Bane NOR står foran en periode med voldsom byggeaktivitet på jernbane. Milliardkontrakter står i kø. Behovet for entreprenørkapasitet er enormt. Nå vil Bane NOR tilpasse kontraktene slik at det blir mer attraktivt for de små å være UE.
AKTIVET: Follobanen (det store, lilla feltet t.v.) tar det meste nå. Men det går over i en rekke andre prosjekter og et generelt høyere aktivitetsnivå om et par år. (Illustrasjon: Bane NOR)
Sjekk denne graf-samlingen. Den kommer fra Bane NOR, og viser tre ting:
- Aktivitetsnivået på bygging av jernbane skyter til værs de kommende årene.
- Aktiviteten kommer til å dreie fra TBM-sluket Follobanen til et mye bredere spekter av prosjekter.
- Den store trøkken kommer fra 2021 og utover.
Mest fra 2021 – men det starter NÅ
– Ja, det er fra 2020-2021 vi bruker de store pengene. Men det er da selve arbeidene starter. Hovedkontraktene på disse lyses ut i løpet av de neste par årene, og det er allerede satt i gang forberedende arbeider.
Det sier kontrakts- og markedsdirektør Henning Scheel i utbyggingsdivisjonen i Bane NOR. Det vil si den grenen av jernbanebyggherren som står for de virkelig store prosjektene og kontraktene.
De nærmeste tre årene kommer Bane NOR til – mer eller mindre – å doble antallet kontrakter over en milliard kroner. Og da snakker vi ikke bare én milliard, men stort sett 2-3 milliarder og større. Totalverdi: Rundt 60 milliarder kroner.
De største entreprenørene
Hva har det med oss å gjøre? Går ikke de kontraktene uansett til de største, og helst til utenlandske entreprenører?
KONTRAKTSJEF: Henning Scheel, kontrakts- og markedsdirektør i utbyggingsdivisjonen i Bane NOR. (Foto: Jørn Søderholm)
– Vi vil gjerne ha norske hovedentreprenører. Det er ikke en strategi at kontraktene skal gå til utenlandske, sier Scheel.
Men uansett hvem som vinner disse store kontraktene – om det er aktører etablert i norden eller nye aktører fra andre land – så er både totalentreprenør og byggherre totalt avhengig av norske underleverandører. Inkludert de små og mellomstore.
Viktige norske entreprenører
– Norske entreprenører er utrolig viktig for Bane NOR. Vi lykkes ikke med vårt oppdrag uten å ha både små og store entreprenører med oss. Jeg håper de har lyst til å være med, som direkte entreprenører eller som UE. Vi er innstilt på å tilpasse våre kontrakter slik at det blir attraktivt å være UE til de store entreprenørene på våre prosjekter, sier Scheel.
Bane NOR har nå tatt opp en sjeldent konkret dialog med MEF, med sikte på å gjøre jernbanekontrakter spiselige også for MEF-medlemmene. Hva dette konkret betyr og hvordan det skal gjøres i praksis er et åpent spørsmål. Bane NOR har bedt MEF om innspill til konkretisering.
Erfaringer fra Condotte-saken
– Vi jobber nå sammen med MEF med å finne ut hvordan vi kan tilpasse våre milliardkontrakter sånn at det blir mest mulig attraktivt å være underleverandør til Bane NOR. Her er erfaringer fra Condotte-saken viktig.
En del norske mindre entreprenører er skeptiske til å jobbe for utenlandske entreprenører. Noen på bakgrunn av egne erfaringer, mange på bakgrunn av hva som har skjedd med andre. Det gjelder hendelsene da Follobanen-entreprenøren Condotte fikk betalingsproblemer, men også flere andre hendelser de senere årene, med utenlandske selskaper på kontrakter for Statens vegvesen.
– Hvilke tanker har dere gjort dere om hvordan dette skal foregå?
Dialog med MEF
– Her har vi etablert en god dialog med MEF, som jobber med konkrete forslag til hvordan vi kan sikre medlemmenes interesser og sørge for at MEFs medlemmer skal ha lyst til å være UE for de større entreprenørene. Så blir det sikkert interessante diskusjoner av det. MEF vil sikkert ønske mer enn vi kan levere, men noe er helt sikkert mulig å løse. Typiske temaer her vil være betalingsfrister, milepæler, involvering, arbeidsvilkår og ikke minst lærlingeordninger, sier Henning Scheel.
– Hvilke virkemidler tenker dere kan være aktuelle tiltak for å gjøre det tryggere å jobbe for utenlandsk TE på Bane NOR-kontrakt?
– Generelt opplever vi at det har vært fint og lærerikt for mange underentreprenører i Follobanenprosjektet. Unntaket er selvfølgelig når mange opplevde lengre perioder der de ikke fikk betalt på grunn av Condotte-saken. Å sørge for sikker og forutsigbar betaling til leverandørkjeden i nye kontrakter er det viktig at vi finner en god løsning på.
Kunnskap om norske forhold
– Gir dere føringer til deres totalentreprenører om bruk av norske underleverandører?
– Nei, det har vi ikke lov til. Vi setter derimot strenge krav til kunnskap om norske forhold. Disse kravene er vanskelig å komme utenom. Dette er ikke nødvendigvis for å fremme norske entreprenørers interesser, men det vil i stor grad tjene entreprenørenes interesse å velge norske underleverandører, sier han.
Stein Gunnes, sjeføkonom i Maskinentreprenørenes forbund. (Foto: Jørn Søderholm)
Sjeføkonom Stein Gunnes i MEF bekrefter at MEF og Bane NOR har en tettere og mer konkret dialog nå enn det har vært på lange tider.
– Det er vi glad for. Så får vi se hva som kommer ut av det. Nå tar vi gjerne imot innspill fra medlemmer om hva som er viktig for å få på plass i kontraktene, sier Gunnes.