I et marked med lav arbeidsledighet og stort behov for arbeidskraft, har Stig Kristiansen AS i Tromsø funnet løsningen der man ofte ikke leter – på NAV. Nå går det mot rammeavtale.
– De siste fem årene har vårt samarbeid med NAV utviklet seg i meget positiv retning. Det er nok litt lite kjent i bransjen vår hva NAV egentlig har «i verktøykassa», men vi opplever at de har blitt mer proaktive den senere tiden. Vi bruker nå NAV aktivt i vårt rekrutteringsarbeid og seks av våre 27 ansatte er hentet derfra, blant annet maskinførerne Ingeborg Kjellberg og Madicken Blomqvist, forteller daglig leder Stig Kristiansen.
«Litt av motivasjonen min handler om å ta inn noen av dem som har blitt stående utenfor.»
Annonse
– Vi har nå fått en fast kontaktperson hos NAV, med god kjennskap til bransjen, og det fungerer utrolig bra. Nå kan jeg bare ta en telefon til ham når vi har behov for arbeidskraft, og han kontakter oss hvis det er noen de ønsker vi skal ta inn.
Full returrett
– Rekruttering kan være risikabelt for en liten bedrift som oss. Feilrekruttering kan få store konsekvenser, ikke minst økonomisk. For når man oppdager at det eventuelt ikke fungerer, som oftest etter en stund, så er det ikke nødvendigvis så enkelt å avslutte arbeidsforholdet. Samarbeidet vi har med NAV nå innebærer at vi har full returrett på dem vi tar inn dersom det ikke fungerer, fortsetter bedriftslederen.
– Når det er lav ledighet, slik som nå, så er det fornuftig å rekruttere blant dem som befinner seg i NAV-systemet. Det er jo mange dyktige mennesker der som kunne vært ute i jobb. Vi vil mye heller hente folk derfra enn fra bemanningsselskaper, for vi ønsker å forme dem selv, slik at de passer inn i vår bedrift. Terskelen for å ta kontakt med NAV er dessuten borte nå som vi har vår egen kontaktperson. I tillegg er det selvsagt gunstig at vi i en overgangsperiode får lønnstilskudd fra NAV på halvparten av lønna, samt at de dekker utgifter til eventuelle kurs.
Daglig leder Stig Kristiansen og driftsleder Frode Nilsen henter heller folk fra NAV enn fra bemanningsselskapene, for da er det lettere å forme dem selv, slik at de passer inn i bedriften. Og de vil gjerne ha inn flere kvinner, som har svært positiv effekt på arbeidsmiljøet. (Foto: Runar F. Daler).
Rammeavtale med NAV?
Stig Kristiansen mener flere burde gjøre som hans bedrift og dra nytte av den kompetente arbeidskraften som finnes i NAV-systemet.
– Jeg synes vi skal være forsiktige med å legge lista for høyt på hvem man tar inn. Vi skal selvsagt ikke være noe sosialkontor eller verna bedrift; vi må jo produsere og det må stilles krav til de ansatte. Men på denne måten får vi tilgang til arbeidskraft vi nesten ikke visste var der. Jeg tror nok også andre bedrifter ville gjort lurt i ikke bare gå til bemanningsbyråene, men heller benytte seg av den potensielle arbeidskraften som finnes hos NAV, sier han.
«Mange av de beste maskinførerne våre er de dårligste til å føre timelister. Det er masse dyslektikere i bransjen. Dette er viktig å huske på.»
– NAV gjør grundige undersøkelser og er veldig gode til å screene kandidatene på forhånd. Vår kontaktperson vet hvem som passer inn i bransjen, og vi er meget godt for nøyd med dem vi har fått hit. Det er også snakk om å signere en egen avtale, nærmest en «rammeavtale», med NAV, noe vi er svært positive til.
– Bransjen må ta ansvar
Noe av bakgrunnen for at Stig Kristiansen AS går litt utradisjonelle veier for å hente arbeidskraft, handler også om samfunnsengasjement.
– Litt av motivasjonen min handler om å ta inn noen av dem som har blitt stående utenfor. Ikke minst med tanke på hvordan yrkesfagene har blitt. Reform ‘94 og alle teorikravene har skapt uhyggelig mange tapere. Hvis man vil bli rørlegger i dag så må man jo analysere dikt, for å sette det litt på spissen. Det er en grunn til at tre av fem faller fra på yrkesfagene i Finnmark og to av fem i Troms, sier bedriftslederen alvorlig.
