeden, vinden blåser uvanlig surt til å være på innlandet. Men med vindtette arbeidsklær, ull og gode hansker går det bra.
Vanlig dag med ringmur
RINGMUR: Vegar Hjellet kjører valsen, og komprimerer pukken i et parti av det som skal bli ringmur til et industribygg. Øystein Olstad i byggentreprenør Syljuåsen AS (foran) gjør klar forskaling til punktfundament.
Tilsynelatende en vanlig dag, med et arbeidslag i maskinentreprenøren Sparingen AS som graver ut og gjør klart for det som skal bli ringmuren til et industribygg.
For Vegar Hjellet er det ingen vanlig dag. Det er en dag der hvert minutt, hvert tak med krafsa og hver eneste arbeidsoperasjon er et lite skritt på veien tilbake til et normalt liv.
– Legen på Sunnaas sa sist sommer at jeg lå minst to måneder foran skjema i rehabiliteringen. Fordi jeg hadde fått bruke kroppen og gått mye på ujevnt underlag, sier Vegar Hjellet.
VALS: – Drømmen er og har alltid vært å drive med anleggsarbeid, sier Vegar Hjellet.
Han jobber nå deltid et par-tre dager i uka i Sparingen AS, på ulike prosjekter, sammen med forskjellige mennesker og med daglig leder Jeanette Sparingen som mentor. Den arbeidstreningen har gjort et hav av forskjell i rehabiliteringen for ungutten fra Heidal.
Styrket lojalitet og samhold
Erfaringene fra tiden etter ulykken har også styrket arbeidsmiljøet i den lille maskinentreprenørbedriften, og bygget lojalitet og samhold mellom menneskene i den.
Vi spoler tilbake halvannet år i tid, til rett før klokka 05 om morgenen på 17. mai 2017. En dag Vegar Hjellet ikke husker noe særlig av, men som er grundig svidd inn i minnet hos alle rundt ham.
Akkurat dette ene øyeblikket er det fullstendig tyst, bortsett fra hvesing fra en varm motor og knaking i ødelagte deler. En bil ligger på skrå, med taket nærmest krøllet rundt en stolpe. Noen få sekunder før har føreren mistet kontrollen i en sving, bilen gikk kast i kast og endte med taket først i stolpen. På passasjersiden foran er det temmelig flatklemt.
Alvorlig skadd
Under det flatklemte taket sitter Vegar Hjellet alvorlig skadd. Et vitne så den brutale kræsjen, og det blir slått alarm. Lokalt brannvesen og ambulanse finner to livløse personer i bilen, men heldigvis med puls. De finner fort ut at Vegar er hardest skadd.
VRAK: Slik så bilen ut etter kræsjen. (Foto: Privat)
Han blir etter hvert tatt ut av bilen og sendt med ambulansehelikopter til St. Olavs sykehus i Trondheim. Med alvorlige hodeskader, åtte knekte ribbein, kragebeinsbrudd og begge lungene er punktert ser det ikke bra ut.
I flere uker svever han mellom liv og død. 12 dager på St. Olavs, fulgt av én måned på Lillehammer sykehus. Deretter startet en lang og tøff periode med opptrening.
Opptrening og rehabilitering
Resten av sommeren 2017 gikk med til et tre måneders opphold på Sunnaas sykehus. Deretter hjemmetrening og oppfølging på Sunnaas.
– Drømmen er og har alltid vært å drive med anleggsarbeid. Jeg ble irritert på gåstolen allerede mens jeg lå på Lillehammer sykehus. Ville opp å gå på egne føtter. Jeg har hørt fra venner at jeg har viljestyrke. Det visste ikke så mye om det sjøl, men har oppdaget det gjennom denne prosessen. Nå tar jeg små skritt om gangen. Da blir det langt til slutt, sier Vegar Hjellet.
Han hadde akkurat tatt fagbrev som betongarbeider etter en læretid i Hæhre, og var klar som et egg for å begynne på arbeidslivet. Men så kom det en stolpe i veien.
Usikker tid
– Vi var usikker på om han kom til å overleve. Det har vært mange ubehagelige «hvis-er», sier pappa Helge Hjellet.
