21 år gammel startet Jan Birger Holth opp i skogen med én lassbærer. Snart 40 år senere, er Holth Skogsdrift blant landets største skogsentreprenører, med stort fokus på rekruttering og opplæring. Nå er firmaet kandidat til Årets lærebedrift.

– Jeg skulle egentlig bli bonde, og hadde tenkt å ta over gårdsdriften her, sier Jan Birger Holth med et smil, da vi møter ham hjemme på Rømskog i Aurskog-Høland kommune.
Høsten 1988 fikk han imidlertid et tilbud som skulle prege resten av livet. Onkelen hans, som kjørte hogstmaskin, trengte en ny lassbærersjåfør, og spurte om nevøen ville begynne å kjøre for ham, forutsatt at han gikk til innkjøp av en lassbærer selv.

– Helt fra jeg kunne krype, hadde jeg vært med fatter’n ut i «skauen» med motorsag og traktor, så jeg hadde jo tømmerstokken «i blodet». Etter litt betenkningstid, sa jeg derfor «ja», forteller han.

– Fordi fatter’n stilte eiendom i pant, fikk vi et valutalån med rente på drøyt 7 prosent, som var omtrent halvparten av normalt rentenivå på den tida. Så jeg bestilte maskinen, som kosta 1,3 millioner kroner. For å få valutalån var det krav om å ha et AS, og det var bakgrunnen for at selskapet ble stiftet allerede da.

Tro på det grønne skiftet

Noen år senere fikk onkelen helseproblemer, og Jan Birger overtok hogstmaskinen hans. I 1997 overtok han også et tynningslag, og plutselig hadde han fire maskiner og seks ansatte.

– Deretter gikk det egentlig slag-i-slag. Snart var jeg oppe på 10-12 maskiner, og jeg kjørte nærmest døgnet rundt. I 2014 inngikk jeg en avtale med Glommen Mjøsen Skog, som jeg siden har hatt tett samarbeid med. Det har gitt oss en tryggere og mer forutsigbar hverdag. Nå er vi oppe i rekordmange 21 maskiner og 26 heltidsansatte, pluss noen innleide, forteller han.

– Oppturen startet for drøyt ti år siden, da tømmerprisene begynte å stige, og siden har det stort sett fortsatt oppover. Vi ser også lyst på framtida, og har stor tro på det grønne skiftet. Det er jo en fornybar ressurs vi driver med.

«Det er en stor investering å ta inn lærlinger (…) men skal man jobbe for å sikre framtida for bransjen, så er dette en kostnad man må ta.»

Artig å bli lagt merke til

Etter mange års målrettet satsing på ungdom, rekruttering og kompetanse, er Holth Skogsdrift nå nominert til prisen for Årets lærebedrift. Daglig leder Jan Birger Holth legger ikke skjul på at han setter pris på utmerkelsen.

– Det er klart det er veldig moro å bli nominert. Ikke minst med tanke på at det er bransjen og kollegaene som står bak nominasjonen, sier han og sikter til at det er MEFs skogstyre som har pekt ut bedriften som kandidat til den gjeve prisen.

– Det er jo artig at man blir lagt merke til på denne måten. Og det er ingen tvil om at lærlinger og rekruttering er viktig for oss. Det er jo fremtiden, sier han.

Stor investering

– Hvorfor tar dere egentlig inn lærlinger?

– Det er naturligvis for å sikre arbeidskraft. I tillegg er det interessant og givende å lære opp neste generasjon fagarbeidere i skogen. Når vi tar dem inn som unge lærlinger, får vi også forma dem som vi ønsker. Å få en gammel hund til å sitte er ikke så lett; da er det enklere med en valp, smiler Jan Birger, som understreker at det ikke er krav om lærlinger i skogsbransjen.

– Selv om det ikke er krav om det, ønsker vi å ha det. Overfor ulike oppdragsgivere er det dessuten fint å kunne svare ut at man har lærlinger og er med å sikre bransjen for framtida, sier bedriftslederen. Han er tydelig på at lærlingeordningen innebærer en betydelig, men nødvendig kostnad.

– Det er en stor investering å ta inn lærlinger. En hogstmaskin koster 6,5 millioner kroner, og læreplassen er jo kun i maskinen – det er ikke noe grøftejobb man kan sette lærlingene til. Så det sier seg selv at timekostnaden blir høy, men skal man jobbe for å sikre framtida for bransjen, så er dette en kostnad man må ta.

