Dan Robert Granerud (47) har nylig overtatt ansvaret for 1150 ansatte og en omsetning på rundt 5 milliarder kroner i Hæhre Entreprenør. Vi tok turen til bedriftens hovedkontor på Billingstad utenfor Oslo for å bli bedre kjent med ham.

Den nye toppsjefen i Hæhre tok over stillingen etter Gudmund Roen 1. september i år. Han har lang erfaring fra anleggsbransjen, med bakgrunn fra både Statens vegvesen, Implenia og Veidekke, før han kom til Hæhre. Det var imidlertid ganske tilfeldig at han endte opp i bransjen.

– Det har aldri vært noe maskininteresse eller entreprenørblod i min familie. Så det var vel kanskje forståelsen og interessen for logikk og det praktiske som førte meg i den retningen. Jeg dro derfor til Trondheim rett etter videregående skole for å studere til sivilingeniør innen bygg og anlegg på NTNU, forteller Dan Robert Granerud.

– Planen var egentlig å bli betongteknolog, og jeg hadde lyst til å jobbe med rehabilitering av betongkonstruksjoner. Jeg begynte også litt i den retningen, da jeg som nyutdannet ble ansatt i Statens vegvesen i Trondheim og jobba med brovedlikehold. Men det gikk vel bare halvannet års tid før interne endringer i Statens vegvesen førte til at jeg flytta hjem, og etter hvert ble prosjektleder for mindre veiprosjekter.

Mer Solan enn Ludvig

Og hvor er så «hjem» for Hæhres nye daglige leder?

– Jeg er fra skaukanten oppe i Nannestad, og er oppvokst under relativt små forhold i bygda der, sammen med min 14 måneder eldre bror, sier han.

Det høres nesten ut som en beskrivelse tatt rett ut av Flåklypa Grand Prix. I så fall er det ingen tvil om at Dan Robert har langt mer av Solan i seg, enn av Ludvig. For han er optimist av natur, og er verken redd for forandring eller å ta ansvar. Men det kommer vi tilbake til.

Han flytta altså «hjem» fra Trondheim, men ikke til Nannestad. I stedet endte han opp i nabokommunen Lillestrøm (som het Skedsmo kommune den gangen); et sted, og ikke minst et fotballag, han har et nært forhold til.

– Man skulle kanskje tro jeg er en skifantast, siden jeg kommer fra Nannestad. Jeg bodde faktisk en periode i samme gate som både Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard, men det smitta ikke over. For meg var det fotball som gjaldt, forteller han. Først som spiller selv, og senere som ivrig supporter.

«Det å få lov til å lede en av de største anleggsentreprenørene i landet, ser jeg på som en kjempemulighet og en anerkjennelse.»

Lokalpatriot

Når han kommer inn på temaet fotball, blir Dan Robert engasjert.

– Det er jo en del av den jeg er. Fotballen er en friarena, hvor man kan være seg selv. Livet på stadion er som en lufteventil, hvor man kan være frustrert, irritert, forbanna eller kjempeglad. Når man begynner å bli godt voksen, er man gjerne litt mer «satt» og «flat», så det er fint å kunne ha et sånt sted, sier han.

– Jeg vokste opp med tippekampen fra England klokka fire på lørdager. Jeg så alltid på den. I 1985 ble jeg Manchester United-supporter, da jeg fikk øynene opp for Bryan Robson på midtbanen. Norsk fotball var jeg ikke like opptatt av, men Lillestrøm var jo det nærmeste storlaget, og jeg begynte å gå litt på Åråsen i ungdomsåra. Det var først da jeg flytta til Trondheim for å studere i 1997, at jeg ble mer ivrig. Rosenborg var jo fryktelig gode på den tida, men supporterne ble også rimelig arrogante etter hvert. Det førte til at lokalpatriotismen i meg vokste, så jeg ble skikkelig LSK-supporter – og siden har jeg vært det, forteller Dan Robert. Han har nå hatt sesongkort på Åråsen i en årrekke, og har vært med på både opp- og nedturer med sine kanarifugler – kanskje mest nedturer.

– Ja, det går opp og ned! Kommer man langt nok ned så går det gjerne oppover igjen til slutt. Og nå ser det jo veldig solid ut, sier han fornøyd, vel vitende om at de gule og sorte er klare for den øverste divisjonen igjen neste år.

Liker å tenke langsiktig

Den øverste divisjonen må man også kunne si at Dan Robert Granerud nå befinner seg i, med Hæhre Entreprenør. Etter drøyt syv år i Statens vegvesen, ble han lokket til entreprenørlivet av Betonmast Anlegg, som like etterpå ble kjøpt opp av Implenia. Der var han prosjektleder og senere prosjektsjef, med ansvar for en portefølje med prosjekter.
– Da jeg starta der, var jeg ansvarlig for pr

osjekter for sånn 20, 50 og 100 millioner kroner. Det var på den tiden 100 millioner var en stor jobb! Det er litt fascinerende, smiler han.

