Laste- og piggemaskiner på SVV-anlegg skal sikres med eksplosjonssikre vinduer i verneklasse 3. Det innføres i etatens nye kontraktsmaler, som kommer denne uka.
– Ja, det kommer nå, sier Harald Fagerheim.
Harald Fagerheim i Statens vegvesen, vegdirektoratet.
Han er en av Statens vegvesens fremste fagfolk innenfor sprengning, og bekrefter at etaten fra nå vil stille krav om at maskiner på deres anlegg som kan komme i nærheten av sprengstoff skal være sikret med eksplosjonssikre vinduer i verneklasse 3.
BESKYTTET: – Jeg har truffet på mye sprengstoff, sier Tore Torp. Han sitter godt beskyttet bak RABS-frontruta på en Cat 326F tilhørende Park & Anlegg AS (Ffoto: Jørn Søderholm)
Omtrent slik blir det formulert:
Maskiner som arbeider i område der det er fare for gjenstående udetonert sprengstoff, skal ha RABS-klassifisert glass – verneklasse 3 (RABS – R43, Axe, Blast, Stone). Fareområde vil spesielt være der det foregår bergrensk, pigging, utlasting i skjæring, i grøft og ved stuff.
Mulig kontakt med sprengstoff
Kravet vil gjelde maskiner som kan komme i kontakt med sprengstoff. Det vil si i alle fall alt utstyr som går i pigging og utlasting, men også annet utstyr som kan arbeide i eller ved potensiell fare for forsagere.
– Vi skal gjøre hva vi kan for å få sikkerheten opp til rett nivå. Folk skal kunne dra hjem fra jobb på våre anlegg. Vi har spurt bransjen om hvilke krav som bør stilles. Dette er noe av svaret vi har fått, sier Kristine Flesjø i seksjon Prosjekt og kontrakt i Statens vegvesen Vegdirektoratet.
– Alle formuleringer er ikke helt i mål. Det gjenstår fortsatt enkelte detaljer. Alt skal være klart til de nye malene går ut i uke 11. Men det blir krav til glass som tåler sprengning, i verneklasse 3. Det blir ikke et generelt krav, men gjelder der det er fare for å treffe gjenstående sprengstoff, sier Heidi Sørlie-Reininger.
Hun er advokat og seniorrådgiver i Vegdirektoratets seksjon Prosjekt og kontrakt. Vi snakket med henne i forrige uke, i innspurten på arbeidet med kontraktsmalene.
SPRENGSTOFF: Her er Tore Torp i arbeid på en tomt for Coop. Det nye SVV-kravet gjelder kommende veikontrakter. (Foto: Jørn Søderholm)
Kravet blir tatt inn i de nye kontraktsmalene fra Statens vegvesen som legges ut til bruk i uke 11. Disse vil bli brukt i alle konkurransegrunnlag som utlyses fra nå.
– Det vil gjelde på alle kontrakter som involverer sprengning. Og det er jo de fleste av kontraktene våre. Dette er ikke «gråtekst» som er mulig velge bort. Dette vil alltid gjelde, sier Sørlie-Reininger.
SVV spurte bransjen
Foranledningen til det nye kravet fant sted på et møte SVV hadde med bransjen i fjor sommer. Her stilte SVV tre spørsmål:
- Hva er optimalt av krav å stille på/til maskin?
- Hva er markedet modent for nå?
- Hvordan mener dere krav vil påvirke og bør utformes?
– Der ba vi om bransjens vurderinger om hvilke krav det er fornuftig å stille som HMS-tiltak for å øke sikkerheten for personer som jobber på anleggene våre. Vi ønsker å senke risikoen for arbeidere som jobber i områder hvor det drives med rensk/boring, sier Kristine Flesjø.
MEF er positiv til beskyttelse mot forsagere, men etterlyser også tiltak som kan redusere problemet.
– Det er viktig at ansatte i medlemsbedriftene og anleggsbransjen for øvrig som kan være utsatt for forsagere har tilstrekkelig beskyttelse. Alle skal komme trygt hjem fra jobb, sier sjeføkonom Stein Gunnes.
Stein Gunnes, sjeføkonom i Maskinentreprenørenes forbund. (Foto: Jørn Søderholm)
Han sier at MEF oppfatter dette som et tiltak for å redusere skade av sprengstoff som ligger i bakken der det graves og gjennomføres anleggsarbeid.
Likt for alle
– Når dette kravet innføres for alle vil det kunne prises, og bør derfor være likt for alle. Samtidig savner vi en mer konstruktiv diskusjon med SVV om hvordan man i fellesskap kan sikre at det blir færre forsagere og mindre gjenliggende sprengstoff. Her har partene fortsatt et godt stykke å gå. Dette arbeidet må prioriteres, sier Stein Gunnes i MEF.
– Fantastiske nyheter! Nå får bransjen den den vil ha. I all vår dialog med bransjen har man bedt om en regulering av dette som gjelder alle. Denne typen sikkerhet innebærer en initiell investering, det er riktig. Men hva koster et menneskeliv?
