– Det er så mye jobb som må gjøres med vannledningsnettet at ingen her blir arbeidsledige med det første. Det slo statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Usman Ahmad Mushtaq (Ap), fast på VA-messen som ble arrangert i Lillestrøm i mars.
– Trygt og nok vann er en nasjonal, viktig oppgave. Trygt vann betyr, i helseverdenen, at det ikke skal inneholde bakterier, virus eller parasitter, og heller ikke kjemiske eller radioaktive stoffer som kan medføre helseskade, sa statssekretær Mushtaq, som også har bakgrunn som lege.
– Helt eller delvis bortfall av vannforsyning kan få konsekvenser for nasjonale sikkerhetsinteresser. Store deler av vannledningsnettet ble lagt i tiårene etter krigen, og lekkasjene i 2023 var på nesten en tredjedel; hele 29 prosent av vannet forsvant før det nådde fram til kranene der ute. Samtidig vet vi også at vann- og avløpsrør vanligvis ligger tett i samme grøft. En riksrevisjonsrapport, som ble offentliggjort for et par år siden, konkluderte med at det er kritikkverdig at det ikke er iverksatt tilstrekkelige virkemidler for å redusere lekkasjer og fornye vannledningsnettet, fortsatte Mushtaq.
Må være forberedt på sabotasje
Statssekretæren konstaterte overfor forsamlingen som hadde møtt opp i Nova Spektrum i Lillestrøm at vann ikke får så mye oppmerksomhet i mediene eller i befolkningen her i landet. Det er nettopp fordi vannet i Norge er trygt og tilstrekkelig. Men det er ingen selvfølge, påpekte han, og viste til at situasjonen er en ganske annen i mange andre land. Den nye verdenssituasjonen vi alle har fått kjenne litt på kroppen den siste tiden har også gjort temaet mer aktuelt.
– Den siste tiden har ført til mer usikkerhet i verden. Først var det en pandemi, og så kom en fullskalakrig i Europa. Og et av de vanskeligste spørsmålene som vi må ta stilling til er hva vi gjør hvis vi bli utsatt for noe her i landet? Både vannbehandling og leveranser styres ved hjelp av IKT-systemer, med de sårbarhetene det medfører, sa han.
– Vi må være forberedt på sabotasje, påvirkning og ulovlig etterretning. Cyberangrep er blitt stadig mer vanlig, og vi kan heller ikke se bort ifra farer som forurensing og forgiftning av drikkevannsområder. Så det å ha en reservevannforsyning er utrolig viktig. I tillegg vet vi at klimaendringene påvirker situasjonen, ved at styrtregn, flom og skred kan ødelegge infrastrukturen.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Usman Ahmad Mushtaq. (Foto: Runar F. Daler)
Oppfordrer kommunene til å gå sammen
Hvem har så ansvaret for at den norske befolkningen får tilstrekkelig og trygt vann i springen? Det er ganske sammensatt, ifølge statssekretæren.
– Kommunene og vannverkene har ansvaret for en trygg og sikker vannforsyning, men Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for regelverk og tilsyn på dette området, i tillegg til å være hovedansvarlig for den kritiske infrastrukturen for vann og avløp. Men også en rekke andre offentlige statlige instanser, både departementer og etater, har ulike ansvarsområder, mens kommunen til syvende og sist må levere. Dette er spesielt krevende i de mindre kommunene, hvor det er vanskelig å bygge fagmiljøer internt, sa Mushtaq. Han oppfordret kommunene til å inngå interkommunale samarbeid, og trakk fram et slikt samarbeid i Kongsvingerregionen som et godt eksempel.
– Vi står overfor mange utfordringer og kommunene kommer til å ha behov for mye hjelp. Ledningsnettet må rustes opp, og det kommer ikke til å bli billig. Men det er relativt stor tverrpolitisk enighet om at vi må prioritere drikkevannsområdet. Vi skal møte disse utfordringene med en helhetlig tenkning, og samtidig sørge for at kostnadene ikke blir for høye for hver og enkelt privatperson, slik at man mister tilliten til hele systemet, avsluttet han.