På ett år registrerte Vassbakk & Stol 15 hendelser med redskaper som falt av gravemaskiner. Flere tiltak med utstyr og holdningsarbeid i organisasjonen ble satt inn, og antall hendelser gikk kraftig ned.
DINGLER: Denne Cat 352 er den største av de 12 nye maskinene Vassbakk & Stol har kjøpt med Klepp Mek HK-feste. Dersom låsekilene slipper taket i den ene bolten, så blir skuffa hengende å dingle på den andre i stedet for å falle av.
HAUGESUND / KOPERVIK: En vanlig dag på Haugalandet. En VA-jobb drives av maskiner og folk fra Vassbakk & Stol AS. Gravemaskinen kjøres av ”Jørgen”, en erfaren kar som har kjørt gravemaskin i 25 år.
Han jobber sammen med flere kollegaer ute på bakken og i grøfta. Deriblant en rørlegger. ”Jørgen” har som vanlig med seg tiltrotator, et par-tre skuffer, en pigg og en ripper, og flytter dette med seg oppover ettersom grøfta skrider fram.
Skuffa faller i grøfta
Denne formiddagen har ”Jørgen” akkurat satt på graveskuffen, og svinger utover grøfta for å grave unna noe. Rørleggeren hadde akkurat vært nede i grøfta, og står nå oppå røret med ryggen til.
Da løsner skuffa fra gravemaskinen, og lander med et plask nede i ”suppa”. Gjørmespruten står oppetter ryggen på rørleggeren.
Det er ikke et tenkt tilfelle. Det har skjedd i løpet av de siste to årene. Kun navnet på maskinføreren er endret.
Tårer i øynene
STANDARD: Vassbakk & Stol har valgt Engcon som standard tiltrotator på sine maskiner på grunn av Q-safe redskapsfestet. Jostein Ytreland er leder for maskinavdelingen i selskapet.
– Det gikk så inn på maskinføreren at han sto der med tårer i øynene. Det var også en av hendelsene som var nærmest folk. Ellers har vi hatt alle mulige varianter. Skuffer, hammere, boretårn, tiltrotatorer har falt.
Det sier Jostein Ytreland, leder for maskinavdelingen i maskinentreprenør Vassbakk & Stol AS.
– Det har løsnet både over og under tilten. Kun ett tilfelle var teknisk feil, resten var menneskelige feil. Èn mistet fordi han glemte å sjekke. Èn sjekket, men mistet likevel. Èn ble distrahert midt i skifteprosedyren og kastet skuffa fordi han ikke hadde låst den skikkelig. Alle mulige varianter. Det er kun én variant vi ikke har hatt: Ikke ett eneste tilfelle der en lærling har mistet redskap. Det er de erfarne, rutinerte og drillede førerne som mister. De har rutiner inne. Og så misser de den ene gangen. Sånn kunne vi ikke ha det. Det var da det begynte.
Systematisk arbeid har virket
Selskapet med hovedkontor i Kopervik utenfor Haugesund har de siste årene jobbet hardt og systematisk med bruk av redskapsfester og problemet med skuffer og redskap som faller av. Det har gitt resultater. Fra 15 registrerte tilfeller på ett år har de nå kommet ned i fire tilfeller på ett og et halvt år.
Denne prosessen har foregått på to fronter: Utstyr og organisasjon.
Utstyr: Mekanisk sikring og alarm
I fjor begynte Vassbakk & Stol å bestille alle nye maskiner med én type HK-feste (Klepp Mek) og Engcon tiltrotatorer med Qsafe ekstra, innebygde sikkerhetsbarrierer som gjør at redskapen forblir fast i maskinen selv om låsen utløses ufrivillig.
Mer om det utstyret kommer lenger ned. Først skal vi snakke om tiltakene som har hatt størst effekt, men som også er mest utfordrende å få til: Oppfølging, bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid i organisasjonen.
Arbeid i organisasjon
SKUFFEPRAT: John Olav Skogland (t.h.) er maskinfører på Cat 352-en med det nye Klepp-festet.
Sommeren 2014 begynte Vassbakk & Stol å registrere hver eneste hendelse med redskap som mistes. Ett år senere viste opptellingen 15 hendelser der skuffer eller annen redskap har løsnet ufrivillig.
