Høyt oppe i fjellveggen henger de. Med seg har de spett, vannslange, boreutstyr eller annet tungt redskap, og kun et tau hindrer dem fra å falle flere hundre meter ned.

Dette høres kanskje ut som et marerittscenario for mange, men faktum er at det er stor rift om å få være med å rassikre Trollstigen – en av Norges største turistattraksjoner.
Folk fra hele verden strømmer til den spektakulære fjellovergangen med sine karakteristiske hårnålssvinger, som binder Valldal på Sunnmøre sammen med Åndalsnes i Romsdal.

Attraksjonen besøkes hvert år av mer enn 1,1 millioner mennesker, ifølge tall fra Statens vegvesen; omtrent like mange som Holmenkollen. Nå skal den unike veien bli tryggere for trafikanter og andre som ferdes i området.

Enorm interesse for å være med på prosjektet

– Dette er vel kanskje den heftigste fjellsikringsjobben det er mulig å være med på her i landet. Arbeidsplassen vår ligger jo her ved en av de største turistmagnetene i Norge. Men mens turistene må nøye seg en forholdsvis kort titt, får vi holde på dag ut og dag inn i lang tid. Vi er kjempeheldige, sier Gøran Lode Ulriksen engasjert. Han er prosjektleder hos entreprenørselskapet Risa AS fra Rogaland, som har fått det unike fjellsikringsoppdraget.

Vi kjører med prosjektlederen nedover noen av de krappe svingene, som er stengt for vanlige trafikanter, før vi stanser og ser over til den andre siden av dalen. Der ser vi åtte-ni personer som henger et par hundre meter over bakkenivå mens de spyler med vann og hugger med spett i fjellet, så steinmasser raser ned mot veien langt der nede.

– Det er enormt mange som har tatt kontakt, fordi de har hatt lyst til å være med på denne jobben. Både internt i firmaet, og fra andre bedrifter som ønsker å leie seg ut. Totalt er vi ca. 30 fjellsikrere her nå, hvor halvparten er fra Risa, mens resten er fra våre underentreprenører MHM Entreprenør & Service fra Fyresdal og Kraft Anlegg fra Kristiansand, forteller Ulriksen, som selv har bakgrunn som fjellsikrer i Risa.

«Tenk å få betalt for dette, for å være litt bajas!»

Strakstiltak for å unngå lang stenging

Bakgrunnen for sikringsjobben, er flere ras de senere årene. Mellom 2022 og 2024 ble fem biler truffet av stein langs Trollstigen. Og kun ti dager etter at veien åpnet for sesongen i fjor sommer, var det registrert hele seks tilfeller av stein som raste ned på veien, hvorav én traff en bil. Det ble da bestemt at veien måtte stenges ut året.

– Vi har hatt så mange hendelser at det ikke er forsvarlig å holde åpnet. Nå er det slik at vi bare må stoppe før noen blir alvorlig skadd eller mister livet, sa fylkesveisjef Ole Jan Tønnesen til NRK den gang.

Løsningen ble å igangsette et strakstiltak, med håp om å kunne åpne den unike veien til turistsesongen igjen i år. Sikringsarbeidene har, ifølge Møre og Romsdal fylkeskommune, en kostnadsramme på 50 millioner kroner. Risa AS startet jobben i fjor høst, og er godt i rute, men det er omfattende arbeid, og strakstiltaket vil ikke være tilstrekkelig for å sikre hele området.

– Vi begynte i september, og etter en mild vinter startet vi opp igjen nå i mai. Vi gjør det vi kan for at Trollstigen skal kunne åpnes den 14. juli i år, forteller prosjektleder Ulriksen.

– Samtidig kartlegger vi også behovet for et framtidig, mer komplett sikringstiltak, hvor man tar for seg all nødvendig fjellsikring for hele Trollstigen.

Spett, spylerensk og puterensk

– Hva går så jobben egentlig ut på?

– Fjellsikringsarbeidet går først og fremst ut på å avdekke og fjerne løse partier. Vi bruker spett, spylerensk og puterensk. Puterensk vil si å legge en liten gummimatte inn i fjellsprekkene der det kan være løse partier, og så trykksetter vi den med luft, slik at steinene løsner, forklarer Ulriksen.

