SINGSÅS: Dette er Norges første boretårn med elektronisk vernebur. Maskinfører Einar Kolstad er fornøyd og føler seg tryggere. (Fortsetter under videoen)
– Man vil jo gjerne være i nærheten for å se hva man gjør. Hvis man glir tar man jo fort tak i det som er nærmest. Så da… Det har ikke vært så nære på for min del. Men jeg vet om folk som har kommet i klem og blitt med rundt. Det er greit at det stopper av seg selv.
Poenget med vern
Einar Kolstad. (Foto: Jørn Søderholm)
Einar Kolstad bruker ikke de største ordene for å beskrive poenget med verneutrustning på boretårnet.
Men vi skjønner hva han mener.
Les mer: Excadrill boretårn leveres UTEN bur. Se hvorfor importøren mener det er lovlig.
Det er bare en liten uke siden han tok i bruk sitt nye verktøy, og det er fortsatt en del prøving og feiling.
Trygghetsfølelsen viktigst
Bæremaskinen er en Volvo ECR 250E. (Foto: Jørn Søderholm)
Den nye Volvo ECR 250E-en er storveis å kjøre. Men trygghetsfølelsen er først og fremst knyttet til boretårnet på rototilten, et AMV XD 175T-RH.
Det er det aller første Andersen Mek. Verksted AS har levert med den nye verneløsningen.
I stedet for et fysisk bur som vern mot de bevegelige delene i borestrengen har AMV laget et ”virtuelt bur”.
Fotoceller på tårnet
Einar Kolstad viser sensorene i det elektroniske verneburet. (Foto: Jørn Søderholm)
Fotoceller sitter på en ramme et stykke oppe på tårnet.
De oppdager hvis noe – eksempelvis en hånd, fot eller arm – kommer for nær borestrengen, og stopper driften momentant.
Det ser du tydelig i videoen øverst i denne saken.
Uhindret innsyn
Innsynet til borestreng og hull er uhindret. Men så snart Einar kommer i nærheten med hånda stopper det. Og starter like momentant når hånda er trukket unna igjen.
– Det er jo veldig ferskt ennå. Men det ser ut til å fungere bra. En litt for tett støvsky kan få fotocella til å bryte. Men da starter boringen igjen når støvet har lagt seg.
– Det kan også være andre ting som kommer for nær. For eksempel en bergnabb. Men med vanlig bur på hadde vi da ikke fått til å bore i det hele tatt. Da hadde buret vært i veien. Dette er bra, sier Einar Kolstad.
Stor investering
Han er ansatt maskinfører i Rønningsgrind AS, et selskap som i disse dager endrer navn til Aune Maskin AS.
Her er Aunes maskin i arbeid for kollega Winsnes.
Vi møter ham på Winsnes ved Singsås, mellom Støren og Røros. Her bistår Aune Transport Winsnes Maskin og Transport med klargjøring til å sprenge i et masseuttak.
Aune har investert 2,6 millioner i det nye boretårnet og tilhørende GPS-system.
Kostnaden til den nye graveren som tårnet står på kommer i tillegg.
Selskap skifter navn
Aune Maskin AS med ni ansatte er et søsterselskap til Aune Transport AS med 14 ansatte.
Maskinparken består av syv gravere, fra en åttetonner til denne nye 250en. Hans Rønningsgrind fortsetter som deleier etter navneskiftet.
Full fjernstyring gjør at operatøren kan kjøre både maskin og tårn fra radiopanelet. (Foto: Jørn Søderholm)
Noen kilometer fra Støren sentrum finner vi en viktig del av det økonomiske fundamentet til den tunge investeringen i gravemaskin og boretårn:
Mo Steinbrudd.
– Vi har lett i 15 år etter en steinkvalitet god nok til kravene i veioppbygging. Det fant vi i Sanddalen. Målet er å være driftsklar til våren, sier daglig leder Arnt Egil Aune.
Hard nok til asfalt?
Under testboring har det blitt registrert stein han tror er hard nok til å tilfredsstille hardhetskravene til asfalt, men det må undersøkes ytterligere før Aune tør å si det for bastant.
Tårnet får viktig rolle
Den nye graveren med AMV-tårnet er tiltenkt en viktig rolle i driften av dette pukkverket.
Driftskonsesjonssøknaden er ferdigbehandlet, og har ligget ute til høring i høst med frist 3. november. Det regulerte området er 210 mål, med potensielt uttak på syv millioner tonn.
– I Støren-målestokk er et nok til tre generasjoners drift. Området har også betydelige utvidelsesmuligheter vestover, sier Aune.
Boretårn i pukkverk
Boretårn i drift. (Foto: Jørn Søderholm)
– Et boretårn på en gravemaskin i denne størrelsesklassen? Er det fornuftig utstyr å bruke i et pukkverk?
– Det er velegnet til kombinasjonsdrift her og på andre jobber. Pukkverket ligger i bratt terreng, med stort behov for å lage pilotveier og skyte oss ned i paller. Vi samarbeider også med andre aktører i området, sier Aune.
Der det er mer aktuelt med borerigg vil han heller leie inn det.
– Vi forventer dessuten en formidabel vekst i fjellarbeid med kommende prosjekter i regionen, sier Aune.
Trenger ikke merke «på»
Den avanserte maskinstyringen til boretårnet fjerner behovet for at operatøren må ut å merke ”på”.
Boreplanen legges inn i systemet, og operatøren har full kontroll fra hytta. Det samme gjelder dokumentasjon på hva som er gjort.
Sensorer
Aunes nye boretårn kommer altså fra Andersen Mek. Verksted (AMV). Produsenten vil ikke dele ut alle de tekniske detaljene i løsningen, men opplyser at det er en kombinasjon av ulike sensorteknologier.
Aunes boretårn var den første applikasjonen som fikk løsningen påmontert, men den kan brukes på alle typer boreinstallasjoner.
– Det er utstyr som er ettermonterbart på alt utstyr levert av oss. Vår filosofi er at det skal være skalerbart. Det skal være mulig å legge til nye funksjoner senere, sier administrerende direktør Peder Andersen i AMV.
Han mener deres løsning er sikrere enn et fysisk bur.
– Må forutse feilbruk
– Et bur begrenser rommet der operatøren kan kommet til og jobbe. Man ser at sikkerhetsutstyr kan bli demontert eller koblet ut. Vi som leverandør skal forutse feilbruk. Her er det ingenting som står i veien eller begrenser bruk eller vedlikehold, sier Andersen.
Støv fra boring. (Foto: Jørn Søderholm)
– Hva med støv?
– Under tester har det vist seg uproblematisk med støv. Det er kun et problem når støvsugeren slås av. Da blir støvskyen så stor sensorene løser ut. Det anser vi som uproblematisk. Uten støvsugeren på skal man ikke bore uansett, sier Andersen.
Selskapet har en hel del boretårn i produksjonslinjen for levering framover. Alle får den nye, elektroniske verneløsningen.