Martin Nordbø (52) har bygget Nordbø Maskin på verdier som raushet, ærlighet og tillit, helt siden starten som 19-åring. Som nyvalgt styreleder i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), skal han nå tale både små og store entreprenørers sak.
Vi møter den omgjengelige bedriftslederen på Nordbø Maskins hovedkontor i Kvernevik i Stavanger kommune. Innredningen inne på Martins kontor røper to av hans store lidenskaper: Hyller og vinduskarmer er nemlig fylt opp med minimodeller av anleggsmaskiner, mens hele den ene langveggen er dekorert med et gigantisk bilde av stadion til fotballklubben Everton.
– Å være fotballsupporter innebærer utrolig mye smerte og lidelse, og bittelitt glede. Jeg er nesten litt misunnelig på de som ikke bryr seg om fotball, som slipper å engasjere seg i dette, sier han og ler.
Største forbilde
Martin Nordbø vokste opp på en gård på Kvitsøy som yngst av fem søsken; tre brødre og to søstre. Faren, Karsten Nordbø, var en aktiv og framtidsrettet bonde.
– Fatter’n hadde to ulike sider; han var streng og bestemt, men samtidig enormt snill og omsorgsfull. Han var nytenkende og investeringsvillig, og kjøpte stadig nytt utstyr og lette etter bedre løsninger. Han er mitt aller største forbilde, sier Martin.
Som ung gutt var Martin langt mer opptatt av å kjøre traktor enn å jobbe med dyr hjemme på gården. Da storebror Thomas begynte som maskinfører dreide interessen over på anleggsmaskiner.
– Jeg tok bygg- og anleggslinja, gikk videre som anleggsmaskinfører og begynte i lære hos den lokale bedriften Arne Birkedal & Sønner i 1990. Det var veldig godt og trygt å være lærling der, og jeg trivdes veldig godt. Men da jeg fikk fagbrevet var det totalt tørke i anleggsmarkedet, så jeg fikk ikke fortsette. I stedet dro jeg i militæret, i Ingeniørvåpenet.
Solgte bilen for å kjøpe gravemaskin
Da Martin kom hjem fra militæret, 19 år gammel, hadde Birkedal fått en forespørsel fra Stavanger kommune om å bygge turstier.
– Birkedal hadde ikke mulighet til å investere i en gravemaskin. De lurte derfor på om jeg ville kjøpe en, så kunne jeg få all gravingen, mens de kunne ta massetransporten. Jeg takket ja med én gang og gikk til innkjøp av en Åkerman H3B, 1987-modell. Jeg måtte selge bilen min og låne penger av pappa for å få råd til det, forteller han.
Noen måneder senere, i romjula 1992, gikk de tre brødrene Thomas, Knut Magne og Martin Nordbø sammen og grunnla Nordbø Maskin. I dag, 33 år senere, er bedriften en av Rogalands største maskinentreprenører, med 160 ansatte og en omsetning på 360 millioner kroner.
«Jeg er i hvert fall ikke overfladisk.»
Gult er kult
Historien om Nordbø Maskin handler om vekst og vilje til å satse. Arbeidslysten var det i hvert fall lite å si på.
– De første årene jobba vi som gale alle tre og tok på oss alt av oppdrag, enten det var massetransport, tomtegraving eller kjøring av rundballer. Det var lange dager og kvelder, og i helgene skrudde vi på maskiner og utstyr. Når jeg ser tilbake på det, var det en utrolig kjekk tid, sier Martin.
Et av bedriftslederens mer vellykkede grep, kom nærmest ved en tilfeldighet. Da han skulle kjøpe sin første nye Scania lastebil, i 1996, spurte selgeren hvilken farge han ville ha.
– Flere av de andre maskinentreprenørene i regionen hadde allerede «sine» farger, som blå, rød og grønn, så jeg bestemte meg der og da for å finne en som skilte seg ut. Jeg så på fargekartet til selgeren og pekte på gul. «Den vil jeg ha», sa jeg. Markedsføringsmessig er nok det noe av det smarteste jeg har gjort. De gule bilene har blitt vårt varemerke.
Aldri vært i juridisk tvist
Til tross for stor vekst, har visse grunnverdier i bedriften aldri endret seg.