– Vi har også satt opp noen sikringsnett ved et par overheng, og montert enkelte fjellbånd med bolter, der det har vært behov. I tillegg har vi hatt inspeksjon, rensk og reparasjon av et tidligere nett, som ble montert forrige gang det det ble utført fjellsikring her, for rundt 20 år siden. Før vi begynte med fjellsikringen, fikk vi forresten lagt en gruspute over veibanen nedenfor, slik at den ikke blir helt ødelagt av steinmassene som faller ned. Til det fikk vi hjelp av vår underentreprenør Rauma Grus.

Viktig å være bevisst på nedfallsonen

– Når man skal renske en fjellskjæring må man alltid renske ovenfra og ned. Dette på grunn av sikkerhet for arbeiderne, for steinene faller naturligvis nedover. På oversiden av skjæringa her, har vi etablert et forenklet fanggjerde som arbeidssikring, for å kunne ta imot steiner og løsmasser som eventuelt måtte komme ovenfra. Gjerdestolpene er 32 mm-bolter som er forankret én meter ned i fjellet og gyst fast. Og det er i disse boltene vi fester tauet som fjellsikrerne henger i, fortsetter Ulriksen.

– Vi prøver å være ni fjellsikrere i aksjon samtidig, i den grad det lar seg gjøre. På det meste har vi vært helt oppe i 12-13 stykker på én gang, mens det har vært syv på det minste. Det er viktig med god avstand mellom hver person, og ikke minst at man aldri får mer 45 grader på skrå ned til en annen, noe som er potensiell nedfallssone. For å unngå slike problemstillinger, opererer alle fjellsikrerne stort sett i samme høyde.

Kan ikke ha høydeskrekk

– Hvem passer denne jobben for, egentlig? Det er kanskje ikke alle som trives med å henge i en fjellvegg i et tau?

– Nei, man kan i hvert fall ikke ha høydeskrekk, ler prosjektleder Ulriksen.

– Man må ha evne til å tåle stress og ubehag. Det er jo en spesiell jobb, hvor man ikke bare er utsatt for store høyder, men det er også veldig værutsatt, med mye vind, regn og snø, og man ikke være redd for å bli møkkete og våt. I tillegg er det en fysisk krevende jobb, med mye tungt arbeid. Man henger jo i en sele, og alt utstyr man trenger for å gjøre jobben, må man ha på kroppen. Det kan være slagdrill, borhammer og borstrenger i ulike lengder, bolter, spett og så videre. Det kan bli rimelig tungt, og tyngdekraften merkes godt når man henger der. Jobben handler dessuten om å sørge for sikkerhet, så det stilles naturligvis strenge krav både til utførelse og dokumentasjon, sier han.

– Ras- og fjellsikring er samtidig noe det bevilges stadig mer penger til, så det er derfor et fremtidsrettet og trygt yrke å velge. De som er motiverte for å bli fjellsikrere, tar vi gjerne imot. Da ønsker vi at de helst tar fagbrev i fjell- og bergverksfaget på sikt.

Betalt for å være bajas

Anleggsmaskinens utsendte har tatt beina fatt over til den andre siden av dalen for å se arbeiderne på nært hold. Der møter vi fire fjellsikrere; to fra Risa og to fra MHM Entreprenør & Service, samt en geolog fra Møre og Romsdal fylkeskommune. De andre som er på jobb, henger drøyt hundre meter lengre ned i fjellveggen, ute av syne.
At fjellsikrerne stortrives i denne jobben, er det ingen tvil om – ikke minst på spesielle steder som her i Trollstigen.

– Tenk å få betalt for dette, for å være litt bajas! roper Vegard Taraldlien fra MHM Entreprenør & Service, mens han firer seg nedover for nok en økt nede i den bratte fjellveggen.

– Å velte steiner utfor en fjellskrent hadde jeg gjort gratis, og å klatre i fjellet er jo bare gøy. Så denne jobben er virkelig midt i blinken, smiler han før han forsvinner nedover fjellsiden.