Klimaendringene fører til stadig våtere vær også her til lands. Permeable dekker er ett av få gode tiltak mot stadig økende mengde overvann.
På en fagdag arrangert av Norsk belegningsstein og Byggutengrenser nylig, sa professor Oddvar Lindholm ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet at såkalt ekstremnedbør er noe vi bør venne oss til. Med tall og statistikk viste han til at været blir stadig våtere, og utviklingen vil bare fortsette.
Blir verre
– Vi opplever stadig mer intense og kraftige regnskyll. Grunnen er at luften blir varmere, som følge av klimaendringer. Og det er ingen grunn til å tro det blir bedre i tiden som kommer. Snarere tvert imot. Prognoser viser at antall dager med ekstremt nedbør vil øke med 70 prosent i Norge mot slutten av århundret. Det som i dag er et 20-årsregn vil bli et 5-årsregn, sa han.
– Når kommuner i dag skal dimensjonere rør som skal vare i 100 år, pleier jeg å anbefale dem å legge til 50 prosent for klimatilpasninger. Oslo kommune gjør dette i dag. Ledningsnettet er imidlertid allerede så hardt belastet at vi må prøve å unngå å sende mer vann ned dit, men heller holde det tilbake på overflaten. Man kan i stor grad ta hånd om nedbørsøkningen med lokale overvannsdisponeringstiltak, som permeabel steinbelegning.
Ønsker overvannsgebyr
Sivilingeniør og rådgiver Christen Ræstad fulgte opp med å fordømme dagens system, som ikke motiverer utbyggere til å tenke på overvannsproblematikk. Han viste til at i et naturlig skogområde er det 40 prosent fordampning, 50 prosent infiltrasjon (vannet siger nedover bakken til grunnvannsspeilet), og 10 prosent avrenning. I et fortettet byområde derimot, er det kun 5 prosent infiltrasjon, 20 prosent fordampning og hele 75 prosent avrenning.
– I dag lønner det seg ikke for utbygger å ta hensyn til overvannsdisponering. Det er rett og slett ingen økonomiske insitamenter for overvannshåndtering. De som femdobler avrenningen ved å utvikle grønne områder til tette flater betaler ingen ting for dette. Vi er nødt til å få et overvannsgebyr i Norge, slik det er i Tyskland og USA, og som er ferd med å innføres i Sverige og Danmark, slo han fast.
PERMEABELT: Slik ser et permeabelt dekke ut. Vannet trenger gjennom både steiner og fuger. (Foto: Lintho Steinmiljø AS).
Permeable dekker blir påbudt?
Ræstad kom også med følgende framtidsscenario:
– Ved utbygging vil det kreves at alle kjørbare flater på eiendommene skal utføres med permeable dekker kombinert med fordrøyning i grunnen, med mindre overvannet ledes til åpne vassdrag eller på annen måte holdes unna veiarealene. Lokal overvannsdisponering vil om noen år lønne seg. Det er min spådom, sa han.
– Permeable dekker lagt over steinmasser som fungerer som fordrøyning, er ett av få virkemidler vi kan benytte for å håndtere overvannet i eksisterende områder.
Pilotprosjekt
I og med at permeable dekker er et relativt nytt fenomen, er det mange spørsmål knyttet til det. I den forbindelse er det igangsatt et pilotprosjekt med slik belegning i Rogaland. Daglig leder i selskapet Aqualogic, Per Møller-Pedersen, fortalte om dette prosjektet, som vil kunne gi mange nyttige svar.
– Det vil komme nye og strengere krav om dette med overvannshåndtering, og vi må som bransje være forberedt på det. Det er mange spørsmål omkring permeable dekker. Hvor mye vann kan for eksempel infiltreres gjennom det? I vårt tilfelle er det 200 liter per sekund per hektar. Men hva med hvilken overbygning man skal bruke? Vil dekket tette seg over tid? Hvordan kan oppbyggingen stabiliseres? Hvor tykt bør skal det være? Hvordan fungerer dekket under vinterforhold? Hva slags vedlikehold er nødvendig? Dette er spørsmål vi ønsker å få svar på, sa han.
Simulerer monsterregn
Testområdet som er utviklet er delt inn i fire ulike felter med permeabel dekke. De ulike feltene utsettes for ulike mengder belastning av tunge kjøretøy for å teste stabilitet og kvalitet. Likeledes utsettes feltene for ulike mengder vann.
– Ett av feltene mottar avrenning fra et stort areal med tett dekke, og grunnen heller to grader derfra. Det fører til at feltet blir belastet med hele 15 ganger så stor nedbørsmengde som det ville hatt hvis det kun skulle ha tatt hånd om «eget» nedbør. På et annet felt kan vi simulere kraftig nedbør. Vi kan slippe ut 20 mm på 5 minutter, noe som tilsvarer et 200-årsregn, altså et rimelig heftig «monsterregn», fortalte han.
Prosjektet er nå godt i gang. Med hjelp av omfattende og avanserte måleinstrumenter, vil resultatene snart begynne å strømme inn. Disse vil bli gjort tilgjengelige på egen nettside.
Hovedbildet: SPÅMANN Når Christen Ræstad ser inn i glasskulen, ser han at permeable dekker vil bli et krav på alle kjørbare flater ved utbyggingsprosjekter, med mindre overvannet ledes til åpne vassdrag eller holdes unna veiarealene på annen måte.