– Vi kommer fra et kristent, konservativt hjem. Selv er jeg ganske så liberal, men barnetroen og verdiene har jeg med meg, og det har satt noen rammer for hvordan jeg ønsker at ting skal være. Pappa sa alltid at du skal kunne stå for alt du gjør. Ikke bli tatt i juks og fanteri. Den leveregelen prøver vi fortsatt å følge, sier Martin.
Kanskje er det også noe av forklaringen på en statistikk få andre større entreprenører kan vise til.
– Vi har faktisk aldri vært i en juridisk tvist med en kunde. Det har vært noen mindre konflikter opp gjennom årene naturligvis, og jeg har rådført meg med jurister av og til, men vi har alltid funnet en løsning gjennom dialog, sier han.
– Jeg er veldig ærlig som person. Det betyr samtidig at jeg ikke aksepterer å bli løyet til. Det er med juks og løgn at man gjerne ender i retten. Vi skal ikke drive med juks og fanteri her i bedriften. Det er jeg veldig klar på.
«Jeg tror ikke det er praktisk mulig for MEF å vinne alle kampene. Derfor har jeg lyst til å finne ut hvilke saker som vil få størst positive konsekvenser for bransjen og medlemmene hvis vi vinner frem.»
Ikke overfladisk
Martin beskriver seg selv som en leder som engasjerer seg mye i mennesker rundt seg. Det er både en styrke og en svakhet, mener han.
– Jeg prøver å «se» folk og være en god lytter. Hvis folk får utfordringer i livet, så er jeg en person som de tør å åpne seg for, og det bidrar til at jeg involverer meg mye i mennesker. Jeg er i hvert fall ikke overfladisk, sier han.
Historien om anleggsleder Kristoffer Østbø illustrerer dette poenget. Østbø startet som 16-åring i Nordbø Maskin og ble etter hvert en god venn av Martin. Da Kristoffer fikk alvorlig kreft, besøkte Martin ham på sykehuset hver eneste dag. Han døde i 2024.
– Det er noe av det verste jeg har opplevd. Kristoffer var en fantastisk flott fyr, og det gjorde forferdelig vondt da han forsvant. Jeg var med å bære kista hans i begravelsen, forteller Martin alvorlig mens han ser opp på et fotballskjerf på kontorveggen. Et minne fra en kamp han og Kristoffer var på sammen.
– Det er kanskje en svakhet som leder å være så involvert i de ansatte. Samtidig velger jeg å se på det som en styrke at jeg faktisk er der for dem. Døra til kontoret mitt står alltid åpen – bokstavelig talt – og hit kan alle komme inn hvis det er noe.
Kompromissløs vinnerskalle
Så, tilbake til Martins store lidenskaper i livet. La oss starte med fotballen.
– Jeg vokste opp med Tippekampen på 80-tallet. Everton var veldig gode på den tida og keeperen Neville Southall var mitt store forbilde. Dermed ble Everton laget mitt, forteller han.
Det var også naturlig å holde med Viking, ettersom Martin vokste opp i Stavangerregionen. I tillegg har han i en årrekke vært trener for sine tre sønner på lokallaget Brodd.
– Alle tre lagene er viktige for meg, men jeg er nok aller mest knyttet til Everton. Sønnene mine, Lukas (15), Mathias (19) og Jonas (21), er like fotballinteresserte som meg. Men Mathias har dessverre blitt Arsenal-fan, for onkelen hans prakka på ham Arsenal-drakt omtrent før han kunne gå, sier Martin og ler.
– Det er utrolig hyggelig å kunne dele fotballinteressen med gutta. To ganger i året reiser vi til England og ser kamper – som oftest Everton. Da Everton spilte sin siste kamp på gode, gamle Goodison Park i fjor, var jeg der sammen med Lukas. Etter kampen ble alle flaggene senket til halv stang, før lysene ble slukket seksjon for seksjon. Det var nesten som en begravelse og mange gråt. Det var en veldig spesiell opplevelse.
Fremdeles spiller Martin fotball én gang i uka, som den eldste på Nordbø Maskins eget bedriftslag, hvor sønnen Jonas også er med.
– Da jeg var ung spilte jeg stopper og back. Jeg var en typisk vinnerskalle, som aldri ga meg. Jeg har aldri trukket meg i en duell i mitt liv. Barna har nok dessverre arvet litt av det, for vi er bedre vinnere enn tapere, alle fire.
På scenen med Nick Cave
Musikk er Martins andre store lidenskap. Kanskje enda større enn fotballen.