Det sier administrerende direktør Bengt Nilsson i Hammerglass. Hans selskap er i praksis den eneste leverandøren av slik sikring pr nå. En annen leverandør er på vei, og det er god grunn til å vente at også andre leverandører vil se muligheter i et brått voksende marked.
Verneklasse 1-3
SPRENGSTOFF: Her er Tore Torp i arbeid på en tomt for Coop. Det nye SVV-kravet gjelder kommende veikontrakter.
Hammerglass leverer vinduer ihht en inndeling med tre klasser. Vernklassene 1-3 ble opprinnelig etablert v utviklingsgruppen for førervern i Sverige, der blant andre Skanska, Pon, Swecon (Volvo), Sveriges bergmaterialindustri og Arbetsmiljöverket (tilsv Arbeidstilsynet hos oss).
De tre klassene er basert på tre nivåer av beskyttelse:
1 – P8B sikkerhetsglass i front, vanlige vinduer rundt om.
2 – P8B sikkerhetsglass i alle vinduer.
3 – RABS i front, P8B sikkerhetsglass i alle øvrige vinduer.
I praksis er det Verneklasse 3 som brukes mest, og det er altså denne som er spesifisert i det nye kravet fra Statens vegvesen. En del maskiner brukes med RABS frontrute og vanlige vinduer for øvrig. Dette er ikke i henhold klasse 3.
Dessuten skal samtlige vinduer være klassifisert i ECE R43 for at CE-merkingen skal gjelde. Du kan altså ikke gå til nærmeste glassmester å få satt inn et sett polykarbonat- eller akrylplater i vinduene. ECE R43 er en FN-standard som gjelder i hele verden og for alle kjøretøyer.
– Det er bra at det fokuseres på sikkerhet. Dersom det nye kravet innebærer full pakke med sikkerhetsvinduer rundt om, så må vi forutsette at leverandører kan levere løsninger der nødutganger og CE-merking er ivaretatt. Så får vi gjøre nødvendige investeringer, sier Lars Hæhre.
Flere leverandører
Hæhre har utstyrt alle sine maskiner som går i fjell med RABS frontrute, og vanlige vinduer for øvrig. Selskapet er i dialog med flere leverandører av sikkerhetsglass, og ønsker en sterkere konkurranse i det markedet.
– Vi er positive til at hele bransjen løfter seg på sikkerhet. Dette ønskes velkommen hos oss som jobber med dette hver dag, sier HMS- og KS-sjef Eirik Rake i Risa AS.
Han tar forbehold om å se detaljene i det nye SVV-kravet før han kan si med sikkerhet hvordan det vil påvirke selskapet. Men at det ligger an til investering i flere maskiner med den type glass er det liten tvil om.
Volvo dumper og graver hos Risa. (Foto: Volvo Maskin AS)
Selskapet tok i bruk Hammerglass sikkerhetsvinduer klasse 1 på sine maskiner over 14 tonn i 2017, og har i flere år hatt et eget internkrav om sikring med klasse 3 på alle maskiner i pigging og utlasting. I fjor offentliggjorde Risa og Volvo en storhandel av 100 Volvo maskiner, der alle skal utstyres med sikkerhetsvinduer i en av de tre klassene. Pr i dag har Risa Hammerglass på 75 prosent av sine maskiner.
– Ikke hvilepute
FORSAGER: Risikoen for å treffe gjenstående, udetonert sprengstoff er velkjent i bransjen.
Rake understreker også at et sikringstiltak som dette ikke må bli en hvilepute. Det viktigste er tiltakene for å unngå ukontrollerte eksplosjoner.
– Glassene er bare en siste utvei. Vi må ikke tro at de ansatte er sikret bare med det. Fokuset må være på å hindre at det smeller, sier Eirik Rake.
– AF Gruppen forholder seg til de til enhver tid gjeldende krav. Vi ser i utgangspunktet positivt på tiltak som kan bidra til bedre sikkerhet. Vi har allerede testet og vil teste løsninger som vil tilfredsstille disse kravene, sier kommunikasjonssjef Wibecke Brusdal i AF-gruppen.
Arbeidstilsynet vurderer å foreslå endringer i regelverket for å skape bedre sikkerhet på anleggsplasser med fare for udetonert sprengstoff.
– Det skjer ulykker med dette. Mye handler om å redusere risikoen for at det skal stå igjen forsagere, at risikovurderer faren for udetonert sprengstoff i masser det skal jobbes med og at både maskinfører og andre i nærheten er godt nok beskyttet om det likevel skulle skje en ulykke.
Det sier regiondirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet. Etaten har ikke konkrete planer om spesielt søkelys på dette området i sine prioriteringer for 2019.
– Arbeidstilsynet vurderer justeringer i regelverket. Dels for å tydeliggjøre hva vi forventer at bransjen bør gjøre for å forebygge personskader som følge av udetonert sprengstoff. Dels for å gi oss hjemmelsgrunnlag til bedre å kunne reagere på mangelfull forebygging, sier Løvås.