Til tross for 10-timers skift, bitende kulde, tunge avfallsdunker, ekle rotter og sprukne hydraulikkslanger, er de tre Tana-damene samstemte: – Søppelkjøring er verdens beste og tøffeste jobb!
Vi tok turen til Tana rett før jul for å møte de tre kvinnelige renovatørene Malene Lindi Johansen (43), Erica Jensen (33) og Ida Katrine Olsen (36), i Øst-Finnmark avfallsselskap AS (ØFAS).
Et par mil nord for Tana bru, treffer vi på den store, moderne renovasjonsbilen, med tre separate kamre til ulike avfallstyper. Ut av førerhuset spretter tre smørblide damer, hvorav to har gått «all in» i førjulstida og er iført kledelige nisseluer.
Takkekort og godsaker
Malene, Erica og Ida er tre av fem fast ansatte renovatører (de to andre er menn) hos ØFAS Husholdning, som betjener kommunene i Øst-Finnmark. Selskapet har også en avdeling som betjener Sør-Varanger kommune.
Selv om det hender de støter på enkelte utfordringer underveis, er de tre damene tydelige på at de virkelig stortrives på jobb.
– Det er et utrolig godt arbeidsmiljø her og vi trives veldig godt sammen. Vi er alltid tre på én bil, og alle fem rullerer. Så det er ikke sånn at vi damene alltid jobber sammen. Det er bra med litt variasjon også, sier de.
– Vi treffer på mange hyggelige folk der ute. Nå før jul får vi også en del hyggelig oppmerksomhet. Noen henger ut poser på dunkene til oss, med både takkekort og godsaker. Det er virkelig en takknemlig jobb, smiler de og viser fornøyde frem dagens fangst; kransekake, konfekteske og flere kort – og dagen er ennå ung.
Store avstander
En typisk arbeidsdag starter klokka seks om morgenen, og varer enten 7,5 eller 10 timer, avhengig av hvor lang ruta er.
– Vi betjener kommunene Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Nesseby og Tana, og det er store avstander! Bare til Berlevåg og Vardø er det rundt to timer å kjøre én vei, forteller Malene.
– I dag kjører vi en 10-timers rute. Hvis vi er veldig effektive, og det ikke dukker opp noe spesielt underveis, kan vi klare å bli ferdige på litt kortere tid. Det blir nesten som en slags bonus, sier Ida med et smil.
– Dessuten har vi fri hver fredag, og vi jobber ikke turnus, så vi har mye tid til å være sosiale på fritiden. Det er helt perfekt, egentlig!
Sprukne hydraulikkslanger
Men det hender altså at de møter noen utfordringer på veien.
– Det er jo mye vær og vind. Av og til er det glatt. Andre ganger vasser vi i snø og dunken kan være frosset fast. Det er også enkelte tunge løft, så man bør jo være i en viss fysisk form, sier Ida.
– På sommeren er det tørt og varmt og det støver, mens om vinteren kan kulda være et problem, både for oss og bilen, sier Malene.
– For tre uker siden var det 28 minus. Da sprakk hydraulikkslangene på bilen, og det ble store lekkasjer. Det var rett og slett for kaldt, og bilen måtte på verksted, forteller Erica.
– Nå har vi heldigvis fått denne nye bilen, som skal ha bedre ledninger, så vi håper vi slipper å oppleve det igjen.
– Dette er dessuten en Volvo – og det er jo best, smiler Ida.
Rotter og eksplosjoner
– En ting som er bra med vinter og kulde, er at da er det ikke så mye lukt. Det er jo ikke til å legge skjul på at det blir mye vonde lukter på sommerstid. Men man bli fort vant til det, forteller Malene.
– Noe vi derimot aldri bli helt vant til er rottene. De kan hoppe ut av søppelposer og sekker, eller fra avfallskamrene på bilen, når vi minst venter det. En av gutta som jobber her, holdt på å få en rotte midt i fleisen i sommer, sier Ida.