– Det er i hvert fall det jeg har brukt aller mest tid på privat. Jeg spiller ikke selv, men jeg er veldig glad i å høre på musikk og jeg drar mye på konserter. Blant artistene jeg hører mye på er Eric Clapton, Mark Knopfler, Tom Petty, Van Morrison, Nick Cave og andre i samme sjanger. Men den aller største favoritten er Bob Dylan. Jeg har vært på flere titalls konserter med ham, forteller Martin engasjert.
Hans sterkeste konsertminner er nok likevel da Nick Cave inviterte ham og en kamerat opp på scenen under en konsert i Grieghallen.
– Åtte tomannsbord var plassert på scenen, like ved flygelet hans. Vi fikk sitte ved ett av bordene og ble påspandert en flaske vin. Etter konserten kom han bort og håndhilste på oss alle sammen. Det var litt av en opplevelse.
«Det ligger jo gryteklare prosjekter der, men av en eller annen merkelig grunn kommer de ikke ut. Jeg begriper det ikke.»
Eget museum
Den tredje lidenskapen er selvsagt maskiner. På Kvitsøy, der Nordbø-brødrene vokste opp, har de bygget sitt eget maskinmuseum, fylt med egenrestaurerte Brøyt-, Åkerman- og Scania-klenodier.
– Vi kjøper og restaurerer maskiner vi enten har hatt eller skulle ønske vi hadde hatt, smiler Martin. Han forteller at hele 20 maskiner og biler er utstilt på museet.
– Blant annet har vi en Åkerman H3 og en Åkerman H7 – to gravemaskiner som er prikk like de vi starta med i firmaet. Og vi har en av de aller siste Brøytene som ble produsert, en Brøyt X21 TL serie 2.
Skal lede hele MEF
Nordbø Maskin har vært medlem i MEF siden 1995, og Martin har tidligere vært styreleder både i MEF og OKAB lokalt. Han har sittet i MEFs hovedstyre siden 2018, og på landsmøtet i juni i år ble han altså valgt til styreleder for hele organisasjonen. Han har klare tanker om hva han skal fokusere på framover som styreleder.
– Jeg er veldig opptatt av å representere og ivareta alle medlemsbedriftene. Det er et vidt spekter av både størrelse og fagfelt på bedriftene. En tremannsbedrift i Alta har kanskje andre utfordringer enn en bedrift med 300 ansatte i Bergen, sier han.
– I tiden som kommer vil jeg reise en del rundt og bli enda bedre kjent med organisasjonen og våre medlemmer. Jeg tror ikke det er praktisk mulig for MEF å vinne alle kampene. Derfor har jeg lyst til å finne ut hvilke saker som vil få størst positive konsekvenser for bransjen og medlemmene hvis vi vinner frem, og hvilke saker vi har best muligheter for å lykkes med. Så kan vi sette inn ressursene på dem, sier han.
– Hvis noen medlemmer lurer på noe eller har lyst til å ta opp noe med meg, kan de sende meg en e-post (martin@nordbomaskin.no), så skal jeg svare så godt jeg kan.
«Vi må ikke gi opp. Vi kommer oss gjennom dette.»
– Få prosjektene ut!
I kraft av å være bedriftsleder har Martin Nordbø flere saker han brenner for, som for eksempel stadig økende byråkrati i bransjen. Den aller viktigste, som han allerede har skrevet om i Anleggsmaskinen, er likevel å få jobbene ut.
– Jeg har kanskje ikke god nok oversikt over situasjonen i hele landet ennå, men her i Rogaland er det nesten ingen nye jobber på gang. Det verste er at også de prosjekterende har lite å gjøre, for det betyr at det ikke kommer noe neste år heller. Det er svært bekymringsverdig. Akkurat nå er det færre enn ti jobber ute på Doffin, sier han og ser på skjermen foran seg.
– Vanligvis er det minst tre ganger så mange prosjekter å regne på, så dette er ganske dramatisk. Nordbø Maskin har aldri hatt så kort horisont som nå. Når vi ser på byggebørsen i Rogaland, så ligger det jo gryteklare prosjekter der, men av en eller annen merkelig grunn kommer de ikke ut. Jeg begriper det ikke, sier han oppgitt.
Likevel ser han ikke helt mørkt på fremtiden for bransjen.
– Nei, vi må ikke gi opp. Vi kommer oss gjennom dette. Det blir nok tøft i år og neste år, men slik jeg tolker markedet så håper og tror jeg at det vil løsne utover i 2028, avslutter han.
