Tre grunner til billig veibygging

Bygge billig i Setesdal? Ja, det er helt logisk. Daglig leder Hans Olav Omnes i Nomeland Anlegg AS har tre forklaringer på at de bygger vei til halv pris.

RYSSTAD, SETESDAL: – Det bygges vei til halv pris i Setesdal, melder NRK Sørlandet. Prosjektet er ikke bare i rute, men blir langt billigere enn hva man kanskje kunne forvente.

Det skrev vi i midten av september.

Annonse

Halve kostnader

– Tallene vi sitter på nå, viser at kostnadene ligger på omtrent halvparten av gjennomsnittet for tilsvarende veistandard i Region Sør. Det blir også lagt merke til på nasjonalt nivå, sier Kjell Pedersen-Rise til NRK Sørlandet.

Han er byggherrens prosjektleder på RV9 mellom Kristiansand og Haukeli.

Mindre er billigere

Statens vegvesen har valgt å dele opp prosjektet i mindre parseller. Det mener Pedersen-Rise gir en bedre – lavere – pris.

– Det å holde seg til prosjekter rundt 100 millioner, gir et annet prisbilde per løpemeter enn prosjekter som ligger på 200–300 millioner og oppover. Da kreves det et annet opplegg og andre entreprenørgrupper, noe som gjør det dyrere, sier Pedersen-Rise til NRK Sørlandet.

Entreprenørens forklaring

Fjellskjæring gravemaskin Nomeland

PROSJEKTET: Nomeland Anlegg er straks ferdige med den 54 millioner store kontrakten på RV9 Sandnes-Harstadberg.

Men hvordan ser det ut fra entreprenørens ståsted?

Har entreprenøren noen forklaring på hvorfor det bygges så billig?

Og ikke minst: Hvordan er det for butikken å drive så billig?

Vi kjørte til Setesdal.

Her havnet vi inne på prosjektparsellen Sandnes-Harstadberg på RV9, rett nord for Rysstad.

Kortreist veibygging

Jonny Haugeland Nomeland

SENTRAL: Jonny Haugeland er høvelfører og anleggsleder på prosjektet.

– Bygge billig? Ja, det er jo ikke så rart. Det er jo her vi er hjemme. Vi slipper alle kostnader forbundet med å drive anlegg langt av gårde, sier Jonny Haugeland.

Han er anleggsleder i Nomeland Anlegg AS, og også høvelfører på dette anlegget.

Nomeland Anlegg er nå i høst ferdig med en 54 millioner stor kontrakt på utbygging av den 4,9 kilometer lange parsellen på veien mellom Kristiansand og Haukeli.

Ti minutters kjøring

Steinar Nomeland og Hans Olav Omnes

KORTREIST: Prosjektleder Steinar Nomeland (t.v.) og daglig leder Hans Olav Omnes i Nomeland Anlegg AS.

Firmaet har hovedkontor og verksted i Rysstad, ti minutters kjøring unna. Her møter vi daglig leder Hans Olav Omnes og prosjektleder Steinar Nomeland .

De er godt fornøyde med å ha en såpass stor jobb så kort vei hjemmefra. Den fysiske nærheten og lokale tilhørigheten er én av tre forklaringer på den lave prisen.

1 – Fysisk nærhet

– Det er helt naturlig for en entreprenør som bygger i sitt eget nabolag at han kan slå av noen prosent på grunn av fordelen med at det skjer rett rundt huset hans, sier Hans Olav Omnes.

Å slippe riggkostnader er en fordel når man skal regne på jobber. For ikke å snakke om usikkerheten i å jobbe på ukjent grunn. Her har mindre entreprenører en stor fordel når de regner på jobber rett rundt sitt eget hushjørne.

– Bare det å rigge opp et verksted på en jobb har en stor kostnad som må inn i tilbudet. Eller om vi kommer til en annen geografi enn den vi er vant med. Da må vi ta høyde for risikoen med grunnforhold og massemuligheter, sier han.

