– Kunstig intelligens kommer nå for fullt, også i anleggsbransjen. Da gjelder det å være på ballen! Det sa MEFs regionsjef i Nord, Martin Grønnslett, til de fremmøtte på Arbeidsgiverdagen i mars.
– Vi er inne i urolige tider. Vi står nå midt oppe i et våpenkappløp, men det er ikke først og fremst atomvåpen man kjemper om; det er kunstig intelligens, fortalte Grønnslett til en fullsatt konferansesal på et hotell ved Gardermoen.
Lenge var det USA som hadde forspranget innen kunstig intelligens, men dette er i ferd med å endre seg.
– En ukes tid etter at Donald Trump ble innsatt som president, lanserte kineserne sin egen versjon, DeepSeek, som var bedre enn det USA hadde. Det førte til et børsras som påførte det norske oljefondet et tap på 100 milliarder kroner. Så det er ganske store krefter som er i spill her, sa Grønnslett. Han presiserte også at Nasjonal sikkerhetsmyndighet har frarådet å oppgi sensitiv informasjon på DeepSeek, for man vet at det nesten garantert havner hos kinesiske myndigheter.
Forskjell på maskin og menneske?
Kunstig intelligens blir gjerne omtalt som noe ganske nytt. Det kunne MEFs regionsjef i nord avkrefte.
– Dette er på ingen måte noe nytt. Allerede i 1948 tok den britiske matematikeren Allan Turing i bruk kunstig intelligens som begrep. Turing er kanskje mest kjent for å ha knekt enigmakoden under andre verdenskrig, som gjorde at de allierte styrkene klarte å skjønne hva tyskerne holdt på med, sa Grønnslett.
– Han etablerte det som i dag kalles Turing-testen, som handler om hvordan man oppfatter kunstig intelligens i samfunnet. Kort fortalt går det ut på at hvis man kommuniserer med en maskin og er overbevist om at det er et menneske, så har man bestått turingtesten. Dagens ChatGPT har en score på 54 % på Turing-testen, altså er det fortsatt ganske enkelt å avsløre om noe er kunstig intelligens eller ikke. Men utviklingen går utrolig fort, og det forventes at Turing-testen blir slått i løpet av dette året.
Bedre effektivitet
Hva kan man så bruke KI til som arbeidsgiver? Grønnslett viste til flere personer som har uttalt at KI har redusert arbeidsmengden deres betraktelig, og gjort dem langt mer effektive.
– Effektivisering av prosesser er sentralt. Mye av det man tidligere har gjort manuelt, og gjerne på datamaskin, kan man nå bruke kunstig intelligens til å gjøre for seg. På den måten blir man mye mer produktiv, sa Grønnslett.
– Når det gjelder sikkerhet, så har vi det som kalles prediktiv analyse. Hvis man slipper til kunstig intelligens i systemene, og ser på tidligere erfaringer, for eksempel rapporter om uønskede hendelser, så kan man ved hjelp av KI predikere hvordan dette kan komme til å skje igjen, og hva man kan gjøre for å unngå det. Dette tror vi vil komme ganske fort. Faktisk har vi allerede sett at det finnes programvare som gjør slike ting.
– Også når det gjelder overvåkning, kan det være nyttig. Man kan ha kameraer på en anleggsplass, og hvis de for eksempel oppdager en ansatt uten hjelm, så kommer det et varsel. Det er naturligvis også etiske og juridiske sider ved dette, men rent sikkerhetsmessig åpner det i hvert fall nye muligheter.
– Rekruttering er et annet relevant felt. Et firma i Finnmark tyr nå til anonym rekruttering, som det nok ligger kunstig intelligens bak, hvor man rett og slett får inn resultatlister basert på de parameterne de har satt. Vi har også stadig flere bedrifter som oppgir er at de bruker kunstig intelligens til anbudsregning. Basert på erfaringstall, hvor like poster gir like priser, kan de få kunstig intelligens til å regne for seg.
Ble reddet av KI
Martin Grønnslett viste også hvordan han benytter KI i sin egen arbeidshverdag, for å bli mer effektiv.
– Ved hjelp av Microsofts tjeneste for kunstig intelligens, Copilot, kan jeg for eksempel spørre om å få en enkel oversikt over de neste møtene jeg skal ha, hvem som skal delta og om det er ting jeg må forberede meg på. Og på et Teams-møte jeg deltok på nylig, fikk jeg Copilot til å jobbe for meg under møtet, sa Grønnslett. Han fortalte at han hadde vært fraværende fra møtet en periode, men da han kom tilbake, ble han «reddet» av Copilot.
– Jeg spurte Copilot hva som hadde skjedd de siste fem minuttene, og fikk da opp hva som hadde blitt snakket om og av hvem. Videre spurte jeg om det var noen spørsmål som ikke var besvart så langt. Da fikk jeg opp tre gode forslag til spørsmål som jeg kunne stille. Det ene spørsmålet var faktisk så bra at jeg valgte å stille det, og det ble en god dialog rundt det, sa Grønnslett engasjert.
– Etter møtet fikk jeg også Copilot til å lage et referat, som er nesten like bra som det man kunne klart å skrive manuelt. Den fanger riktignok ikke opp absolutt alt helt riktig, så man må gå inn og gjøre noen små tilpasninger, men det er utrolig interessant. Moralen er i hvert fall at man ikke bør bli stående igjen på stasjonen når KI-toget går. For toget går nå, og det kommer til å gå veldig fort i årene som kommer, avsluttet han.