Representanter fra en rekke kommuner og fylkeskommuner, inkludert mange ordførere, var før sommeren på busstur langs den 310 km lange traseen som danner den såkalte «Ring 4» rundt hovedstaden. Det var bred enighet om at det er behov for utbedringer langs traseen.

Ring 4-samarbeidet er et samarbeid mellom 19 kommuner og fylkeskommuner, samt Statens vegvesen. Målet er å utvikle en komplett ytre ringvei rundt Oslo (se kartet lengre ned i saken), slik at trafikk som ikke skal inn til hovedstaden, kan ledes utenom. Dette vil også gi økt beredskap, effektivisere godstransport, redusere utslipp og skape bedre forutsigbarhet for næringslivet, ifølge Ring 4-samarbeidet. Bussturen rundt hele traseen ble gjennomført for tredje gang siden dette nettverket ble etablert for fem år siden.

Står samlet bak ringveien

Bussturen begynte kl. 9.30 ved Lillestrøm rådhus, og etter 310 kilometer på veien og noen få stopp underveis, endte den på samme sted kl. 17.30. På veien fikk deltakerne se med egne øyne hvordan veikvaliteten langs traseen varierer kraftig. Enkelte steder som ligger nærme hverandre på kartet, er dessuten langt unna i praksis, fordi veiene ikke er koblet sammen.

Nærmest uavhengig av hvilke partipolitiske konstellasjoner som styrer i de ulike kommunene, og selv etter oppløsningen av storfylket Viken, samarbeider kommunene på tvers av gamle fylkesgrenser. Ring 4 ser ut til å være et prosjekt som hele regionen står samlet bak.

Flaskehalser

– En altfor stor andel av trafikken i Oslo-området, blir i dag ledet gjennom Oslo og skaper store utfordringer knyttet til fremkommelighet, beredskap, klimagassutslipp osv., sa Saxe Frøshaug under bussturen. Han er ordfører i Indre Østfold kommune, og leder den politiske styringsgruppen for Ring 4.

– Samtidig vet vi at Oslo er fylt opp av både næring og boliger, og at den framtidige utviklingen i Oslo-regionen i stor grad kommer til å skje i randsonen rundt byen. Da trenger vi veisystemer som har kapasitet til å tåle den trafikken som vil komme. Det veisystemet vi har i dag er et godt utgangspunkt for en fungerende ringvei rundt hovedstaden, men på en rekke steder er det strekningsvise eller punktvise flaskehalser som begrenser kapasiteten og dermed trafikken, sa han videre.

– Det er ingen tvil om at Ring 4 vil være av stor samfunnsmessig og samfunnsøkonomisk betydning framover. Derfor ligger også mange av delstrekningene i Ring 4 allerede inne i NTP. Men vi må holde det varmt, og sørge for at de prosjektene som allerede ligger inne i planverket faktisk blir gjennomført, samtidig som vi jobber for at nye flaskehalser skal komme inn i planverket.

Prioriteringer fra Veivesenet

Også flere representanter fra Statens vegvesen var med på bussturen rundt hovedstaden. Tilfeldighetene skulle ha det til at samme dag som bussturen fant sted, lanserte Statens vegvesen sin veiporteføljeprioritering, og Veivesenets prosjektdirektør Ingunn Foss, fortalte litt om det som kom fram der.

– Som dere vet legges Nasjonal Transportplan fram hvert fjerde år. Det er jo en langtidsplan uten lovnader om penger, men det er en intensjon. Så må dette følges opp i de årlige budsjettene, forklarte hun.

NTP for 2025-2036 ble lagt fram i fjor, så kom revidert statsbudsjett, og nå har altså Statens vegvesen lagt fram en porteføljeprioritering, der man har satt opp en prioriteringsliste over de 29 veiprosjektene i NTP som Statens vegvesen har ansvar for. Og Ring 4-entusiastene fikk flere gode nyheter.

– Riksvei 22 med ny Glomma-krysning ved Fetsund, er høyt prioritert, og det er jo en viktig del av ring 4, sa Foss. Videre ramset hun blant annet opp prosjektene Rv. 4 Grua–Roa, E16 Nymoen-Eggemoen, E18 Retvet-Vinterbro, samt ny Holmenbro i Drammen og ikke minst det nye løpet i Oslofjordtunnelen, som står på lista og er prioritert.

«hvis ikke det er kø, så er det raskere for meg å kjøre rundt Oslo hvis jeg skal sørover til Sverige, fremfor å kjøre Oslofjordtunnelen. Det sier vel i grunnen sitt om hvordan dette fungerer i dag»

Oppgitt ordfører

Ordfører Kjetil Kivle i Lier kommune informerte om nettopp den ufullstendige Oslofjordforbindelsen da bussen passerte der.

– Dette er en svært sentral port ut til Østfold og videre til kontinentet for næringslivet, fortalte han til passasjerene da bussen tok av ved Lierstranda og ut på E134, som ender opp i Oslofjordtunnelen.

– Jeg bor ikke langt unna her, og hvis ikke det er kø, så er det raskere for meg å kjøre rundt Oslo hvis jeg skal sørover til Sverige, fremfor å kjøre Oslofjordtunnelen. Det sier vel i grunnen sitt om hvordan dette fungerer i dag, sa han.

– Dette er en europavei, med en årsdøgnstrafikk (ÅDT) tett på 20 000, men akkurat her er det altså 40 km/t, og som dere kjenner kjører vi nå over en fartsdump. Mange av landets firefelts motorveier har betydelig lavere trafikk enn denne veien, så her er vi i hvert fall ikke bortskjemt når det gjelder veistandard, sa han med et oppgitt smil.

– Oslofjordforbindelsen er et flott prosjekt, men man valgte å stanse det i en rundkjøring. Mange tungbilsjåfører lurer på om de har kjørt feil når de kommer dit. Det er nemlig en 6,8-kilometers strekning som står igjen. At den ikke er bygd ut for lenge siden, er egentlig helt utrolig. Det er besluttet å bygge nytt tunnelløp i Oslofjordtunnelen, som skal stå ferdig i 2032, og det er jo et viktig premiss at denne veistrekningen også er ferdig da. Men med dagens finansiering, blir den nok ikke ferdig før mange år senere, og det kaoset som er her i dag, vil bare bli enda verre.