Innen 1. oktober må et stort antall anleggsbedrifter kartlegge og rapportere energibruken sin i henhold til energikartleggingsforskriften. Veflen Entreprenør fra Skarnes i Innlandet var først ute i bransjen.
Alle virksomheter med et årlig energiforbruk over 2,5 GWh må gjennomføre en energikartlegging og levere rapport til Enova innen 1. oktober i år. Et slikt energiforbruk tilsvarer rundt 250 000 liter diesel, noe som betyr at svært mange entreprenører blir berørt av forskriften som kom i 2024.
Etter at rapporten er levert må bedriften utarbeide en plan for gjennomføring av energibesparende tiltak, som skal foreligge senest ett år etter kartleggingen. Videre skal kartleggingen oppdateres og rapporteres inn på nytt hvert fjerde år.
Langt over grenseverdien
Veflen entreprenør hadde ikke fanget opp at de var omfattet av den relativt nye energikartleggingsforskriften før de ble oppringt av et konsulentselskap som fortalte om det.
– Vi jobber mye med oppfølging av lover og forskrifter, men akkurat denne hadde faktisk gått oss hus forbi, forteller Mona Milde, HMSK- og bærekraftsleder i Veflen Entreprenør.
– Da vi ble oppringt, svarte jeg at «nei, dette gjelder ikke oss», for jeg tenkte at det kun gikk på strømforbruk, og så mye strøm bruker vi jo ikke. Men så viste det seg at det også handler om drivstoff til maskiner og transport, og da var vi plutselig langt over grenseverdien i forskriften. Vi ligger jo på nesten 10 GWh i totalt energiforbruk når vi tar med diesel. Det er nok ganske mange MEF-bedrifter som faller inn under forskriften, sier hun.
«Vi ønsker jo å være «framme i skoa», og vi liker at ting er på stell.»
Energibesparende tiltak
Ved hjelp av konsulentselskapet Energy Advisory fikk Mona Milde og Veflen Entreprenør gjennomført sin energikartlegging i april i år – som den aller første bedriften i anleggsbransjen.
– Vi ønsker jo å være «framme i skoa», og vi liker at ting er på stell. Så da vi skjønte at dette er noe vi må gjøre, så var det like greit å få gjort det med én gang i stedet for å sitte og vente til det blir tredd ned over hodet på oss, sier Milde.
Selve kartleggingen innebærer en grundig gjennomgang av både strømforbruk i bygninger og drivstoff- og strømforbruk på kjøretøy, maskiner og utstyr. Bedriften sendte inn oversikt og historiske data over forbruk og tomgangskjøring på biler og gravemaskiner, samt strømforbrukstall for bygningene.
– Hensikten med kartleggingen er å finne ut hva vi bruker av energi, og ikke minst komme fram til ulike energibesparende tiltak sier hun.
Forslag – ikke fasit
For Veflen Entreprenør, som ble sertifisert som Miljøfyrtårn allerede i 2014 og senere har blitt ISO-sertifisert for både 9001, 14001 og 45001, var mye av det som kom fram i kartleggingen kjent fra før.
– Vi har jobbet systematisk med klima, miljø og energibruk over lang tid, så man kan jo spørre seg om vi egentlig hadde behov for denne kartleggingen. Jeg er på ingen måte imot energikartlegging; tvert imot kan det være verdifullt, spesielt når dataene kan brukes videre i klimaregnskap og interne forbedringsprosesser. Men vi har veldig god kontroll på eget energiforbruk, både når det gjelder diesel og strøm, så dette var på ingen måte noe nytt for oss, sier Milde og forteller at enkelte av de foreslåtte tiltakene heller ikke ville vært hensiktsmessige å gjennomføre. Hun nevner blant annet ventilasjon, solceller, LED-oppgraderinger og utskifting av biler som eksempler på tiltak som kan se enklere ut på papiret enn i praksis.