Samtidig innførte de en prosedyre i organisasjonen for oppfølging av hendelser der redskap ble utløst ufrivillig fra redskapsfester.
Oppfølging på prosjektene
– Vi dro ut på prosjektene der det skjedde, intervjuet fører og folk rundt som var involvert. Hvordan skjedde det? Hva skjedde? Hvilken setting? Hva var det du mistet? Hvilket HK-feste, hva var under, hva var over? Mens vi registrerte hendelsene var vi oppe i hver eneste maskin. Vi snakket med Hans Petter, Espen, Frode, Sindre og alle de andre. Snakket om det som hadde skjedd, hvorfor de mistet og så videre, forteller Ytreland.
Møter på brakkeriggene
BRAKKEMØTE: – Ingen dødsulykker i selskapet. Men det er ren og skjær flaks. Maskinsjef Jostein Ytreland har hatt mange møter om redskapsfester rundt på selskapets brakkerigger. Dette er på et prosjekt i Aksdal.
Hendelsene med mistet redskap har også blitt tatt opp på møter rundt på brakkeriggene. Den siste hendelsen med mistet redskap fant sted så sent som i slutten av mai, med en innleid maskin på en jobb i Bergen.
– Innleid maskin eller vår egen spiller ingen rolle. Vi gjør den samme oppfølgingen av hver eneste hendelse uansett. Flere av hendelsene har vært med innleide maskiner, sier Jostein Ytreland.
Vi var med på et oppfølgingsmøte etter denne hendelsen på spiserommet i brakkeriggen på et prosjekt Vassbak & Stol gjør i Aksdal.
Triller ti meter
– De står der og heiser en pumpe. Da faller skuffa av, og triller ti meter før den stopper. Vi har ikke hatt én dødsulykke i bedriften siden oppstarten i 1969. Det er ren og skjær flaks. Hvis vi mister skuffer, så er det bare et spørsmål om tid før vi tar livet av folk, sier Ytreland til en taust lyttende forsamling i gult arbeidstøy.
Forholdet mellom maskinførere, grunnarbeidere og rørleggere har fått mye oppmerksomhet i prosessen. Det har vært viktig å gjøre de som jobber rundt maskinen bevisst på faremomentene.
Forstyrret under skifte
Et eksempel, fra en annen hendelse som var nære på:
– Maskinføreren var ferdig med en operasjon, og holder på å ta på skuffa. Rørleggerne åpner døra og ber graverføreren flytte en pumpe, sånn at de er klare til neste oppgave. I det øyeblikket er maskinføreren ”avlogget” det han holder på med. Han har ikke kjørt ut låsekilen ennå. Rørleggeren har ingen refleksjoner over hva maskinføreren holder på med, selv om det er han som eventuelt får skuffa i hodet. Maskinføreren følger etter rørleggeren mot pumpa. Skuffa løsner og lander to meter fra rørleggeren, forteller Ytreland.
Verken bedre eller verre enn andre
Maskinsjefen i Vassbakk & Stol AS tror ikke hans bedrift er verken verre eller bedre enn andre bedrifter i bransjen.
– Vi er en gjennomsnittsbedrift, med over gjennomsnittlig fokus på sikkerhet. Vi driver med sprengning og anleggsarbeid. Det største skadepotensialet vi har er å slenge en skuffe i hodet på en mann. Muligheten for at ulykken på Ryfast i vår kunne skjedd hos oss er absolutt til stede, sier han.
Tiltrotator og HK-feste
KROK: Denne kroken fanger opp skuffa, og hindrer at den faller ved ufrivillig utløsning av låsekilene.
Parallelt med registrering og oppfølging av hendelser i organisasjonen har Vassbakk & Stol AS besluttet å utstyre maskinene de kjøper med Klepp Mek HK-feste og Engcon tiltrotator, med hver sine innebygde sikkerhetsbarrierer.
HK-festet fra Klepp Mek har to stålkroker stikker ut som en forlengelse av HK-festet, i motsatt ende av låsekilen. Dersom låsekilen mister taket på redskapet vil det likevel bli hengende på disse krokene, i stedet for å falle ned.
Qsafe med alarm på tilten
Tiltrotatorene fra Engcon, med Q-safe redskapsfeste. Det har innebygde magnetsensorer som sammen med styresystemet forhindrer at maskinen kan brukes før skuffa er riktig låst.
