Statens vegvesen jobber for at fisken kan svømme fritt gjennom veianlegg. Dette skal gi fisken tilgang til viktige beite- og gyteområder.
Nå samles det kunnskap, fiskepassasjer i tilknytning til riksvei kartlegges og det gjennomføres pilotprosjekter for å sikre fiskens frie vandring.
– Å sikre frie fiskeveier er et viktig tiltak for å påføre naturen så små belastninger som mulig og er helt i tråd med Veivesenets målsetting om at etaten skal aktivt bidra til oppfylling av Norges klima- og miljømål, understreker rådgiver for naturmangfold Frank Jørgensen i Statens vegvesen, i en pressemelding.
Fremkommelighet for både folk og fisk
Denne satsingen gjennomføres i tråd med Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021-2030. Målet for denne strategien skal være å restaurere 15 prosent av forringede vassdrag i Norge innen 2030.
Les mer her om strategien: Ny strategi for mer livskraftige vassdrag
– En fiskepassasje kan være alt fra en stikkrenne, kulvert eller bru til mer spesielle konstruksjoner som fisketrapper eller sluser. Statens vegvesen har faktisk et juridisk ansvar for å sikre god fremkommelighet for både folk og fisk, sier Jørgensen.
Villere og våtere klima
Et villere og våtere klima med mer ekstremvær gjør også at det blir stadig viktigere med klimatilpassede bekke- og elvekrysninger i veiprosjekter. Dette for å unngå opphopning av sedimenter, kvist og kvast og unngå undergraving av veifundament med påfølgende store flomskader.
– Å legge til rette for fiskens frie vandring med gode og romslige kulverter vil i de fleste tilfeller også føre til bedre flomhåndtering, understreker Jørgensen.
Statens vegvesen har laget en omfattende rapport som samler kunnskap om lovverk og som viser praktiske løsninger for å sikre fiskens frie vandring på tvers av veianlegg, som kan være nyttig også for andre veieiere.
Les rapporten her: Etablering av frie fiskeveier
Praktiske løsninger
Rapporten følges opp med kartlegging av fiskepassasjer langs riksvei og pilotprosjekter for å få erfaring med praktiske løsninger for å sikre fiskens frie vandring.
Resultatene begynner allerede å synes, for eksempel gjennom rørfornyingsprosjektet på E6 forbi Verdal i Trøndelag, hvor det er bygget terskler både inne i kulvertene og i bekkene nedstrøms for å redusere vannhastigheten, forteller Jørgensen.
– Her prøver vi ut montering av fleksiterskler i glassfiberrør. Bransjen har liten erfaring med denne metoden fra før og det blir gjennomført fiskebiologiske etterundersøkelser i regi av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Dette gir oss verdifulle erfaringer og data for fremtidige prosjekt.
Se video fra pilotprosjekt her: Fleksiterskler i glassfiberrør
Les mer om rørfornying og fleksiterskler her: Magisk pølse fikser rør
(Foto: Simon Stølan/Statens vegvesen)
Vassdragsrestaurering
Det er også utarbeidet en geografisk informasjonssystem-analyse (GIS) som identifiserer det som Statens vegvesen tror er de viktigste veikulvertene, basert på utvalgte kriterier.
Denne analysen suppleres med erfaringsdata og innspill fra ressurspersoner i Statens vegvesen.
– Statens vegvesen deltar også i den nasjonale direktoratsgruppen for vannforvaltning og i en faggruppe som utarbeider en nasjonal handlingsplan for restaurering av vassdrag.
– Handlingsplanen skal føre til økt innsats på vassdragsrestaurering innen de relevante sektorene, avslutter Jørgensen.
