Selskapet Consolvo utfører en omfattende – og utfordrende – rehabilitering av tre viktige kaier i Kirkenes.
Arbeidene, som foregår bare en mil fra grensen til Russland, har vært krevende. Slett ikke på grunn av nærheten til den ”russiske bjørnen” i øst, men på grunn av nærkontakt med sjø, vær, vind og ikke minste den store forskjellen på flo og fjære som så langt nord ofte kan være på over tre meter.
I tillegg må det selvsagt tas hensyn til hurtigruta som anløper rett på ”anleggsplassen” klokka 09.00 hver morgen, med hundredetalls turister som stiger i land, før skipet returnerer sørover tre timer senere. Dette skriver Consolvo i en pressemelding.
Bruker vadere under kaia
Mye av arbeidene til Consolvo på de tre kaiene (Hurtigrutekaia, Jakobsneskaia og Industrikaia) har foregått enten under kaiene eller på selve kaifronten. Under Hurtigrutekaia er det laget stillaser som er akkurat langt nok nede mot sjøen til at det er mulig å stå oppreist og jobbe. Men når sjøen stiger utover dagen må arbeiderne dra på seg vadere, før man til slutt må kapitulere og fortsette arbeidene igjen når sjøen har trukket seg nok tilbake. Nylig knuste dessuten uværsbølger deler av stillasene som måtte gjenoppbygges.
– Ja, det er utfordrende arbeidsforhold. Tidevannstabellen er mitt viktigeste planleggingsverktøy. Men det gjelder å spille på lag med vær og vind, sier Consolvos bas på anlegget, Pål Øystein Jakobsen, i pressemeldingen. Den erfarne basen vet hva han snakker om etter å ha vært med å rehabilitere en rekke værutsatte nordnorske bruer, som Svinøyabrua i Svolvær, Sundklakkstraumen bru, Gimsøystraumen bru og Sommarøy bru.
Gir jernet
Consolvo-kontrakten med Sør-Varanger kommune har en verdi på 16 millioner kroner. Arbeidene startet opp i mai og må være ferdig i løpet av oktober, siden katodisk beskyttelse ikke kan foregå når temperaturen er for lav. Og det er ikke bare Hurtigruta som er i rute i Kirkenes.
– Vi skal nok rekke å bli ferdig før vinterkulda setter inn. Det er bare å gi jernet, sier Jakobsen.
Når det gjelder de tre kaiene i Kirkenes så dreier det seg om oppgradering med nye fendere, nye leidere, nye kaifrontlister og ikke minst utskifting av skadet betong og påfølgende katodisk beskyttelse mot fremtidig korrosjon. Kaier som dette er nemlig svært utsatt for korrosjon fordi sjøsprøyt avsetter salt i betongen slik armeringen ruster og utvider seg opptil det syvdobbelte med de sprengskader dette påfører betongen.
– Det er ekstremt viktig å redusere og overvåke selve korrosjonen samt rehabilitere anleggene før konstruksjonen mister sin bæreevne eller må skiftes helt ut. I Kirkenes har havnevesen og kommune vært tidsnok ute før forfallet har blitt for stort, forteller administrerende direktør i Consolvo, Fredrik Røtter. Han leder et konsern med 300 ansatte og en totalomsetning på 550 millioner kroner. Selskapet, som har base i Lier utenfor Drammen, har også en egen avdeling i Narvik.
Korrosjonsvern
– En av hovedårsakene til at vi har blitt landets fremste eksperter på rehabilitering av kaier, bruer og parkeringshus, er at vi i tillegg til lang erfaring på området også har god innsikt og praktisk kunnskap om bæresystemer og benyttelse av katodiske beskyttelse, påpeker Røtter.
Dette spesielle systemet innebærer at det sendes strøm ut i betongen via armeringen slik at korroderingen overføres til et annet materiale, en anode, som tåler det. Og i forbindelse med blant annet kaiarbeidene i Kirkenes, så monteres det titanbånd på utsiden av betongen før man tørrsprøyter et nytt lag med ny betong over båndene. Deretter kobles det til strøm og elektroder som har forbindelse med et overvåkningsskap slik at Consolvos medarbeidere kan kontrollere at strømtilførselen er optimal for å hindre rust.
Fornøyd havnekaptein
Havnekaptein i Sør-Varanger kommune, Maung San Lwin, er fornøyd med arbeidene til Consolvo så langt.
– På grunn av korrosjonsskade på armeringsjern forårsaket av saltvann var vi nødt til å få betongkaiene katodebeskyttet. Prosjektet har vært utfordrende siden kaiene skal være i drift mens arbeidet pågår, samt at man måtte tilpasse seg flo og fjære. Arbeidet ser ut til å være i rute. Katodeanlegget på en av kaiene er testkjørt, og resultatet ser bra ut så langt. Vi ser frem til å få prosjektet ferdigstilt, sier havnekapteinen.