– I tillegg kan det være litt problemer som følge av at folk ikke alltid er så flinke til å sortere. Det har faktisk vært noen eksplosjoner på mottaket, på grunn av batterier og elektronikk som ikke er sortert ut, forteller Erica.
– I Bodø tok en hel søppelbil fyr fordi noen hadde kastet et bilbatteri i restavfallet! Dette handler jo om vår sikkerhet også.
Minst like mye drama med mannfolka
Malene, som begynte i ØFAS for fire år siden, er den av de tre som har vært der lengst. Ida og Erica har jobbet syv år sammen i Mesta, først og fremst som brøytebilsjåfører, og kom til ØFAS for henholdsvis to og et halvt år og fire måneder siden.
– Jeg ville bare prøve noe annet da jeg begynte her. Det var litt skummelt, for jeg visste ingenting om dette, men det har vært helt supert, sier Malene.
– Til å begynne med var det bare mannfolk her, og det fungerte bra det også, men det var godt at vi ble flere jenter. De sier det er mye drama med kvinnfolk, men mannfolka er jammen ikke noe bedre, ler hun.
– Jeg hadde vel egentlig aldri lagt noe særlig merke til søppelbiler før jeg begynte her, men jeg har trivdes fra dag én, sier Ida fornøyd.
– Ida skrøt så mye av ØFAS etter at hun begynte her. Hun likte seg så godt, og det var til og med flere jenter. Dermed fikk jeg også lyst til å søke her. Det har jeg ikke angra på, smiler Erica.
Imponerte abonnenter
Elling Ellingsen er driftsleder i ØFAS Husholdning, og sjefen til Malene, Ida og Erica. Han er svært fornøyd med det blide trekløveret, og han mener jentene bidrar positivt til arbeidsmiljøet.
– Det er vel som på de fleste andre arbeidsplasser, at det gjør noe med arbeidsmiljøet og synergien i gruppa når begge kjønn er representert. Her har vi til og med en overvekt av kvinnelige sjåfører, noe som bare er positivt, sier Ellingsen.
– Malene, Ida og Erica fungerer kjempebra sammen. De har veldig godt humør på jobb, og en god dialog seg imellom. Det samme gjelder også hvis en eller begge de mannlige sjåførene er med. Vi får dessuten en del positive tilbakemeldinger fra abonnentene, som nok blir både litt overraska og imponerte når de ser at tre damer er ute og renoverer, kanskje i 30 minusgrader, ler driftslederen.
– For det er jo faktisk litt spesielt med tre damer på én renovasjonsbil. Jeg vet ikke om det er det eneste tilfellet i landet, men det kan umulig være mange.
Verdens beste jobb!
Alle de tre damene er enige om én ting: de ønsker å løfte og fremsnakke yrket sitt.
– Det er nok en del folk som ser litt ned på det. Søppelbil, liksom. Men det er faktisk en jævlig kul jobb! Det er mange utfordringer, som kan være artig. Jeg trodde jeg kunne kjøre lastebil, før jeg begynte her, sier Ida.
– Det er jo mye tøffere, og vanskeligere, å kjøre søppelbil enn brøytebil! Vi må inn på kronglete steder med kriker og kroker, og snu på trange, uoversiktlige plasser. Og dette er jo en lang bil, sier Erica.
– Lønna er også ganske bra. Jeg har vel kanskje gått litt ned i lønn fra forrige jobb, men her jobber vi jo fire dager i uka, og har fri i helgene. Vi har et liv, sier hun engasjert.
– Så har vi jo noen faste fans, som er veldig hyggelig; nemlig barnehagebarn. De følger med i vinduene hver morgen når vi kjører forbi, og de synes det er så gøy at vi står der bak på bilen, smiler Malene.
– Dette er verdens beste jobb! Og vi damer klarer det minst like bra som mannfolka, avslutter de i kor.
