Trondheim viste seg fra solsiden da den mye omtalte Hangarbroa åpnet tirsdag 30. september. Mange møtte opp for å høre taler og få være de første til å krysse den nye broa, som blir omtalt som et symbol på fremtidens bærekraftige infrastruktur.

– Gratulerer med dagen alle sammen! Hangarbroa gjør det enklere å velge sykkel eller å gå, og er et viktig bidrag til byens grønne omstilling, sa Kent Ranum, ordfører i Trondheim kommune, ifølge en pressemelding fra States vegvesen.

Les også: Vellykket prøvemontering av Hangarbroa

– Innovasjon, ny teknologi, et kreativt blikk på muligheter for nye løsninger; det er noen stikkord for dette prosjektet, og er en tilnærming vi har god bruk for når vi skal prioritere fremtidens samferdselsløsninger i Norge, sa statssekretær Tom Kalsås fra Samferdselsdepartementet.

– Hangarbroa er et godt eksempel på hvordan fremtidens løsninger kan være både innovative, vakre og funksjonelle, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle de involverte partene i prosjektet, sa Ove Myrvåg, fungerende vegdirektør fra Statens vegvesen.

Første i verden

Hangarbroa er en banebrytende konstruksjon for både samarbeidspartene i Miljøpakken, og Leirvik AS som har bygget brua. Den 55 meter lange, 9 meter brede og 60 tonn tunge nettverksbuebroa er nemlig laget av 100 % resirkulert aluminium fra den nedlagte oljeplattformen Gyda – og er den første i verden av sitt slag.

Hangarbroa er en del av hovedsykkelvei øst og knytter sammen bydelene øst for Trondheim sentrum for å gi en sammenhengende sykkel mellom Ranheim, Jakobsli og Pirbroa. Sykkelruta skal gi en trygg, effektiv og miljøvennlig forbindelse for gående og syklende – og er et viktig tiltak for å redusere biltrafikk og klimagassutslipp i byen.

– Målsettingen er at det skal være mulig å sykle og gå inn til byen uten å krysse en eneste motorisert vei, forteller prosjektleder Torstein Ryeng fra Statens vegvesen.

Trondheim vokser – trenger smarte løsninger

Trondheim er i vekst. Ifølge Statistisk sentralbyrås hovedprognose vil byens befolkning øke med nesten 36 000 personer frem mot 2050 – fra 214 600 i 2024 til 250 300 i 2050.

Prosjektleder Ryeng forteller at det er om lag 40 000 innbyggere i dag som har sykkelruta som aktuell reisevei. De neste 5-10 årene er det planer for utbygging i størrelsesorden 30 000 mennesker til. Det ligger i dag to skoler langs ruta og det er planer om å bygge en tredje. Det er mange mennesker som skal komme seg trygt og effektivt til og fra hjem, skole, barnehage og fritidsaktiviteter.

– Hangarbroa blir en viktig brikke for Nyhavna, Trondheims neste store byutviklingsområde. Her skal det bygges flere tusen nye boliger, arbeidsplasser, parker, kulturarenaer og næringsliv. Med denne rivende utviklingen er det viktig med gode forbindelser for myke trafikanter. Hangarbroa blir en naturlig del av hverdagen for mange nye beboere – og et symbol på hvordan Trondheim tilrettelegger for bærekraftig byliv. Hangarbroa vil gjøre hverdagen enklere for mange trondhjemmere – og inspirere til grønnere valg, avslutter Ryeng.

Innovasjon, bærekraft og godt samarbeid

Stord-bedriften Leirvik AS har over 30 års erfaring med å prosjektere og bygge store aluminiumskonstruksjoner. Gjennom disse årene har de levert noen titalls boligkvarter og moduler til norsk sokkel innen offshorebransjen.

– Å bygge en slik konstruksjon som Hangarbroa har vi ikke gjort før, og vi har fått mange nye og viktige erfaringer. Hangarbroa er et symbol på hva vi kan få til når vi kombinerer innovasjon, bærekraft og godt samarbeid, vi er svært stolte av resultatet, sier Helge Gjøsæter, administrerende direktør i Leirvik AS.

Han forteller at Leirvik AS har flere aluminiumsbroer på gang, både en gang- og sykkelbro i Bergen, og en kjørebro (for motoriserte kjøretøy) i Isfjorden ved Åndalsnes.

Aluminium – et «grønt» materialvalg

Aluminium som materiale har en rekke fordeler, en av de største fordelene er at aluminium ikke korroderer (ruster). Oksidbelegget på aluminium beskytter mot korrosjon, og dermed trenger man ikke å male broa. Dette fører til mindre behov for vedlikehold, noe som sparer både tid og penger. Dersom man har en nærmest vedlikeholdsfri bro som krysser jernbanen betyr det også at det blir mindre behov for å stanse togtrafikken på grunn av vedlikehold eller utbedringsarbeid. Altså en vinn-vinn-situasjon som gir bedre oppetid og flyt i trafikken både for togtrafikken og for trafikantene som skal ferdes over Hangarbroa. Aluminium er et svært bærekraftig materiale. Det kan, med et svært lavt energiforbruk, resirkuleres i det uendelige uten å tape kvalitet og egenskaper.

De involverte partene i Hangarbroprosjektet

Leirvik AS har også prosjektert broa sammen med COWI. Leirvik AS har samarbeidet med Hydro, Aker Solutions og Stena Recycling om det resirkulerte brodekket. Statens vegvesen har samarbeidet med SINTEF og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), hvor Veivesenet er partner i «SFI Physmet», som er et senter for forskningsdrevet innovasjon ved NTNU. Winsnes AS har utført grunnarbeidene for Hangarbroa.