Det grønne skiftet går under jorda

Nytt forskningsprosjekt skal gi bedre utnyttelse av grunnvarme (geotermisk energi), og videreutvikle metoder for lagring av energi i grunnen. MEF og brønnborere er med på laget.

Etter flere års planlegging og jobbing i kulissene var det i slutten av april endelig kick-off for FoU-prosjektet som har fått navnet RockStore. «Det høres mer ut som åpningen av en hipp klesforretning i Oslo sentrum enn et forskningsprosjekt», ble det sagt under seansen, som fant sted i bygget til Asplan Viak i Sandvika. Men navnet skjemmer som kjent ingen. Prosjektet, som skal pågå i fire år, har fått 10,4 millioner kroner i støtte av Forskningsrådet, og hele 27 partnere er med (se faktaboks nederst i saken).

– Vi har hatt tro på dette prosjektet lenge, men det virker nå som om tida endelig er moden og at timingen er riktig. Det har vært mulig å få offentlige midler og vi er stolte over å ha fått med så mange partnere på laget, sa prosjektleder Kirsti Midttømme under «kick-offet», hvor de fleste partnerne var tilstede. Midttømme er forsker ved Christian Michelsen Research (CMR), som «eier» prosjektet.

Tar faget videre

Forskningsprosjektet er delt opp i tre ulike faglige «arbeidspakker». Den første handler om å overvåke, måle og samle langtids driftsdata fra eksisterende bergvarmeanlegg. Arbeidspakke 2 dreier seg om å undersøke ulike typer kollektorer, altså de væskefylte plastslangene som går i sløyfe ned til bunnen av borehullene og henter opp varme fra eller avgir varme til grunnen. Den siste arbeidspakken går ut på å integrere det som skjer under bakken med det som skjer over bakken; altså å kombinere bergvarme og lagring av spillvarme, og se på hvilke muligheter dette vil kunne gi.

KICK-OFF: (Litt av) gjengen, fra venstre: Nils Hanstad (Båsum Boring – partner), Kirsti Midttømme (Christian Michelsen Research – prosjektleder og ansv. arbeidspakke 1), Randi Kalskin Ramstad (NTNU – ansv. arbeidspakke 2 og styremedlem), Maria Justo-Alonso, (SINTEF Byggforsk – ansv. arbeidspakke 3), José Acuna (KTH Energiteknik – partner) og Einar Østhassel (MEF – partner og styremedlem). (Foto: Runar F. Daler).

– Vi er ute etter å forstå mer av det som skjer i bakken og på den måten kunne designe bedre bergvarmeanlegg. Det er et ganske stort kunnskapsbehov på dette fagfeltet, som jo er ganske ungt. Det startet i Sverige på 70-tallet, først og fremst til bolighus, men vi er også langt framme i Norge. Det har imidlertid vært lite forskning på dette tidligere, så vi håper å kunne spille en viktig rolle for dette fagfeltet, sier Randi Kalskin Ramstad. Hun er førsteamanuensis ved NTNU og har hovedansvaret for arbeidspakke 2.

– Noe av det mest sentrale her, er fiberoptiske temperaturmålinger. Det er en teknologi som tar dette faget videre, slik at man endelig kan begynne å forstå energiuttak og -lagring i energibrønner fullt ut. Fram til nå har vi gjerne fått én temperaturmåling per anlegg. Med den fiberoptiske teknologien kan vi få nøyaktige målinger gjennom hele borehullet kontinuerlig. Det betyr mye for å forstå varmeutvekslingen i hele borehullet, også med tanke på effekten av grunnvann og marine avsetninger, som det ikke er sett så mye på tidligere, sier hun.

«Potensialet i geoenergi er enormt, men politikerne snakker i liten grad om det.»