En alarm piper hvis skuffa ikke er riktig låst. Ikke bare inne i hytta, men også en ekstern alarm på stikka. Den skal gjøre folk på bakken oppmerksom på at maskinen ikke har skuffa riktig låst fast. Maskinens svingfunksjon settes ut av funksjon så lenge skuffa er bare delvis satt på, uten å være riktig låst.
Når skuffa er låst riktig er alarmen stille. Det samme gjelder hvis låsekilene på tilten er i, uten skuff. For eksempel til heising av kummer og annet.
Store forskjeller i hytta
Jostein Ytreland er oppgitt over hvor store forskjeller det er i brukergrensesnitt inne i hytta på maskiner. Mens vi snakker med ham får Ytreland en telefon fra Frode Gundersen i samme avdeling, som illustrerer problemstillingen:
Han jobber ute på tomta med klargjøring av to flunke nye maskiner, en Cat og en Hitachi.
På den ene av dem er han ikke i stand til å finne ut hvordan tiltrotatoren på den ene maskinen skal løses ut.
Maskinspesifikk opplæring er vanskelig
– Vi har tatt de store forskjellene opp med de store maskinleverandørene i lang tid. De forskjellene gjør at den maskinspesifikke opplæringen er en av våre største utfordringer. Det er et kjempeproblem å oppfylle kravet om å gi alle aktuelle førere riktig opplæring på akkurat den ene maskinen. Vi må jo ha instruktører som vet hvordan disse virker. Med antall maskiner fordelt på mange forskjellige anlegg og med operatører i ulike skiftordninger er sannsynligheten stor for at vi ikke klarer å gi alle dokumentert opplæring i forkant. Derfor fokuserer vi sterkt på at folk må være helt sikre på hvordan ting virker før de begynner å kjøre. Hvis du går fra en Volvo 210 til en Cat 320, så må de forsikre seg om at de vet hvordan HK-festet virker og at det er i lås, sier han.
Ber om standardisering
TRANGT: Enkelte skuffer og andre redskaper (spesielt pigger) er så trange i HK-festet at det kan være vanskelig å træ dem på med krokene på de nye Klepp-festene.
Og det er ikke bare mellom merkene at forskjellene er store. Selv innenfor samme merke er det store forskjeller.
– To Volvo 160 kan godt ha to forskjellige løsninger.
– Forskjellige etter som hva som sitter framme på stikka..?
– Nei, etter om når de er levert. De forskjellene er en stor utfordring. Det finnes flere gode løsninger, men vi trenger en størst mulig grad av standardisering, sier maskinsjef Jostein Ytreland i Vassbakk & Stol AS.
Færre uønskede hendelser
Arbeidet bedriften har gjort med ufrivillig utløsing av redskaper har gitt resultater. På ett år ble det registrert 15 hendelser. Det siste halvannet året har det blitt registrert fire.
Jostein Ytreland er sikker på at HK-festene og tiltene de utstyrer nye maskiner med er sikrere enn utstyr uten disse sikkerhetsbarrierene. Men han er like sikker på at reduksjonen i antall hendelser ikke skyldes utstyr. Det er jobben som er gjort rundt på prosjektene, anleggene, brakkeriggene og i maskinene.
Menneskelige feil
– Med all verdens duppeditter, sikringer eller kjettinger, så greier du ikke få frigjøre deg fra menneskelig feil. Resultatene ligger i holdninger, ikke utstyr. Det er våre maskinførere, rørleggere og grunnarbeidere som har gjort jobben. Ikke de 12 HK-festene vi har kjøpt fra Klepp. Det er bare noe vi må gjøre i tillegg, for å ha utstyr med en barriere som fanger opp den dagen vi gjør feil. For feil, det gjør vi, sier han.
Vassbakk & Stol AS eies 100 prosent av Skanska. Initiativ, framdrift og oppfølging i dette arbeidet har blitt godt mottatt i morselskapet. Det er ikke noe som har kommet ”ovenfra”, men underveis har det blitt utvekslet erfaringer med både maskinavdeling i Skanska og søsterselskap Martinsen & Duvholdt. Resultatene har blitt lagt merke til i Skanska og blitt presentert internasjonalt i konsernet.