DiBK snudde, og godkjente likevel søknaden fra Sørlandet Brønnboring AS. Nå går direktoratet gjennom alle berørte brønn- og spesialboringsfirmaer.
GJØVIK: – Ja, vi så på søknaden fra Sørlandet Brønnboring AS med nye øyne. Her ble det gjort en for streng vurdering. Etter en samlet vurdering av bedriftens totale utdanningsnivå mener vi nå deres kompetanse er tilfredsstillende innenfor bedriftens arbeidsområde.
Nytilsatt direktør for sentral godkjenning
Det sier Steinar Andersen i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Han tiltrådte i høst som avdelingsdirektør for sentral godkjenning i direktoratet
Sørlandet Brønnboring AS får fornyet sin sentrale godkjenning i tiltaksklasse 2 innenfor godkjenningsområdet vei og grunnarbeid.
Bedriften fikk først avslag på både søknad og klage. Men etter påtrykk fra MEF har DiBK snudd.
Og det er ikke bare den ene bedriften som får en grundig vurdering: Direktoratet går nå gjennom samtlige brønn- og spesialboringsfirmaer de har i sin database.
Firmaer i denne databasen er de som enten har sentral godkjenning eller har fått avslag på en søknad om dette.
Halvparten har søkt godkjenning
– Vi fikk en liste med ca 40 foretak fra MEF. 20 av disse fant vi igjen i vår database. Vi tar denne saken veldig seriøst. Vi har satt ned en arbeidsgruppe for å gå gjennom alle disse saken. Jeg forventer en tilbakemelding til meg i løpet av to til fire uker, sier Andersen.
– Hva skjedde egentlig i saken om Sørlandet Brønnboring AS?
– En av endringene i SG-ordningen ved siste årsskifte var at mange elementer gikk fra å være veiledende til ”skal-krav”. Det ble mindre anledning til å drive skjønn. For eksempel muligheten til å drive skjønn på realkompetanse, der lang praktisk erfaring kompenserer for manglende formell utdannelse.
– Hva gjorde utslaget når dere snudde i saken?
Samlet realkompetanse
– For dette firmaet var det summen at selskapets samlede realkompetanse. Særlig som det ble framstilt i den andre søknaden (klage i april, red anm). Dessuten kunne bedriften dokumentere en kompetanse fra offshorebransjen vi anså som relevant.
– Skjønner du at det virker urimelig at direktoratet gir avslag med begrunnelse i manglende formell kompetanse, når dette er et område det faktisk ikke finnes noen formell utdanning på?
– Nja. Det var nødvendig med en oppstramming av regelverket, for å sikre realkompetansen i bygg- og anleggsbransjen som helhet. Men vi har ikke sett alle konsekvenser av alle detaljer, sier Andersen.
Mangler egen formell utdanning
Han innrømmer at det har gitt noen uheldige utslag.
– Deriblant for brønnborerne. De har ingen egen formell utdanning, sier Steinar Andersen til Anleggsmaskinen.
– Det finnes formell utdanning som er relevant, men i denne saken har vi tillagt offshore-kompetansen vekt. Endringene i regelverket fra nyttår hadde som formål å ytterligere sikre en seriøs utvikling i bransjen, herunder også formalkompetansen. Dette har gitt noen uheldige utslag, blant annet for brønnborerne. Men overgangsreglene er ment å gi bransjen tid til å innrette seg, legger han til i en epost etter intervjuet.
Hvilken utdanning?
– Brønnborermiljøet er av motsatt oppfatning. Hvilken utdanning mener du er relevant for dem?
– Det er utdanning som gjelder hele godkjenningområdet «Vei og Grunnarbeid». Dette er et ganske vidt godkjenningområde, betydelig mer enn brønnboring. Denne utdanningen vil også være relevant for godkjenning av foretak innenfor fagfeltet boring, sier Andersen.
– Hvordan vil direktoratet behandle slike saker framover?
Bransjerapport i november
– Det er viktig at arbeidsgruppen får jobbe i fred. Vi vil også se på MEFs innspill til BNL-utvalgets rapport som legges fram 15. november. Vi vil se på dette før vi tar stilling til kriterier. Det er viktig at vi lar de prosesser som er i gang få lov til å jobbe.
– Hva med søknader om ny godkjenning, vil de bli behandlet på samme måte som søknader om fornying?
– Overgangsordningen gjelder fornying. Foretak som allerede har sentral godkjenning skal få denne fornyet om de tilfredsstiller kravene i den gamle ordningen, så lenge overgangsordningen gjelder. Nye søknader må oppfylle kravene i den nye ordningen.
Støttespillere i ryggen
– Hvilken betydning hadde MEFs involvering i saken?
– Vi er lydhøre for innspill. Vi lytter til MEF – og alle andre.
– Må man ha sterke støttespillere i ryggen for å få riktig behandling av en søknad hos dere?
– Nei, det skal ikke være sånn.
– Her måtte man det…?
– Ja, kanskje. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre våre prosesser. Og man har adgang til å klage på vedtak.
Klage på vedtak
– Oppfordrer dere søkere til å klage på avslag?
– Nei, det kan jeg ikke. Da kan vi få klager for klagens skyld. Men hvis man mener man har langvarig praksis som kompenserer for mangel på formell utdanning, så må man klage, sier han.
DiBKs samfunnsoppdrag
Andersen understreker at det viktigste for hans etat er ønsket om å etterleve samfunnsoppdraget.
– Godkjenningsordningen skal fungere til beste for næringa og samfunnet. Vi er lydhøre for tilbakemeldinger fra MEF, brønnborere og BNL-utvalget. Vi løser ikke vårt oppdrag hvis vi ikke er relevante, sier avdelingsdirektør Steinar Andersen.
15. november skal et utvalg ledet av BNL og med bred representasjon fra bygg og anlegg legge fram et dokument som gir DiBK innspill for å forbedre og utvikle ordningen med sentral godkjenning.