– Må løftes fram

– Det er viktig at det brukes forskningsmidler på dette fagområdet, slik at det tilkommer ny kunnskap som løftes fram. Når det er snakk om det grønne skiftet, er mye av oppmerksomheten knyttet til vindkraft, bio- eller solenergi. Potensialet i geoenergi er enormt, men politikerne snakker i liten grad om det. Så dette er positiv bransjeutvikling, sier Einar Østhassel, MEF avd. Brønn- og spesialboring. Han er også borebransjens representant i styret i RockStore.

– Om fire år, når prosjektet er over, forventer vi at det at det foreligger dokumentasjon på de optimale vilkårene for kollektorløsninger. Altså, hva som er den rette og beste metoden for å måle effekt og lønnsomhet. Med fiberoptikken får man fram nøyaktige data, og effekten av kollektorer kan dermed dokumenteres og settes i system. Utviklingen går mot stadig dypere energibrønner og det er viktig å få mer kunnskap om effekt. Dette får vi vite nå, sier Østhassel engasjert.

NORGES DYPESTE I 2016: Ved Føyka stadion i Asker ble to 800 meter dype energibrønner boret for to år siden. Nå blir det foretatt testmålinger i brønnene, som en del av RockStore-prosjektet. (Foto: Runar F. Daler).

– Best i verden!

Anleggsmaskinen har tidligere skrevet om to 800-meter dype borehull i Asker, som Båsum Boring utførte. Disse hullene skal nå brukes til målinger som en del av Rockstore-prosjektet.

– Den tradisjonelle brønnen er rundt 200-400 meter dyp. I disse dager ferdigstilles to brønner på ca. 1500 meter på Gardermoen. Kanskje vil vi se inntil et par kilometer dype brønner, men noe særlig dypere er neppe realistisk utfra kjent teknologi. Man er jo avhengig å ha med et næringsliv som investerer og krever lønnsom drift sier Østhassel, som benytter anledningen til å skryte av norske brønnborere.

– MEFs brønnborerbedrifter kan sitt fag. De er best i verden på å bore! Det blir omtrent som med Freia melkesjokolade; ingen over, ingen ved siden. Jeg vet virkelig ikke hvor i verden man skulle reist for å lære mer når det gjelder boring etter vann eller energi. Kollektorer derimot, og måling av de mest effektive løsningene, det vet man ikke nok om. Derfor trengs det forskning, sier han.

– Mye usikkerhet i dag

To av Norges ledende brønnborerselskaper, MEF-bedriftene Båsum Boring og Sør-Norsk Boring, er med som partnere i RockStore. For selv om de er dyktige på selve boringen, vil de gjerne ta del i ny kunnskap om grunnvarme, som vi vil se stadig mer av i årene som kommer.

– Vi ville delta i dette prosjektet for å få være med på å utvikle teknologien for varmelagring i fjell. Ved å loggføre temperaturutvikling over lengere perioder kan vi se hvilken kapasitet det er for å lagre høye temperaturer i fjell. Det er lite erfaringsdata på dette i dag og mye usikkerhet om hvor mye varme man faktisk kan lagre, sier Nils Hanstad, avdelingssjef for brønn og energi i Båsum Boring.

– Vi har holdt på med energibrønner i 30 år og det har vært en rivende utvikling. For 30 år siden boret vi kanskje 10 brønner i løpet av et år, mens det i dag er 1200 brønner i året. I tillegg blir de jo dypere og dypere. Den gang var det 100 meter, mens vi i dag beveger oss mot 1000 meter og enda dypere. Vi jobber for å utvikle teknologien, og dette prosjektet vil bidra til å øke forståelsen for varmeuttak. På de to 800-meters hullene i Asker har testmålingene allerede begynt. Jeg vil ikke si så mye om resultatene ennå, men det står foreløpig i stil med det vi hadde forventet, sier han noe kryptisk.

Fasit om fire år

Om fire år vil man etter all sannsynlighet sitte med masse ny og svært nyttig kunnskap, som vil kunne komme hele samfunnet til gode. Det grønne skiftet kommer nå, og mye vil foregå under jorda.