– Mange av de beste maskinførerne våre er de dårligste til å føre timelister. Det er masse dyslektikere i bransjen. Dette er viktig å huske på. En av våre ansatte, som kom via NAV, har signert førerkortet sitt med kun store bokstaver. Men han er helt fantastisk dyktig i jobben sin. Hvis man ikke blir sett, ikke får anerkjennelse og ikke opplever mestring, så vil man kanskje føle seg som en taper, selv om man slett ikke er det. Jeg mener næringen vår må ta mer ansvar, slår han fast.
Madicken Blomqvist (t.v.) og Ingeborg Kjellberg. (Foto: Runar F. Daler).
Ingen bransjeerfaring
Svenske Madicken Blomqvist, som har bodd i Norge i seks år, er en av dem Stig Kristiansen har hentet fra NAV. Hun hadde ingen erfaring fra bransjen, men etter halvannet år i bedriften er hun nå en høyt verdsatt maskinfører.
– Madicken kontaktet oss i forbindelse med en arbeidsmesse i regi av NAV som vi deltok på, og lurte på om hun kunne få jobb. Vi tok henne inn og NAV bidro med midler slik at hun fikk den nødvendige kompetansehevingen så vi kunne bruke henne. Hun har tidligere jobbet i oljebransjen og er vant til å arbeide svært strukturert og systematisk. Hun er et funn, sier han begeistret.
Varierte arbeidsoppgaver
– Jeg og samboeren min bodde i Stavanger, hvor vi begge jobbet i oljebransjen. Men så gikk det nedover i oljebransjen og samboeren fikk jobb her i Tromsø. Jeg hadde ikke noen jobb her oppe, så jeg ble en del av NAV-systemet og søkte etter jobber. Jeg hadde lyst til å forsøke meg i en annen bransje, og oppsøkte en del bedrifter. Så møtte jeg Stig på arbeidsmessa og jeg fikk lov til å begynne hos ham – helt fra scratch! Jeg som ikke hadde maskinførerbevis en gang, smiler hun.
– Her i bedriften trives jeg veldig godt. Jeg får veldig varierte arbeidsoppgaver, kollegaene og sjefene er greie og arbeidsmiljøet er bra, sier Madicken fornøyd.
«Jeg tror nok også andre bedrifter ville gjort lurt i ikke bare gå til bemanningsbyråene, men heller benytte seg av den potensielle arbeidskraften som finnes hos NAV.»
Tør å ta ansvar
Maskinførerkollega Ingeborg Kjellberg, opprinnelig fra Trondheim, kom også til bedriften via NAV. Hun har vært der et knapt år og stortrives.
– Jeg var først lærling hos et annet firma her i Tromsø, men fikk ikke fortsette da læretida var over. Jeg registrerte meg derfor som arbeidsledig på NAV og etter et par uker ringte Stig og spurte om jeg ville jobbe her, forteller hun.
– Jeg trives veldig godt her. Det er en ganske liten bedrift og det er lett å komme i kontakt med alle som jobber her. Der jeg jobba før kunne jeg ikke navnet på alle selv etter to år. I tillegg er det fint med et så ungt arbeidsmiljø som her. De fleste er i 20- og 30-åra og jeg føler meg hjemme blant dem. Ikke minst har jeg lært mye i denne bedriften – mye mer enn jeg gjorde i det andre firmaet, og det på under halvparten av tida. Litt av grunnen til det er nok fordi at man i en liten bedrift får prøvd flere ulike ting. Det er også godt å føle at man blir stolt på, for da tar man også mer ansvar, sier han.
Damer bra for arbeidsmiljøet
– Det er lov å gjøre feil her. Slik bør det være, for da tør man å prøve mer, og dermed lærer man mer og blir en dyktigere fagarbeider. Selv de erfarne kan gjøre feil en gang i blant. Men det skal selvfølgelig ikke være noen feil med det produktet vi leverer, understreker Stig, som ikke har noe imot at det kommer flere jenter inn i firmaet.
– Dette er jo en bransje i endring, heldigvis, og det er veldig artig å få damer inn i bedriften vår. Madicken og Ingeborg er de første damene vi har ute i felten, og det fungerer kjempefint. Begge to jobber nå ganske selvstendig og de er meget dyktige. Det er ingen tvil om at det er svært positivt for arbeidsmiljøet å få inn jenter. Vi merker at praten på brakka endrer seg litt, i positiv forstand. Vi vil gjerne ha inn flere damer, og vi tar dem gjerne fra NAV, avslutter den blide bedriftslederen.