Tidligere i år arrangerte Norges grønne fagskole – Vea kurs i myrrestaurering, og et stort antall entreprenører og interessenter fra stat og kommuner deltok. Totalt var det hele 100 kursdeltakere og vel 80 som møtte opp til to praktiske dager ute på Sollimyra i Stange og Romedal almenning i Innlandet.
Myrer er blant de mest artsrike og økologisk viktige naturtypene vi har i Norge. Likevel har tusenvis av myrer blitt drenerte, ødelagte eller forringet de siste tiårene, ofte til fordel for jordbruk, skogsdrift og utbygging. I dag står vi overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer, biologisk mangfold og vannforvaltning.
Myrrestaurering har derfor blitt et sentralt tiltak for å sikre karbonlagring, vannfordrøyere og vern av truede arter. Med økende behov for fagkompetanse har kurs og opplæring i myrrestaurering fått større betydning, både for forvaltere, konsulenter og frivillige.
Hva og hvorfor?
Myr er en våtmarkstype kjennetegnet ved høy grunnvannstand og akkumulering av torv. I Norge finner vi ulike myrtyper, hver med sitt karakteristiske dyre- og planteliv. Myrene utgjør livsgrunnlaget for tallrike arter, inkludert flere rødlistede og sjeldne planter, insekter og fugler.
Den største økologiske betydningen til myr ligger i dens rolle som karbonlager. Myr binder store mengder karbon i torvlaget, og lagrer det i et tusenårsperspektiv. Når myr blir drenert, oksideres torva og karbonet frigjøres til atmosfæren.
Restaurering av myr bidrar derfor direkte til å redusere klimagassutslipp og fremme klimaresiliens. Sistnevnte er evnen et samfunn, et økosystem eller en organisasjon har til å tilpasse seg og håndtere konsekvensene av klimaendringer. Dette inkluderer å forberede seg på, motstå og komme seg etter hendelser som ekstremvær, flom, tørke og andre klimarelaterte utfordringer.
I tillegg har myrene en viktig funksjon som naturlige vannfordrøyere og vannfilter. De holder på overvann i perioder med mye nedbør og slipper det langsomt ut igjen, noe som beskytter nedstrømsområder mot flom og erosjon. Ved å restaurere nedbygde myrer kan man derfor forbedre vannkvalitet og redusere risiko for flomskader.
Les også: Prøver ut ny metode for å restaurere myr
Historiske inngrep og skader på myr
I løpet av 1900-tallet ble mange av Norges myrer påvirket av ulike inngrep, spesielt grøfting og drenering for jordbruk og skogplanting. Dette har ført til senket grunnvannsnivå, tap av torv, gjengroing og redusert artsmangfold. Mange myrarter har mistet store deler av sine leveområder, og flere økosystemtjenester har forsvunnet.
I nyere tid har økt kunnskap og politisk vilje ført til at restaurering har blitt prioritert som miljøtiltak. Prosjekter over hele landet har som mål å restaurere naturlig vannbalanse, tilbakeføre vegetasjon og gjenopprette hydrologiske prosesser.
Metoder for myrrestaurering
Restaurering av myr handler hovedsakelig om å tilbakeføre vannbalansen og forhindre videre nedbrytning av torvlaget. De viktigste metodene er:
- Tetting av grøfter: Dreneringsgrøfter tettes igjen med torv eller naturlige materialer, slik at grunnvannstanden heves og myra blir våtere. Dette er ofte det første og viktigste tiltaket.
- Fjerning av fremmede treslag: Skog som er plantet på tidligere myr fjernes, for å slippe til lys og hindre videre uttørking.
- Tilbakeføring av vegetasjon: Naturlig torvmoser og myrplanter reetableres, enten gjennom naturlig innvandring eller aktiv utplanting.
- Gjenoppbygging av naturlige terrengformer: I noen tilfeller må terrenget bearbeides for å tilbakeføre naturlige dammer, hull og småvann.
I tillegg til det rent praktiske arbeidet, er grundige forundersøkelser viktige. Kartlegging av tidligere inngrep, hydrologiske forhold og artsmangfold er nødvendig for å sikre et vellykket resultat.
Kartleggingen gjøres blant annet ved overflyvninger og laserskanning. Disse dataene brukes som grunnlag for å digitalisere grøfter og demninger, og legges inn i systemer hos Statsforvalteren.
Myrrestaureringsprosjekter
Flere store og små prosjekter har blitt gjennomført i Norge de siste årene, blant annet i Trøndelag, på Østlandet og i Agder. Mer enn 200 drenerte myrområder er siden 2015 blitt restaurert. Mange flere står for tur. Restaureringen er i regi av Miljødirektoratet, og følges opp av Statens naturoppsyn og Statsforvalteren i de enkelte fylker.
Vi har tidligere skrevet om et stort myrrestaureringsprosjekt langt inne på Finnskogen i Innlandet. Den gang ble vi fortalt at fra man startet å restaurere myr i Norge i 2015, har entreprenører vært med på å restaurere 207 myrer og tettet 550 000 meter med grøfter – omtrent like langt som strekningen Oslo-Stjørdal.
Slike prosjekter er ofte tverrfaglige og involverer forskere, forvaltere, grunneiere og frivillige. Overvåking og rapportering av resultater er avgjørende for å dokumentere effekter og lære til fremtidige tiltak.
Les også: Gjør myra blaut igjen
Kurs og opplæring i myrrestaurering
Behovet for kompetanse og gode fagfolk innen restaurering har ført til at universiteter, høgskoler, konsulentfirmaer og organisasjoner tilbyr ulike kurs og opplæringsprogrammer. Disse retter seg ofte mot miljøforvaltning, entreprenører, kommuner, og frivillige lag. Og tidligere i år var det Vea som arrangerte et slik kurs.
Kurset var delt inn i tre deler:
Del 1 – Introduksjonskurs på nett: To digitale kurs som ga innblikk i naturrestaurering og introduksjon til myrrestaurering.
Del 2 – Fysisk eller digitalt. Foregikk på Vea med oppstart til lunsj og avsluttet etter lunsj dag to.
Del 3 – Praktisk dag ute i felt: En dag på myr i Stange.
Anleggsteknikk for myrrestaurering står sentralt, med innsikt i planlegging, ulike typer demninger og terskler, valg av materialer og terrengtilpasning. Kurset vektlegger å tenke som en myrøkolog og minimere inngrep.
Lovverk og administrative verktøy er også en del av kurset, med opplæring i regelverk og digitale verktøy for planlegging og gjennomføring.
Den praktiske delen består av en dag ute i felt på en myr under restaurering, der deltakerne får se ulike restaureringsmetoder, delta i diskusjoner og gruppeoppgaver.
Kursholderne var Suzanne Wien, som jobber hos Statsforvalteren i Innlandet med ansvar for myrrestaurering, og Kjølv Øystein Falklev, som jobber for Statens naturoppsyn (SNO) med fagansvar for myrrestaurering i Innlandet.
Til å demonstrere de forskjellige metodene var to erfarne maskinførere fra MEF-medlemmet Tronfjell Maskin AS, Raymond Furuheim Nystuen og Martin Mellemstuen, og deres to beltegravere hentet inn. Tronfjell Maskin har restaurert mange tusen meter grøfter i myr de senere årene, og har opparbeidet stor kompetanse på området.
