Geir Mardahl (57) har aldri gått av veien for å ta sjanser. Da en oljerørfabrikk skulle etableres i hjembygda Orkanger kasta han seg rundt og ble med på eventyret. Det angrer han ikke på i dag.
Anleggsbransjen er full av gründertyper som er villige til å investere tid og penger på ideer og prosjekter i håp om fortjeneste. Geir Mardahl, daglig leder og grunnlegger av Mardahl Maskin, er en sånn type. Han har vært gjennom både opp- og nedturer, men har etter hvert funnet flere ulike nisjer å operere i. Bedriften har i dag en omsetning på 120 millioner kroner, hvorav over halvparten er relatert til oljeindustrien.
Har man det gøy på jobb går også driften godt, ifølge Geir Mardahl (til venstre). Videre fra venstre: Knut Erik Johansen (leder for verkstedet), Inge Mardahl, (HMS-leder), Jørund Nordbø, (avd.leder Maskin) og Trond Mardahl (arbeidsleder). (Foto: Runar F. Daler).
Kremmer
Anleggsmaskinen besøker Orkdal-bedriften på Grønøra industriområde en kald februardag. Det er gjerne litt stille i anleggsbransjen midt på vinteren. Hos Mardahl Maskin er det imidlertid omvendt; der er det nettopp i de kalde vintermånedene det jobbes aller mest. For når de store båtene legger til kai om sommeren for å hente kilometervis med rør, så må de være ferdig isolert og sveiset, noe som da må gjøres i løpet av vinteren. Derfor var det ikke helt uproblematisk å få til en avtale med den travle bedriftslederen på denne tiden av året.
Hovedkontoret er utradisjonelt innredet med antikvariske tremøbler som stammer fra en vingård i Frankrike. Møbler har bedriften forresten hatt mer enn nok av, for med kremmerånd og pågangsmot fant Geir på å kjøpe alle kontormøblene i det gamle hovedpostkontoret i Oslo for 10-12 år siden.
– Det ble sendt 23 vogntog fra Oslo til Orkanger med kontormøbler, blant annet 1000 garderobeskap, smiler Geir, som ikke hadde noen konkret plan for hva han skulle gjøre med alle møblene. I samarbeid med en fra Kinnarps klarte han likevel å kvitte seg med det aller meste.
– Vi solgte møblene til ulike kommuner, skoler, bedrifter osv., og endte faktisk opp med en pen fortjeneste til slutt, forteller han fornøyd.
Her har et spesialskip lagt til kai og begynt å rulle rørene opp på gigantiske tromler. Det går 16-17 kilometer rør på hver trommel. (Foto: Mardahl Maskin).
Konkurs
Bedriftslederen er født og oppvokst i Orkanger, en times biltur sørvest for Trondheim. Hans nærmeste nabo under oppveksten var maskinentreprenør, og unge Geir fattet tidlig interesse for bransjen.
– Jeg tilbrakte mye tid på verkstedet til naboen og jeg begynte å kjøre maskin for ham lenge før jeg gikk ut av skolen. Det var kanskje litt av grunnen til at jeg brukte over ti år på ni års skolegang, sier han og ler.
Han jobba der til han var 21 år, og han kjørte også langtransport et par år, før han kjøpte en gravemaskin og en hjullaster og starta sin egen maskinentreprenørbedrift i 1984. Fem år senere gikk han imidlertid konkurs.
– Det var tøffe tider på slutten av 80-tallet. Rentene var jo på 18 prosent! Bedriften ble slått konkurs i november 1989, men bare noen få måneder senere begynte jeg på’n igjen og grunnla dagens firma. Jeg kjøpte et par mindre maskiner og var dermed ikke avhengig av så store jobber. I stedet tok jeg på meg alle slags små oppdrag, som hustomter, garasjetomter, vann og avløp, forteller han.
En av 70-tonnerne med kran på bommen flytter litt på de kilometerlange oljerørene. (Foto: Mardahl Maskin).
Satset
Det var en kombinasjon av forretningsteft, vilje til å satse og rene tilfeldigheter som gjorde at Geir fikk innpass i den lukrative oljebransjen.
– Orkanger ligger geografisk og strategisk fint til med tanke på Nordsjøen og oljevirksomheten der ute. Midt på nittitallet ble det derfor bygget en oljerørfabrikk her på Grønøra, som et internasjonalt selskap driver i dag. Jeg tenkte at hvis de tør å bygge en fabrikk til 35 millioner, så kan vel jeg tørre å investere 3,5 millioner i utstyr, slik at jeg er klar til å ta på meg jobber når de kommer. Så jeg kjøpte bl.a. en hjullaster til å løfte rørene og en spesialhenger til å transportere dem, forteller gründeren.
Vinn-vinn
Det ble raskt hektisk virksomhet på fabrikken, og Mardahl Maskin, som da var rustet for å håndtere rørlogistikken, fikk mer enn nok å gjøre. Bedriften er i dag en helt sentral aktør i offshoremiljøet på Grønøra og har ansvaret for all rørhåndtering på området. Fra rørene ankommer havna med lasteskip, mellom de ulike aktørene som sveiser, antirustbehandler og termoisolerer, og til de spoles opp på spesialskip og sendes til oljefelt verden over. All logistikk utføres med spesialutviklet og i stor grad patentert utstyr.