Han er maskinfører i Sparingen AS. Her begynte han i jobb vinteren 2018, mange tøffe måneder etter ulykken som nær tok livet av sønnen.
– Hvordan har det vært å være foreldre i dette?
– Det har vært tøft. Det er alle foreldres mareritt, sier Helge.
– Det har jeg sett også. Det var ikke godt å stå i det. Jeg har i ettertid sett at jeg holdt på å ta knekken på psyken til foreldrene mine. Det er hardt, sier Vegar.
– Vi har vært sammen i familien om det. Både opp- og nedturer, sier Helge Hjellet.
Milepæler
Gjennom høsten og vinteren 17/18 fikk Vegar det stadig tøffere psykisk. Det var trening, og noe oppfølging fra Nav gjennom det lokale Frisk-senteret. Men tiden mellom treningene var lang – for å si det mildt.
Det store vendepunktet – og den ene av to milepæler – kom i form av en par små setninger fra sjefen sjøl, Tommy Sparingen, etter bare et par-tre måneder i jobben.
– «Ta gutten med ut på jobb. Gi ham noe å gjøre, så han blir frisk», sa Tommy. I starten var han sammen med meg ut på jobb. Senere sammen med andre i selskapet, forteller pappa Helge Hjellet.
– Valget sto mellom å bli lagt inn eller å bli med ut. Jeg satt og så i veggen og taket. Holdt på å bli gal, og jeg måtte ha endring. Jeg har blitt tatt utrolig godt imot her. Ikke noe opplegg og ingen behandling. Jeg trengte bare å være sosial og få bruke kroppen. Jeg koser meg med grunnarbeid, sier Vegar.
ARBEID: Ikke noe opplegg og ingen behandling. Være sosial og bruke kroppen var det eneste som trengtes.
Første gang han var med ut var litt etter 17. mai i fjor, ett år etter ulykken.
– Det var en blid kar som kjørte komprimering i fjor sommer, sier Tommy Sparingen.
Da han begynte hadde han nok med enkle oppgaver. Balansen var dårlig i starten. Grunnarbeidet var glimrende trening, blant annet fordi det innebærer mye gåing på ujevnt underlag. Etter noen få uker kom den andre milepælen:
– Jeg greide å hoppe opp på beltet til pappas gravemaskin. Det var stort, sier Vegar.
Takknemlig
MENTOR: Sparingen AS har inngått en mentorordning i samarbeid med Nav, der Jeanette Sparingen er mentor for Vegar.
Vegar, pappa Helge og resten av familien er dypt takknemlig for oppfølgingen og muligheten fra bedriften.
– Stor takk! Dette viser at små firmaer kan gjøre en stor jobb. Det er den største fordelen med mindre bedrifter: At det er lett å komme inn i fellesskapet. Her hos Sparingen er det lett å finne trygghet og føle seg hjemme, sier Helge Hjellet.
– Jeg vil bli slik jeg var. Koste hva det koste vil. Muligheten her hos Sparingen har vært uvurderlig. Jeanette er flink til å lære bort, hun har hjulpet til slik at jeg kan lære nye ting. Jeg har trua nå, sier Vegar.
– Det er Vegar og familien som har gjort jobben. Vi har bare gitt muligheten, sier Jeanette Sparingen.
PRIS: Her har Sparingen AS akkurat fått en pris av Frisk-senteret for å ha gitt Vegar Hjellet muligheten. F.v. Øystein Mathisen (MEF Hedmark), pappa Helge Hjellet, Jeanette Sparingen, Vegar Hjellet, Anne Jenny Sparingen og Tommy Sparingen.
Øystein Mathisen, styreleder i MEF Hedmark mener Sparingen AS her har utmerket seg som et viktig forbilde.
– Et godt eksempel på at bedrifter tar vare på folk. I en tid der det er vanskelig å skaffe arbeidskraft må man tenke utenfor boksen. Gi folk en sjanse. «Systemet» har mange muligheter til å hjelpe. Man må bare vite om det og være tålmodig. Men man må også være aktiv selv, ikke bare forvente at «Systemet» stiller opp. Med flere bedrifter som Sparingen AS blir det kortere linjer, sier Mathisen.
FELLESSKAP: Normalt arbeid i et normalt arbeidsfellesskap. Det gjorde stor forskjell for Vegar.