Beregninger fra Prognosesenteret viser at batterielektriske hjullastere koster opptil 9,3 prosent mindre over fem år enn tilsvarende maskiner som går på biodiesel, når Enova-støtte regnes inn.
Prognosesenteret har på oppdrag fra Maskingrossisternes Forening (MGF) sammenlignet de samlede eier- og driftskostnadene for batterielektriske anleggsmaskiner og tilsvarende maskiner som bruker biodrivstoffet HVO100.
Ifølge beregningene fra Prognosesenteret er elektriske hjullastere i klassen 15–20 tonn i gjennomsnitt 3 prosent billigere over fem år, med en HVO100-pris på 21 kroner literen og 50 prosent Enova-støtte. Med maksimal støtte på 60 prosent øker besparelsen til 6,8 prosent. Ved en HVO100-pris på 23 kroner literen øker besparelsen til henholdsvis 5,6 og 9,3 prosent.
– Mange stopper ved innkjøpsprisen og konkluderer med at elektriske maskiner er for dyre. Men når vi regner på hva maskinene faktisk koster å eie og bruke over fem år, blir bildet et annet. Tallene viser at elektriske hjullastere er et rimeligere alternativ enn maskiner som går på biodiesel, sier Tone Lindberg Grøstad, direktør i MGF i en pressemelding.
Les også: Viktig gjennomslag: Biodrivstoff likestilles med elektriske maskiner på anleggsplasser
Advarer mot dyr omvei
Sammenligningen kommer etter at regjeringen vedtok nye klimakrav for offentlige bygge- og anleggsplasser fra 1. januar 2027. Regelverket åpner for at biodrivstoff kan brukes i enkelte unntak fra kravene til nullutslipp.
– Bransjen står foran store investeringer. Da må beslutningene bygge på hva maskinene faktisk koster over tid, ikke gamle forestillinger om hva som er billigst. Biodiesel kan fungere i unntakstilfeller, men for hjullasterne i denne beregningen kommer elektrisk best ut, sier Grøstad.
MGF peker også på arbeidsmiljøet. Batterielektriske maskiner har ingen lokale eksosutslipp og slipper støyen fra dieselmotoren. For maskinførere og andre på anleggsplassen kan det bety mindre eksoslukt og et bedre arbeidsmiljø.
– Det er lett å glemme at anleggsmaskinen også er en arbeidsplass. Når vi i tillegg til økonomien tar med støy og eksos, er det flere gode grunner til å velge elektrisk, sier Grøstad.
Enova-støtten er avgjørende
For gravemaskiner i klassen 17–30 tonn er bildet annerledes. Her er elektriske maskiner fortsatt dyrere enn tilsvarende maskiner på HVO100. Ved en literpris på 21 kroner er merkostnaden 8,6 prosent med 50 prosent Enova-støtte og 3,1 prosent med maksimal støtte på 60 prosent.
– Dette betyr på ingen måte at elektriske anleggsmaskiner klarer seg uten støtte. Tvert imot. Maskinene er fortsatt vesentlig dyrere i innkjøp, og entreprenørene må finansiere en langt større investering fra første dag. Skal flere velge elektrisk, må støtteordningene være både forutsigbare og langsiktige, sier Grøstad.
Dette viser beregningene fra Prognosesenteret:
Gjennomsnittlig kostnadsforskjell over fem år mellom batterielektriske maskiner og tilsvarende maskiner på HVO100. Kostnader til maskinfører er inkludert.
Maskintype og HVO100-pris 50 % Enova-støtte 60 % Enova-støtte
Hjullastere 15–20 tonn (21 kr/l) 3,0 % billigere 6,8 % billigere
Hjullastere 15–20 tonn (23 kr/l) 5,6 % billigere 9,3 % billigere
Gravemaskiner 17–30 tonn (21 kr/l) 8,6 % dyrere 3,1 % dyrere
Gravemaskiner 17–30 tonn (23 kr/l) 5,8 % dyrere 0,4 % dyrere
Forutsetninger: Beregningene omfatter innkjøpspris, finansiering, energikostnader, service, restverdi, Enova-støtte og lønn til maskinfører. Det er lagt til grunn fem års bruk, 1500 driftstimer årlig, 6,2 prosent rente, strømpris på 4 kroner per kWh, HVO100-pris på 21 eller 23 kroner literen og maskinførerlønn på 350 kroner timen. Enova-støtten er beregnet til 50 eller 60 prosent av merkostnaden ved innkjøp.
HVO100-prisene er beregningsforutsetninger. Resultatene vil variere med drivstoffpriser, maskintype, brukstid og faktisk støtte. Enova-støtten tildeles etter søknad og er ikke garantert.

