Ketil Solvik-Olsen mener regjeringen har satt bremsene på i samferdselssektoren samtidig som deler av anleggsbransjen sliter med mangel på oppdrag. Den tidligere samferdselsministeren mener utviklingen kan snus med økt satsing på vedlikehold, flere veiprosjekter og mindre politisk detaljstyring.
Tekst: Njål Hagen og Runar F. Daler
Bruker Norge for lite penger på vei og jernbane? Det er kjernen i ordskiftet mellom samferdselsminister Kamzy Gunaratnam og tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Utgangspunktet er Gunaratnams debattinnlegg i Nettavisen 9. november, der hun forsvarer regjeringens prioriteringer i en tid med trangere økonomisk handlingsrom. Solvik-Olsen svarer med en langt mørkere beskrivelse av utviklingen. Han viser blant annet til at vei og jernbane ifølge hans beregninger har gått fra 4,4 prosent av statsbudsjettet i 2021 til 3,7 prosent i forslaget for 2027. Samtidig trekker han frem økende vedlikeholdsetterslep, færre ferdigstilte veiprosjekter og permitteringer hos jernbaneentreprenører.
For entreprenørene er dette ikke bare en politisk budsjettdebatt. Mengden vei som bygges og vedlikeholdes, bestemmer også hvor mye arbeid som faktisk kommer ut i markedet. Anleggsmaskinen ba derfor Solvik-Olsen utdype kritikken og svare på hva han konkret mener bør gjøres for å få opp aktiviteten igjen.
– Det smerter å se
Du mener regjeringen i praksis har nedprioritert samferdsel, og viser blant annet til at vei og jernbane har gått fra 4,4 prosent av statsbudsjettet i 2021 til 3,7 prosent i 2027. Hvor alvorlig mener du denne utviklingen er?
– Det smerter å se at AP så raskt reverserer mye av satsingen vi fikk til under borgerlig regjering. God infrastruktur er viktig i hverdagen for næringslivet og innbyggerne, men med den mer utfordrende sikkerhetspolitiske dimensjonen burde infrastruktur vært prioritert opp, ikke ned. Det er selvsagt svært uheldig for anleggsbransjen når bremsene blir satt på i så stor grad, og vi må huske at regjeringens nye miljøkrav bidrar til kraftig økning i kostnadene uten at vi får verken bedre infrastruktur eller opprettholdt verdiskapingen i næringen.
Du trekker fram realkutt i vedlikeholdet av jernbanen, økende forfall på veinettet og permitteringer blant jernbaneentreprenører. Hva mener du regjeringen konkret burde gjort i 2027-budsjettet for å snu utviklingen?
– Regjeringen burde økt vedlikeholdsbevilgningen tilstrekkelig til at man kunne redusere forfallet. Det kan skje med rask effekt og er nyttig for en bransje hvor mange aktører sliter. I tillegg burde regjeringen fått opp farten på bygging av nye veier der det trengs. Mange steder trenger man ny infrastruktur fordi det gir bedre kapasitet eller merkbar reduksjon i reisetid. Utenfor budsjettet burde man ta gjennomgang av regjeringens egne vedtak som øker kostnader.
– Ikke troverdighet i regjeringens fortelling
Regjeringen argumenterer med at den må prioritere vedlikehold og mindre trafikksikkerhetstiltak framfor store og kostbare veiprosjekter. Dine tall viser at også de mindre tiltakene har gått kraftig tilbake. Hvordan mener du regjeringen burde prioritere?
– Regjeringen har skjult seg bak tomme argument. Det er fair å ville prioritere opp vedlikehold på bekostning av nybygging, men da må de jo faktisk gjøre det. Nå ser vi at det blir mindre av både motorveier og rumlefelt på vanlig vei, det blir mindre midtdeler og mindre sykkelvei. Når forfallet i tillegg øker, så er det ikke troverdighet i regjeringens fortelling. Det er ingen tvil om at det koster penger å forbedre landets infrastruktur. Da må de prioritere de pengene og samtidig gjøre grep som kutter kostnadene. Regjeringen har i stor grad gjort det motsatte
Du satt selv med ansvar for samferdselspolitikken i en regjering som brukte betydelig mer penger på vei og jernbane. Med dagens kostnadsvekst og press på statsbudsjettet, mener du det fortsatt er realistisk å komme tilbake til et tilsvarende ambisjonsnivå, og hvor skal pengene i så fall tas fra?
– Den borgerlige regjeringen prioriterte opp samferdselsområdet – både i kroner og som andel av statsbudsjettet. I tillegg gjennomførte vi reformer innen alle områdene i sektoren. Logikken var enkel – vi må både sikre mer penger og mer for pengene. Vi opplevde også kostnadsvekst, men gjorde grep for å motvirke det, blant annet gjennom etableringen av Nye Veier og større handlefrihet for Veivesenet. Mindre politisk detaljstyring er ofte en god start for å få ned kostnadene. Dagens regjering har økt detaljstyringen.
– Vi klarte finne pengene da vi styrte, og da var det totale statsbudsjettet mindre – både i reelle kroner og som andel av økonomien. Dagens regjering har ikke manglet penger når de vil subsidiere politiske initierte, ulønnsomme industriprosjekter, eller når de har ønsket å reversere reformer. En del av disse ville jeg heller brukt på fysisk infrastruktur, som hjelper næringslivet i hverdagen.
– Det kribler i fingrene etter å bidra til økt aktivitet og mindre detaljstyring av bransjen
Hvis du igjen fikk ansvaret for norsk samferdselspolitikk: Hva ville vært de tre viktigste grepene dine for vei og jernbane de neste fire årene?
– Jeg hadde nok gjort mer enn tre grep, men tre viktige ville vært større frihet for etatene til å velge beste løsninger og tenke langsiktig for nye prosjekter (ta Nye Veier-modellen mer tilbake til kjernen og muliggjøre kostnadsreduksjoner), videreutvikle grepet vårt med «utviklingsstrekninger» for eksisterende veier, og forsøke forenkle papirmøllen for tiltak (inspirert av tempoet SJ Norge fikk løst vedlikeholdsbehovet sitt etter jernbanestrekningen i Trøndelag ble tatt av leirskred).
Hva tenker du om den situasjonen anleggsbransjen står i i dag?
– Etter mange år i lederrolle i en fundamenteringsbedrift, så kribler det i fingrene etter å bidra til økt aktivitet og mindre detaljstyring av bransjen. Vi må være bevisst på å utvikle det norske markedet og de norske aktørene. De bygger landet, de bygger lokalsamfunn og de bidrar til å bygge menneskene som bor her.
En ny runde som samferdselsminister?
Og helt til slutt, som mange av våre lesere garantert vil finne interessant:
Partiet ditt, FrP, flyr høyt på målingene for tiden. Er du klar for å rydde opp i styringen av denne sektoren igjen som samferdselsminister, hvis sjansen byr seg?
– Jeg hørte ikke helt hva du sa for det brooomet veldig fra V10’eren i pickupen min. Vi kan fortsette samtalen ved en senere anledning, avslutter Ketil Olsen-Solvik med et smil.
Les Ketil Solvik-Olsens debattinnlegg: – Statsråden bør være ærlig om samferdselsbudsjettet

