Småkraftutbygging har nesten stoppet helt opp de senere årene, ifølge Småkraftforeninga. Et stortingsforslag om mer effektiv konsesjonsbehandling gir nå håp for maskinentreprenører, som sårt trenger oppdrag i et tungt marked.
Tall fra Småkraftforeninga viser at det tar flere år å få behandlet småkraftsøknader. Bare det å få tildelt saksbehandler kan ta opp mot to år. I november 2024 var konsesjonskøen på 73 søknader, og det var fram til da bare behandlet fire søknader det året, hvorav to ble gitt konsesjon.
«Ingen av søknadene som kom inn fra 2023 eller 2024 er avgjort ennå. Man må faktisk tilbake til mars 2023 for å finne den nyeste søknaden som har fått tildelt saksbehandler,» skrev foreningen i et notat før jul.
Full stopp
Ifølge Småkraftforeninga klarer ikke NVE å holde tritt med søknadene.
«Det er helt uforutsigbart hvor lang tid en søknad vil ta. Det eneste vi kan fastslå er at den uakseptabel lang. Når det knapt er tildelt nye konsesjoner de siste årene er vi i ferd med å gå tomme for konsesjoner til kraftverk som kan bygges,» heter det i notatet fra foreningen.
«De fleste av de 100 gjenstående meddelte konsesjonene, vil være utbygd senest i 2028. Da er det full stopp i en viktig distriktsnæring som skaper milliardverdier,» slås det fast.
Stortingsforslag
I slutten av januar i år kom det imidlertid et stortingsforslag som kan endre på den sendrektige behandlingen av konsesjonssøknader. I forslaget ber man regjeringen ta initiativ til en reform av konsesjonssystemet, med mål om å redusere saksbehandlingstiden og effektivisere konsesjonsbehandlingen i NVE og Energidepartementet. Samtidig skal hensynet til grundighet i behandlingen, gode miljøundersøkelser og medvirkning ivaretas.
Vil gi industrien flere ben å stå på
I selve forslaget står det at «mer kraft, raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av energi og nettet, er på sikt det aller viktigste for å sikre et kraftoverskudd og lave strømpriser for forbrukere og næringsliv». Ifølge forslagsstillerne er det bare gitt konsesjon til 0,45 TWh ny kraftproduksjon i Norge siden regjeringen Støre tiltrådte i 2021, og NVEs egne analyser tyder på at det heller ikke komme store nye kraftutbygginger frem mot 2030.
På denne bakgrunnen er det listet opp en lang rekke punkter i forslaget, som vil føre til en langt mer effektiv konsesjonsprosess, og dermed en raskere utbygging av nettet. «Dette vil styrke Norges konkurransekraft og gi næringslivet og industrien flere ben å stå på i årene fremover,» heter det i forslaget.
Mona Løvås, regionsjef Vest, MEF. (Foto: MEF)
Entreprenørene er klare
Stortingsforslaget er musikk i ørene til Mona Løvås, regionsjef i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
– I disse tider, med stor usikkerhet i anleggsmarkedet og hvor mange bedrifter har betydelig ledig kapasitet, er det ekstra god grunn til å ha fokus på dette. Her snakker vi jo om prosjekter der finansieringen faktisk er på plass, og entreprenørene står klare til å starte opp, sier Løvås, som tidligere har vært prosjektleder for kraftutbyggeren Småkraft AS.
– Mange av våre medlemsbedrifter har mer eller mindre spesialisert seg på å ta slike jobber som det her er snakk om. Det er derfor ytterst beklagelig hvis denne kompetansen blir borte fordi markedet stopper opp. Entreprenørene sitter og venter på oppdrag, og landet trenger sårt mer grønn, fornybar kraft. Hvis vi kan få opp hastigheten på konsesjonsprosessen og dermed utbyggingstakten, vil det være svært gode nyheter, slår hun fast.
Merkelig nedprioritering
MEFs fagsjef for skog, Bjørn Lauritzen, er også positiv til det nye forslaget.
– Det er mange småkraftprosjekter som kunne vært realisert, men på grunn av den ekstremt lange saksbehandlingsprosessen så skjer det ingen ting. I en tid hvor det er stor mangel på kraft, så er det merkelig at man ikke kan prioritere utbygging av småkraft. Vi i MEF er derfor positive til dette nye forslaget, som vil forsyne landet med mer fornybar kraft, samtidig som det vil kunne gi en del arbeid til våre medlemmer, sier Lauritzen, som tidligere har vært både daglig leder og styreleder for Småkraftforeninga.
MEFs fagsjef for skog, Bjørn Lauritzen. (Foto: Runar F. Daler)
Ikke store inngrep
Fagsjefen i MEF beroliger de som eventuelt er skeptiske til utbygging av småvassdrag.
– Det er på ingen måte snakk om å rasere vassdragene. Særlig på Vestlandet, som kjennetegnes av høye fjell og mye nedbør, så vil småkraftverk primært utnytte flomtoppene på våren og høsten. Dette gjøres ved å overdimensjonere slukevnen. Når det er vanlig vannstand, renner vannet som vanlig, og det produseres heller ikke noe særlig kraft. Mange tror at man bruker alt vannet og produserer hele året. Sånn er det altså ikke. Og når kraft produseres, så er det jo ikke sånn at vannet blir borte; det renner ut igjen i den andre enden. Konsesjonsvilkårene inneholder som regel også krav om minstevannføring, sier han.
– Det dreier seg uansett ikke om store inngrep. Dette er i hovedsak uregulert kraft, og man demmer ikke opp noe. Inngrepene synes først og fremst under byggeprosessen, og når det er ferdigstilt kan man knapt nok se hvor anlegget befinner seg. Byggefasen vil gi kjærkomment arbeid for entreprenørene, som skal etablere rørgate, flytte masser og eventuelt sprenge stein. Så MEF håper forslaget går gjennom, men kloke av erfaring tar vi ingenting på forskudd, avslutter Lauritzen.
Foreløpig dato for behandling av forslaget i Stortinget, er 1. april 2025