På et boligprosjekt i Sandefjord høres den taktfaste slaglyden av en pelerigg, som på tross av sin størrelse og kraft, ikke slipper ut ett eneste gram CO2. Men kommunene viser liten interesse, ifølge underentreprenør Aarsleff Fundamentering & Boring.
Den nyskapende peleriggen har allerede vært i bruk på flere prosjekter i Sverige og Danmark, og nå er turen kommet til Norge. Aarsleff Fundamentering & Boring, som holder til i Nome kommune, like utenfor Skien, hentet riggen hos Aarsleff Ground Engineering AB i Sverige i fjor sommer. Bedriften i Nome ble kjøpt opp av den danske entreprenørgiganten Per Aarsleff Holding A/S i 2020, og har tilgang på en stor maskinpark via Aarsleff-konsernet.
Daglig leder Lars Aulesjord i Aarsleff Fundamentering & Boring (t.v.), og Ola Sandum, prosjektleder hos Strøm Gundersen Vestfold AS. (Foto: Runar F. Daler)
– Riggen er eid av Aarsleff i Sverige, men da vi hentet den, kom den fra et prosjekt i Danmark. Vi får nå bruke den på dette prosjektet i Sandefjord og sannsynligvis et prosjekt til senere, forteller daglig leder Lars Aulesjord i Aarsleff Fundamentering & Boring.
– Vi hadde den også i bruk på prøvepeling i Skien i sommer, men det prosjektet ble aldri realisert.
Laber interesse fra kommunene
Dette er altså første gang noensinne at en elektrisk pelerigg står for fundamenteringen på et prosjekt i Norge. Likevel er det, ifølge Aulesjord, usedvanlig laber interesse fra kommunene der ute, som ellers gjerne går i bresjen med fine ord og festtaler om nullutslipp og det grønne skiftet.
– Vi har invitert en lang rekke kommuner til demonstrasjon og presentasjon av riggen, bl.a. Porsgrunn, Skien, Bamble, Larvik, Sandefjord, Horten, Drammen og Oslo, men ingen har vist interesse. Jeg synes det er litt merkelig at ikke norske kommuner, som snakker så varmt om elektriske løsninger, kjenner sin besøkelsestid, sier han.
Den batterielektriske peleriggen sørger for at 36 kommende boliger i Sandefjord sentrum blir solid fundamentert. (Foto: Runar F. Daler)
Peler 50 meter ned i grunnen
Det er den finske maskinprodusenten Junttan som har produsert riggen som nå sørger for at 36 kommende boliger i Sandefjord sentrum, i regi av byggherre USBL, blir solid fundamentert.
Da Anleggsmaskinen er på besøk, ser vi el-riggen som lekende lett rammer peler ned i den relativt myke grunnen. De fleste av dem er betongpeler fra Centrum Pile, Europas største produsent av betongpeler, som også er en del av Aarsleff Group.
– Vi benytter betongpeler der det er mulig, men akkurat nå må vi bruke stålpeler, for ikke å skape for stort trykk inn mot den eksisterende bygningsmassen, sier Ola Sandum, prosjektleder hos hovedentreprenør Strøm Gundersen Vestfold AS.
– Stålpelene er imidlertid dyrere, og det tar lengre tid å ramme dem ned, fordi de må sveises i hver skjøt. Pelene er 12 meter lange, og her peler vi helt ned til 50 meter på det meste, forklarer han.
Junttan PMx2e er verdens første elektriske pelerigg.(Foto: Runar F. Daler)
Dobbelt så dyr
Når Aarsleff-konsernet skulle investere i verdens første elektriske pelerigg, falt valget naturlig på Junttan. Den finske maskinprodusenten har nemlig levert konvensjonelle pelerigger til Aaarsleff i en årrekke.
– Denne batteridrevne riggen, PMx2e, er basert på den velprøvde dieselriggen PMx22. Men i stedet for en dieselmotor, drives det hydrauliske systemet av en moderne el-motor som får strøm fra en batteripakke bak på riggen, der motvekten vanligvis befinner seg, forteller Lars Aulesjord. Junttan har valgt en løsning der riggen drives av to separate batteripakker som kan byttes ut i løpet av dagen om nødvendig. Hvert batteri veier 4,5 tonn.
– Riggen har samme struktur og stabilitet som PMx22, men er helt uten CO2-utslipp. Den har samme arbeidshastighet, men mindre energiforbruk. Og den har enda mer kraft, men mindre støyforurensning, sier Aulesjord.
– Den eneste utfordringen er prisen, som jo er mye høyere enn for en konvensjonell rigg. I stedet for ca. 10 millioner kroner, koster denne nærmere 20 millioner. Ekstrakostnaden er rett og slett batteriene.
En lang rekke kommuner ble invitert til demonstrasjon og presentasjon av riggen, men ingen har vist interesse. Litt merkelig at ikke norske kommuner, som snakker så varmt om elektriske løsninger, kjenner sin besøkelsestid, mener Lars Aulesjord. (Foto: Runar F. Daler)
Kan skifte batteri ved behov
Ate Konkka, salgssjef i Junttan, forteller at de har flere batterielektriske rigger ute i produksjon.
– Det er faktisk over tre år siden vi leverte denne prototypen til Aarsleff i Sverige. Det var da den første i verden. Nå har vi sju-åtte stykker, og alle går i Nederland, bortsett fra denne, forteller han til Anleggsmaskinen.
Ate Konkka er salgssjef i finske Junttan, som har produsert peleriggen.(Foto: Runar F. Daler)
– Denne maskinen er levert med to batterier på 396 kWt; ett som sitter på maskinen og ett ekstra. Batteriet kan lades med en standard CC2-kobling, akkurat slik man har på elbiler. Det er i teorien mulig å lade batteriet på en vanlig hurtigladestasjon, men man har jo gjerne en battericontainer på anlegget, slik som her. Man kan også skifte batteriet når det er behov for det. I batteriet har vi både et varme- og kjølesystem, for før man begynner å lade er det behov for å kjøle det ned på sommeren og varme det opp på vinteren, forteller han.
– Vi estimerer at når batteriene har blitt ladet opp 3000 ganger, så har man fremdeles 80 prosent kapasitet igjen.
Den svenske maskinføreren Robin Lindén, som har kjørt riggen i flere år i Sverige, er «mycket nöjd». (Foto: Runar F. Daler)
Akkurat som å kjøre en vanlig pelerigg
Den svenske maskinføreren Robin Lindén, som kjører riggen i Sandefjord, og som har kjørt den i flere år i Sverige, er svært fornøyd.
– Ja, jeg er «mycket nöjd». Riggen fungerer akkurat som en konvensjonell pelerigg, sier han.
– Den eneste forskjellen er batteriet, som må lades og eventuelt byttes ved behov, men det er ikke noe problem. Det tar en knapp halvtime å bytte batteriet. Jeg passer også på å slå av maskinen når pelene sveises f.eks., for å spare strøm. Det blir en ren vanesak, smiler han.
Stålpelene er 12 meter lange, og det peles ned til 50 meter på det meste. Dermed må de skjøtes og sveises. (Foto: Runar F. Daler)