Spesialister fra hele bransjen jobber nå på spreng med én oppgave: Finne ut hvordan vi skal bli kvitt problemet med gjenstående sprengstoff.
Sprengstoff som står igjen i berg eller røys etter at salven har gått av kan være farlig. Hvordan unngå at dette skjer?
Dette er oppgaven en faggruppe i Bransjerådet for bergsprengning har jobbet med nå på senhøsten.
Her har bransjen en nullvisjon, med et mål på null tilfeller av sprengstoff som står igjen etter en salve. Gjenstående sprengstoff utgjør en fare, særlig for de som laster og pigger.
Ikke akseptabelt
– Det er ikke akseptabelt at det står igjen sprengstoff etter en salve. Vi må se på helheten. Problemet er mye mer sammensatt enn bare én faktor. Vi ser på alle ledd i prosessen ved bergsprengning.
Det sier Olaf Rømcke. Han er leder for Bransjerådet for bergsprengning, og arbeidsgruppa som ser på problemet med gjenstående sprengstoff.
Sivilingeniøren er til daglig ansvarlig for underjordsdrift i Orica.
– Hvor stort er problemet med gjenstående sprengstoff?
Farer og forbedringer
– Vi har ikke noe antall, kilo eller lignende. Vi har hatt ulykker, og én ulykke er én for mye.
– Noen med tragisk utfall, noen som heldigvis har gått bra. I 2016 må vi ha kommet så langt at vi må kunne eliminere problemet. Men det er mange faktorer som medvirker. Vi vil prøve å belyse faremomentene og komme med forslag til forbedringer, sier Rømcke.
Innstilling på nyåret
Gruppen skal levere en innstilling til bransjerådet så snart som mulig, uten at det er tidfestet en konkret deadline.
Statens vegvesen er en av aktørene som venter i spenning på forslag fra gruppen.
– Jeg tror Statens vegvesen ønsker svar før jul. Vi greier ikke endelig innstilling til da. Vi har hatt møter annenhver uke. Dette er så viktig at alle setter av tid til å jobbe med det, sier Rømcke.
Sprengningsdagen
– Vil dere ha noe klart til Sprengningsdagen på Arctic Entrepreneur i januar?
– Ja. Temaet skal diskuteres der. Vi må i alle fall ha klar en foreløpig innstilling. Den konferansen er så viktig at vi må prioritere det, sier Rømcke.
Èn ting som er klart, uansett hva som ellers vil bli foreslått, er at gravemaskinførerne må inn i bildet.
– Ja, maskinførerne må dras mer inn. Det er de som må forholde seg til det sprengstoffet som måtte stå igjen når bergsprengeren har gjort sitt. Det er ikke sikkert at bergsprengeren en gang er på anlegget når utlastingen starter.
Viktig forskjell
Forsagere og gjenstående sprengstoff snakkes gjerne om som samme sak. Men det er en viktig forskjell på de to.
Svært viktig.
– Det har vært litt diskusjon rundt det der. DSB og forskriften definerer forsagere som tilfeller der man ser at noe har gått galt. Her påligger det bergsprengeren en plikt til å rydde opp og uskasdeliggjøre hvis man finner noe i røysa. Men gjenstående sprengstoff kan være noe du ikke ser. Det kan hende bergsprengeren ikke en gang har mistanke om at noe ikke har gått av. Det er det som kan være farlig, sier Rømcke.
Hvem har ansvaret?
– Hvem har hovedansvaret for å redusere problemet med gjenstående sprengstoff?
– Godt spørsmål. I loven står det at det er virksomheten som utfører sprengningsarbeidet. Men loven har en ganske likelydende ordlyd for byggherren, som pålegger byggherren et ansvar for å passe på at utførende ivaretar sikkerheten.
Mest ved kontursprengning
Gjenstående sprengstoff etter salve er et generelt problem, uansett type sprengning. Men det forekommer i større grad ved kontursprengning enn andre sprengningsformer.
Metodevalg er en av tingene som har særskilt oppmerksomhet i gruppa som skal foreslå tiltak til bransjerådet.
Men Olaf Rømcke advarer mot å tro på en kvikk fiks i å droppe kontursprengning.
– Om det finnes alternativer til kontursprengning? Det er vanskelig å si. Vi har mye fjell her i landet. Vi blir nødt til å sprenge veldig mye mer fjell hvis vi ikke skal sprenge kontur. Det er heller et spørsmål om å ta opp diskusjonen om metodevalg i forbindelse med kontursprengning. Vi må finne en sikrere måte, sier Rømcke.
– Hva vil det si?
– Gjør vi det riktig? Vi må se på hvordan vi borer, at hullene er riktig ladet, tennerrekkefølge og en hel del andre ting. Vi skal lage noen forslag til bransjerådet. Dette er en sammensatt problemstilling. Det finnes ikke én enkel løsning. Vi vil komme med en del situasjonsavhengige anbefalinger, sier Rømcke.