– Etter hvert fikk jeg mer og mer ansvar, og til slutt hadde jeg ansvaret for blant annet E16-utbyggingen i Sandvika. Så, etter syv år i Implenia, takket jeg ja til å bli prosjektdirektør i Veidekke. Det var en interessant utfordring, for dette var i 2018, da hele bransjen sleit, og Veidekke hadde nettopp gjort store nedskrivinger i sin anleggsportefølje. Jeg kom inn i en organisasjon som var åpen for endring, og jeg fikk lov til å være med på overordnet strategiarbeid. Det passet meg ganske godt. Det er lett å bli slukt av det kortsiktige, men jeg liker å tenke mer langsiktig. Det er noe jeg ønsker å ta med meg inn i Hæhre også, forteller han.

Kjempemulighet og anerkjennelse

– Hadde du sett for deg å bli toppsjef? Har du hatt ambisjoner om det?

– Ambisjoner om det, vet jeg ikke helt. Jeg har aldri bedt om rollen, men jeg har heller ikke vært redd for å takke ja til muligheter som har dukket opp, og jeg har aldri vært redd for ansvar. Dessuten liker jeg muligheten til å påvirke, sier han.

– Jeg har fått noen henvendelser om lederstillinger opp gjennom, fra mindre selskaper enn Hæhre, riktignok. Men av ulike årsaker, som blant annet at jeg hadde små barn på den tida, følte jeg meg ikke moden for det. Da henvendelsen kom fra Hæhre nå, var situasjonen en annen. Jeg følte jeg hadde gått trinnene karrieremessig, og barna har blitt unge damer på 17 og 18 år, og er egentlig ikke interessert i å ha meg hjemme uansett, ler han.

– Da muligheten kom nå, fikk jeg derfor lyst til å prøve. Det å få lov til å lede en av de største anleggsentreprenørene i landet, ser jeg på som en kjempemulighet og en anerkjennelse. Hæhre treffer meg også fint på mange måter. Firmaet er litt «nedpå»; det er jordnært og har et verdigrunnlag som jeg føler jeg kan ta del i. Samtidig er det en voksen oppgave å komme inn som ekstern og være leder i et veldig etablert miljø, som går godt. Det er for øvrig et privilegium å kunne gå inn i et lederskifte som har vært helt udramatisk, hvor man i ro og mak har planlagt en prosess og gjennomført den.

«Jeg bodde faktisk en periode i samme gate som både Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard, men det smitta ikke over. For meg var det fotball som gjaldt.»

Ikke bekymret for å mislykkes

– Hæhre går, som du sier, ganske godt. Du er ikke redd for at du ikke skal klare å opprettholde den gode driften?

– Det kan naturligvis skje, men jeg er ikke redd for det. Jeg er ikke bekymra for å mislykkes. Det er masse potensial i dette selskapet, som jeg tror vi skal klare å forvalte på en god måte. Jeg arver en organisasjon og en ledelse som har lykkes med mye så langt, og de skal få lov til å bruke sine gode krefter videre, sier Dan Robert.

– Jeg har ikke kommet hit for å snu opp-ned på så veldig mye. Men jeg har ambisjoner om å bidra med en del positivt. Jeg har tro på at den kompetansen og erfaringen de ansatte har, kombinert med det jeg kan tilføre, kan bli veldig bra.

Skal ha det bra på jobb

– Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

– Rent kommunikativt kan jeg være relativt direkte og tydelig. Men jeg er også lyttende, har få kjepphester og er ganske pragmatisk. Jeg liker å involvere organisasjonen i beslutninger, men når en beslutning først er tatt, så er det viktig å være tydelig, sier han.

– Ellers er jeg opptatt av at alle som jobber hos oss skal ha det bra når de er på jobb.
Det å ha det menneskelige perspektivet med seg, også når man kjenner på presset, er viktig. Dette er en bransje hvor det har vært tradisjon for å jobbe nærmest døgnet rundt – og det har vært litt status. Jeg tror ikke det er en god og bærekraftig måte å drive forretning på. Vi skal ha stor innsats og ta et ordentlig tak når det trengs, men vi skal også sette av tid til å ta en pust i bakken og reflektere over om vi er på rett kurs, fortsetter han.

– I Hæhre har man lang tradisjon for å være opptatt av og ta vare på de ansatte. Det skal vi fortsette med!

Vil øke lønnsomheten

– Har du noen konkrete mål for Hæhre fremover? Hvor ser du for deg selskapet om ti år?

– Hæhre har vært gjennom en imponerende reise de senere årene. Første gang jeg traff på dem, var da jeg jobba i Statens vegvesen. Da var de en klassisk underentreprenør, som kom og gjorde noe grunnarbeid. Siden har de bygd seg gradvis opp, og er nå etablert som et av de ledende anleggsselskapene i landet. For meg å komme inn nå, handler derfor om å forvalte denne posisjonen og bidra til å videreutvikle selskapet. Hæhre skal fortsette å være en god prosjektleverandør på det store anleggsmarkedet. Vekst er ikke et mål i seg selv, men vi har et mål om å øke lønnsomheten ytterligere, sier Dan Robert.

– Om ti år håper jeg Hæhre Entreprenør fremdeles er en av de dominerende anleggsaktørene i Norge, og leverer gode resultater. Det kunne kanskje vært moro å ta med seg noen artige kuriositeter på veien, som for eksempel å være den aktøren i landet som tar ut flest kubikkmeter masser, men det er selvfølgelig ikke viktig. Det viktige er å være en forutsigbar, solid aktør som er lønnsom over tid.