Han har selv mange års erfaring som prosjekt- og avdelingsleder i AF-gruppen. Å få jobben som daglig leder i Nomeland Anlegg ga ham en kjærkommen anledning til å ha jobben i sykkelavstand hjemmefra.

2 – Anstrengt marked

Den andre forklaringen har et ikke fullt så positivt fortegn. Markedet for anleggsentreprenører på Sørlandet har vært anstrengt i årevis.

Det gir seg utslag i prisnivået.

Nomeland Anlegg fikk jobben. Men det som er en lav og hyggelig pris for byggherre er bortimot det motsatte for entreprenøren.

– Prisnivået på de siste parsellene har vært for lavt. Vi kan ikke sitte og sutre heller, men det er en prisnivå som er vanskelig å overleve på. Hvis det hadde vært et noe sunnere prisnivå så ville det fortsatt blitt bygget svært billig vei i Setesdal, sier Omnes.

3 – Riktig kontraktsstørrelse

– Men det er utvilsomt godt for utbygger. Han treffer akkurat der tilbudet er størst, legger Steinar Nomeland til.

Han var daglig leder i firmaet inntil Hans Olav Omnes ble ansatt i fjor høst.

Her er Nomeland inne på det de to karene mener er den tredje forklaringen på billig veibygging: Oppdeling i riktig kontraktsstørrelse.

– Det er tilbud og etterspørsel: Hvis du tilbyr en kontraktsform og –størrelse som er attraktive for entreprenørene, så får du stor konkurranse. Det er en logisk mekanikk, sier Nomeland.

Entreprenørfirmaer som Nomeland, som greit kan ta kontrakter på 50-150 millioner kryr det av over hele landet.

Stor kapasitet

Bjørn Olav Nedrebø

FAGMANN: Bjørn Olav Nedrebø har plukket ut steinen, satt opp muren og lagt ut grunnen i veien han står på. Alt med Volvo den sammen Volvo 250-en.

– Samfunnsøkonomisk kan jeg ikke skjønne annet enn at det må være en fordel å bruke dem. Med den kontraktstørrelsen får man tatt noen skikkelige tak i veinettet. Det er ikke bare flikking, det er parseller vi snakker om. Slikt er det stor kapasitet over hele landet til å ta, sier Nomeland.

(Fortsetter under bildet)

Litt sør for dem, to og en halv times bilkjøring unna, finner vi et prosjekt som er noe bortimot den totale motsetning til Nomeland Anleggs FV 7-parsell:

Ekstremt stort på E18

Den kommende kjempeutbyggingen av E18 Arendal –Tvedestrand. En jobb på rundt fem milliarder, i én kontrakt.

– Det er ekstremt stort. Èn milliard regnes som stort. Her det fem, sier Omnes.

I likhet med de aller fleste bransjekolleger i Norge, følger Omnes og Nomeland med på det Nye Veier AS legger opp til.

Store muligheter

– Jeg tror hovedutfordringen i det prosjektet handler om en ny, utrimmet byggherreorganisasjon, en fremmed entrepriseform og en ekstrem størrelse. Det tror jeg kan bli en utfordrende øvelse. Det blir spennende å følge. Men jeg ser store muligheter også for entreprenører på vår størrelse på deler av underentreprisene. Eller som under-underentreprenører. Den store jobben vil kreve veldig mye kapasitet uansett, sier Omnes.

Om han snakker varmt for oppsiden av å bruke små kontrakter, så erkjenner han at det ikke alltid er riktig.

Smått er ikke alltid godt

– Små og mellomstore jobber passer bra for Setesdal. Men det er ikke alle prosjekter som lar seg løse med små entrepriser. Store, nasjonale infrastrukturoppgaver kan du ikke løse med femti kontrakter i 100 millionersklassen. Det ville blitt en voldsom administrasjon og mye grensesnitt. Dermed en høy totalkostnad, med feilmargin inkludert.

– Burde den vært delt i fem milliardkontrakter i stedet? Hadde det gjort noen forskjell?

– Ja, det tror jeg absolutt. Da kunne riksentreprenørene tatt én milliardjobb hver. Da hadde det vært mye lettere for regionale aktører å komme inn som UE.