– I år kommer rundt 60 prosent av omsetningen vår fra rørhåndteringen, mens det i fjor var ca. 50 prosent. Litt av styrken vår er at vi greier å forflytte oss over på offshore når det skjer mye der og omvendt, sier Geir.
– Det er selvsagt krevende med tanke på bemanning. Vi er i dag rundt 70 faste ansatte, men vi leier alltid inn en del ekstra personer i vinterhalvåret når det er mest å gjøre. Blant annet leier vi inn noen som legger asfalt for NCC på sommeren, slik at de også får jobbe på vinteren. Det er vinn-vinn!
Mardahl Maskin har mange bein å stå på. Blant annet et fullskalaverksted med et eget lakkeringsanlegg. (Foto: Runar F. Daler).
Volvo
– Oljerørene er 12 meter lange når de kommer hit fra land som Japan, Kina og Mexico. Aller først blir de sveisa sammen to og to til 24-meters lengder. Så blir de isolert og deretter sveisa sammen til lengder på nesten en kilometer. Senere kommer en spesialbåt og ruller rørene opp på tromler. Det går 16-17 kilometer rør på hver trommel. Når båten kommer hit, ser det ut som en by som ligger til kai, forteller Geir engasjert.
– Vi bruker fire Volvo 70-tonns gravemaskiner med kraner montert på bommen til å flytte de lange rørene. Til å transportere 12- og 24-metersrørene bruker vi hjullastere med dobbelt gaffelsett, samt forlengede tømmerhengere, skyter Jørund Nordbø inn. Han leder entreprenøravdelingen i bedriften.
– Totalt har vi 16 hjullastere fra 7 til 33 tonn, 11 gravemaskiner fra 16 til 37 tonn, og de fire 70-tonnerne. Vi kjøpte forresten akkurat 10 nye hjullastere, vår største bestilling noen gang. Alt er Volvo-maskiner, sier Jørund.
– Det er ikke noe fast prinsipp at de skal være Volvo, men vi har alltid hatt Volvo-maskiner, og både de som kjører maskinene og de som reparerer dem er veldig fornøyd med dem, så derfor har det blitt sånn. Jeg drev med import av maskiner selv en periode, og også det var Volvo. Det er veldig praktisk og enkelt når alt er av samme merke, med tanke på vedlikehold, oppfølging osv., presiserer Geir.
Lakkering
Selv om rørhåndtering er en viktig del av Mardahl Maskins virksomhet, har bedriften en rekke ben å stå på. I tillegg til tradisjonell maskinentreprenørvirksomhet driver firmaet blant annet med riving, vinterdrift, maskintransport, verksteddrift, lakkering og eiendom.
– Vi brøyter bl.a. alle kommunale gater i Orkanger, en avtale vi har hatt i 15 år nå. Vi brøyter gjerne om natta og tidlig på morgenen, og vi rydder hele Orkanger på halvannen time når vi setter på alle ressursene, sier Geir.
– I år 2000 åpnet vi eget verksted, som i utgangspunktet skulle brukes til reparasjon og vedlikehold av egne maskiner. Det har etter hvert utviklet seg til et fullskalaverksted for både personbiler og større kjøretøy. Vi fikk vedlikeholdsavtale med et busselskap for en tid tilbake. Det førte til at vi etablerte et eget lakkeringsanlegg, med Midt-Norges største lakkboks. Der kan 15-meters busser kjøre inn og likevel er det god plass foran og bak, forteller han.
Gentlemen’s agreement
Mardahl Maskin har opplevd stor vekst siden oppstarten i 1990, men gründeren har ingen ambisjoner om å fortsette i samme tempo.
– Det er ikke nødvendigvis sånn at lykken er bare å vokse og vokse. Vi ønsker heller å bli enda bedre på det vi gjør, og kontinuerlig optimalisere driften. Dessuten ønsker vi ikke å drive utenfor vår egen kommune, så da begrenser det seg jo noe, forteller Geir.
– Vi prøver også å fokusere på nisjer som ingen andre i nærheten driver med. Jeg hadde f.eks. egentlig ingen plan om å begynne med lakkering av store maskiner, men på grunn av bussavtalen så ble det etter hvert sånn. Og det er jeg svært komfortabel med, for det er ingen andre aktører i området som driver med akkurat det. Vi som driver her i området har en slags «gentlemen’s agreement» om ikke å trå hverandre for mye unødig på tærne. Av og til skjer det selvfølgelig, men vi skal ikke gå strategisk og bevisst inn for å rasere hverdagen for hverandre, forklarer han.
– Det som er viktig er å ha det gøy på jobb! Min erfaring er at da går driften også godt, avslutter han, vel vitende om at selskapet nettopp satte ny rekord i antall produserte timer ute i felt; nesten 4000 timer på en uke.