– Gjennom god dialog med konsulentselskapet kom vi i fellesskap frem til at ikke alt var like gjennomførbart. Men med bakgrunn i rapporten har vi laget en handlingsplan for oppnåelige tiltak de neste fire årene, forteller hun.
«Dette blir enda en ting vi skal bruke tid, energi og penger på. Med tanke på de krevende tidene bransjen er inne i nå, så legger hvert eneste slikt krav en ny stein til byrden.»
Strenge kvalifikasjonskrav
Milde er tydelig på at Veflen naturligvis er positive til å jobbe for å redusere energiforbruket, men hun mener forskriften treffer en bransje som allerede rapporterer mye, og at summen av krav, dokumentasjon og rapportering begynner å bli tung å bære.
– Man forstår jo hvorfor kravene stilles, men jeg tror kanskje ikke de som lager disse lovene helt forstår hva dette innebærer for bedriftene. Dette blir enda en ting vi skal bruke tid, energi og penger på. Med tanke på de krevende tidene bransjen er inne i nå, så legger hvert eneste slikt krav en ny stein til byrden, sier Milde.
Hun reagerer spesielt på kvalifikasjonskravet i forskriften. Det kreves nemlig at den som utfører kartleggingen må ha ingeniørutdanning, med minimum bachelor, innenfor energi, bygg eller industri, i tillegg til minst to års relevant erfaring.
– Det betyr i praksis at de aller fleste entreprenører ikke kan bruke egne folk, selv om de kjenner egen maskinpark, drift og energibruk aldri så godt. I stedet blir man tvunget til å leie inn tjenesten fra konsulentselskaper, noe som selvsagt er kostbart, sier hun.
Aha-opplevelse
Samtidig er det også elementer i kartleggingen som Mona Milde mener kan være nyttige. Spesielt de som bidrar til mer bevisst drift og mindre sløsing i det daglige.
– Det er klart at dette gir oss et tydelig bilde av energibruken, og hvilke tiltak som faktisk kan gi effekt, selv om vi hadde tenkt på det meste fra før. I det minste gir den oss et mer systematisk grunnlag for å ta gode valg videre og det kan bidra til mer bevisst drift og mindre sløsing i det daglige, sier hun, og trekker fram redusert tomgangskjøring og mer bevisst kjøreadferd som relevant.
– På ett punkt ga kartleggingen oss også en overraskelse. Jeg fikk faktisk en skikkelig aha-opplevelse da jeg skulle regne ut hvor mye energibesparelse vi ville oppnå hvis vi byttet ut en dieselbil med en gassbil. For selv om det naturligvis var langt mindre CO2-utslipp, viste det seg at energiforbruket faktisk gikk opp! Det var helt nytt for oss, sier hun.
Kom i gang!
Milde mener maskinentreprenørene er vant til omstilling, krav og raske tilpasninger – og at de også vil håndtere kravene i denne forskriften, selv om det innebærer ekstra arbeid og kanskje også dobbeltarbeid for noen.
– For de som allerede har gode systemer og god oversikt, så er ikke dette en veldig tung jobb. De bedriftene som derimot ikke har gode systemer, kan ha veldig stor nytte av det, sier HMSK- og bærekraftslederen.
Hun oppfordrer bedriftene til å komme i gang med kartleggingsarbeidet, for fristen nærmer seg og konsekvensene ved ikke å gjøre det kan bli betydelige.
– Ja, jeg vil råde bedriftene som omfattes av forskriften til ikke å vente, men sette i gang. Så vidt jeg har skjønt kan man bli ilagt overtredelsesgebyr og tvangsmulkt på bortimot en halv million kroner totalt hvis man ikke gjør dette. Uansett er det jo positivt å få fokus på energiforbruket i bedriften, og tiltakene man kommer fram til vil for mange kunne gi betydelige besparelser, også i kroner og øre. Så her er det bare å komme i gang, avslutter hun.