Må trives i eget selskap

– Hvilke egenskaper ser dere etter når dere tar inn lærlinger?

– Det er en fordel om de har en lokal tilknytning, for da er sannsynligheten større for at de blir værende her etter endt læretid, sier Jan Birger, som først og fremst er opptatt av mennesketype når han skal ha inn ansatte.

– De bør jo ha en interesse for dette. Aller helst bør de føle seg ordentlig hjemme når de er ute i skauen. Det er viktigere enn at man for eksempel har kjørt mye traktor. I skauen må man ha roen og tålmodigheten, og man må trives i eget selskap. Det er også en fordel om de har en viss grad av selvstendighet, er litt tøffe og tør å ta tak i ting.

– Karakterer tar jeg vel en kjapp titt på, men uten å tillegge det noe særlig vekt. Fravær legger vi derimot godt merke til. Hvis fraværet er høyt, så er det «rødt flagg», sier bedriftslederen. Han understreker også at de fleste lærlingene har vært på utplassering i bedriften tidligere, og at han dermed har blitt litt kjent med dem før de begynner i læra.

Lav terskel for å spørre

– Hvordan følges lærlingene opp?

– Jeg, som faglig leder, har det overordnede ansvaret, men i praksis er den man jobber sammen ute med i felt – makkeren – ganske sentral i oppfølgingen. Hvis lærlingen kjører lassbærer, må personen i hogstmaskina følge opp litt ekstra, og omvendt, sier Jan Birger.

– Vi er bevisste på hvem lærlingene kjører med, og sender dem med erfarne og motiverte sjåfører, som vi vet gir tilbakemeldinger på en god måte. I løpet av læretida har lærlingene gjerne flere forskjellige makkere, noe som sørger for at de får ulike innspill og dermed bedre opplæring.

– Vi er veldig opptatt av at det skal være lav terskel for å spørre, hvis det er noe man lurer på. En stor fordel med dagens mobiltelefoner, er at det går an å bruke videotelefoni, som Facetime. På den måten kan vi se og hjelpe til mens de sitter i maskinen ute i skogen.

– I tillegg følges lærlingene opp av Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB), som vi har et veldig godt samarbeid med. Minst to ganger i året har de samtaler med opplæringskonsulent John-Are Silseth fra OKAB, sier han.

«Jeg trives veldig godt i skogen. Det er et inkluderende miljø her, og aldri noe drama. Dette er også en trivelig bedrift å være lærling i, med et kjempegodt arbeidsmiljø, mange unge og dessuten en høy andel jenter.»

Stortrives som lærling

Annika Holth, datteren til Jan Birger, er en av fire lærlinger i Holth Skogsdrift. Hun stortrives, både i bransjen og bedriften.

– Jeg trives veldig godt i skogen. Det er et inkluderende miljø her, og aldri noe drama. Dette er også en trivelig bedrift å være lærling i, med et kjempegodt arbeidsmiljø, mange unge og dessuten en høy andel jenter, sier hun.

– De ansatte her er flinke til å informere og lære meg opp. Jeg kjører lassbærer for tida, og flere ganger daglig prater jeg med han som kjører hogstmaskina. Jeg prøver å være flink til å spørre om alt mulig, og få inn litt læring så ofte som mulig. Da er det veldig praktisk å bruke SnapCall eller Facetime.

Imponerende for en skogsbedrift

OKAB-konsulent John-Are Silset har hatt tett samarbeid med Holth Skogsdrift i mange år. Han mener bedriften skiller seg positivt ut når det gjelder rekruttering og opplæring.

– Det er tydelig at det å ta inn ungdom og kunne lære dem opp og forme dem, betyr mye for daglig leder Jan Birger Holth. I denne bransjen er det stort sett ikke noe krav om å ta inn lærlinger, men Holth Skogsdrift gjør det likevel, fordi de virkelig ønsker å gi ungdom mulighet til å jobbe i skogen, sier han.

– Bedriften har tatt inn mange lærlinger de siste årene. I dag har de hele fire stykker, noe som er imponerende for en skogsbedrift. Oppfølgingen og opplæringen i Holth Skogsdrift er av topp klasse. Det viser også resultatene på fagprøvene, og tilbakemeldingene fra lærlingene, fortsetter Silset.

– Selv om Jan Birger står registrert som faglig leder, er det også mange andre som bidrar i opplæringen. Lærlingene deltar dessuten på ulike sosiale og faglige aktiviteter som bedriften gjennomfører i løpet av året, avslutter han.