Tett og tøft på Andøya

Lemminkäinen og ONOS Ole Nordmo&Sønn AS har på rekordtid renovert hovedrullebanen på Andøya militære flyplass. Det har vært krevende. Hoved- og underentreprenører har jobbet uvanlig tett på hverandre.

ANDENES: – Vi skal være ferdig etter opprinnelig plan og kontrakt 31. oktober.

– Oi, dæven. Det er ikke lenge til!

– Ja, det sa du i fjor på denne tida også.

Vi møter anleggsleder Leif Henning Nordahl og prosjektleder Stian Andreassen i Lemminkäinen anlegg nord, sammen med daglig leder Lars Even Nordmo i ONOS Ole Nordmo&sønn AS en augustdag i etterkant av sommerferien. På anlegget utenfor brakkeriggen er det nesten like rolig som inne på spiserommet. Men her har tempoet vært høyt tidligere i år, både inne på brakka og ute på det gigantiske flyplassområder.

Arbeidene med å renovere hovedrullebanen på Andøya lufthavn startet i slutten av august i fjor. Renoveringen består i å erstatte eksisterende asfaltdekket på den tre kilometer lange rullebanen fra 50-tallet, samt utskifting av overvannssystemet og den elektriske infrastrukturen. I tillegg er skuldrene på rullebanen også utvidet på hver side. Det er i installert omkring 300 sandfang-, trekke- og banelyskummer. Det er frest bort i overkant av 45 000 tonn asfalt fra den 140 000 kvadratmeter store rullebanen og tilhørende taksebaner. Det opprinnelige prosjektet skal være sluttført nå i oktober. Kontraktssummen på det opprinnelige prosjektet var på 163 millioner eks mva. Lemminkäinen har vært hovedentreprenør på kontrakten. Selv har de hatt prosjektledelse og asfaltleveranse, mens det meste av det praktiske arbeidet har vært utført av underentreprenører. Grunnarbeid og massetransport er det Målselv bedriften ONOS Ole Nordmo& sønn AS som har stått for.

– Formelt er det en HE-/UE-kontrakt. Men uten de vanlige, skarpe skillelinjene. Vi jobber tett på hverandre og utfyller hverandre, sier Stian Andreassen. Han er regionsjef for Lemminkäinen anlegg nord, og selskapets prosjektleder på Andøya.

– Vi har gjort grunnarbeidet. Men også mye av den praktiske koordineringen. Når noe har oppstått har vi ikke bare gått til HE for å spørre hva vi skal gjøre. Vi har hatt vår egen oppfatning om hva vi bør gjøre før vi har spurt. Vi har vært mer ”frampå” enn vanlig for underentreprenører, sier daglig leder Lars Even Nordmo i ONOS.

– Som hovedentreprenør er det fint når alt ruller og går på skinner. Men det kan være tungt når det begynner å bli skjæring. En tett integrasjon mellom HE og UE reduserer konfliktmulighetene. Det reduserer også det total ressursbehovet ved at man unngår dobbeltfunksjoner, tilføyer Stian Andreassen. De to selskapene har jobbet tett for å unngå kommunikasjonsmessige gråsoner mellom byggherre, hovedentreprenør og underentreprenør. En gunstig sammensetning av folk som kan jobbe sammen har vært en viktig komponent i dette.

Andøya har vært en stor jobb for både Lemminkäinen og ONOS. Sistnevnte har hatt opptil 80 prosent av kapasiteten sin her ute når det sto på som verst. Det vil si 35 mann og 40 utstyrsenheter.

Men om tidsskjemaet har vært stramt og kravene fra byggherre har vært tøffe, så er det Vårherre som har bydd på de største utfordringene.

– Været! Andøya er flat og ligger utsatt til, langt ute i havgapet. Spesielt vinden har bydd på utfordringer, med biler som har blitt ”befridd” for dører og containere snudd på hodet. Man har måttet være forsiktig med å åpne en bunt trekkerør når hele stabelen står og hopper i vinden og man må legge skuffa på den for at den ikke skal fly på havet. Hele brakkeriggen er bardunert til bakken. Likevel er det bare tre ganger vi har måttet kalle gutta inn på grunn av været, sier Andreassen. For ONOS har også avstanden hjemmefra vært krevende. Vinterstid har man måttet kjøre via Bjerkvik og Vesterålen. Det er en strekning på 37 mil en vei. Det har likevel gått med vanlige uker i stedet for skiftordning.

– Vi har kjørt på lange dager og innarbeiding av fredagene. Vi har fått god respons på det fra gutta. Noen har reist hjem, mens noen har valgt å være på Andøya også i helgene. Man er avhengig av at gutta er motivert for å få det til å gå rundt. De tøffe værforholdene har vært kilde til en av de viktigste lærdommene fra prosjektet: Folk må jobbe tett sammen og ta vare på hverandre. For bedriften har det viktigste vært å legge til rette for det. For eksempel ved å skaffe klær, briller, ansiktsmasker og annet utstyr som passer forholdene. For oss har det vært nytt å ha så mye som 40 mann stasjonert så tett over så lang tid. Det å være tett på hverandre har skapt et samhold og tettere bånd innad. Det er en veldig positiv effekt, sier Lars Even Nordmo. De leide en av Forsvarets shelter-hangarer til F16 som midlertidig verksted, for å holde maskinparken i drift og i le for været. Flyplassens militære formål har også stelt til utfordringer. Noen forventet, andre litt mer uventet. Alle medarbeidere har blitt avkrevet utvidet politiattest, mens ledelsen har vært gjennom sikkerhetsklarering. Man har stadig kommet borti kabler i bakken som ikke har vært merket av på tegninger, og der det raskt har kommet til folk for å skjøte brudd. Noe av det mest moderne utstyret har vært vanskelig å bruke.

– På større anlegg bruker man gjerne 3D maskinstyring med full toveis dataflyt. Men her har vi opplevd at systemer på flyplassen har forstyrret GPS-signalene så mye at nøyaktigheten har blitt redusert. Vi har ikke fått vite hvorfor det skjer. Da har vi måttet gjøre målinger med totalstasjoner, nivellerkikkerter og lasermålere, sier Lars Even Nordmo.

Lasermålerne fikk for øvrig problemer med varsellampene på maskiner og biler. Varsellys av nyere blitztype er så sterke at de forstyrret laserne, og måtte byttes ut med gammeldagse rotorlamper. Ved å gjennomføre et slikt type oppdrag såpass langt fra kjerneområdet viser ONOS at de har kapasitet og muligheter til å gjennomføre oppdrag med store ressurser i hele regionen.

– Dette er også noe vi strategisk utvikler selskapet for. Det er ikke slikt at det er arbeid rett utenfor stuedøren vår i fremtiden heller. Vi m å nok regne med å reise rundt på anlegg, konstaterer Lars Even Nordmo.