Hele 350 besøkende troppet nylig opp på Oslo Plaza i anledning årets brokonferanse. Der fikk de blant annet presentert nye broprosjekter, ny norsk broteknologi og kåringen av «årets brobygger».
– Broer er mye mer enn bare konstruksjoner av stål og betong eller aluminium. De er bindeleddene som knytter samfunnet vårt sammen, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård under åpningen av konferansen, som arrangeres av Statens vegvesen.
– Vi vet at vi blir nødt til å ruste oss mot villere og våtere vær, og vi vet at mer ekstremvær vil legge ekstra press på både veier, broer, jernbane og hele infrastrukturen vår. Et godt eksempel er ekstremværet Jakob, som herjet på Vestlandet nylig, og som endte med at Edna bro i Ullensvang kollapset.
Norskutviklet teknologi
– Vi i Samferdselsdepartementet har lenge sagt at vi skal ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt når vi må. Denne dreiningen mot drift og vedlikehold vil bli enda viktigere framover, og der kommer smart bruk av ny teknologi inn. Jeg vil særlig trekke fram prosjektene Elverhøybrua i Sunndal kommune, og Hangarbrua i Trondheim, som begge er med på å utvikle brobygging både her hjemme og internasjonalt, fortsatte ministeren.
– Elverhøybrua er bygget med en moderne sveiseteknologi som er utviklet i Norge, og som kun er brukt et par ganger tidligere her i landet. Denne robotsveiseteknologien gjør ikke bare stålbruer billigere, men den kutter også CO2-utslipp i produksjonen.
– På Hangarbrua i Trondheim bygges brodekkets overbygning av aluminium. Det gir store fordeler med tanke på klimavennlighet og lengre levetid. I tillegg er det mulig å montere hele broa i ett med denne løsningen, som gir lengre oppetid og bedre trafikkflyt.
– Utslippene må ned
Gina Ytteborg, direktør for bærekraft i utbyggingsdivisjonen til Statens vegvesen, snakket om nettopp bærekraft i sitt innlegg.
– Det at vi snakker om og jobber med bærekraft, er noe som er kommet for å bli. Vi får stadig påminnelser om klimaendringene, og vi må få ned klimagassutslippene og forbruket vårt av naturen, innledet Ytteborg. Hun presiserte at det ikke bare er maskinene som gir utslipp.
– Vi bør benytte utslippsfrie maskiner, men vi må også bygge med så grønne materialer som mulig. I tillegg må vi jobbe med digitalisering og optimalisering, bruke så lite materialer som mulig og gjenbruke mer av de materialene vi bruker, sa hun.
Handlingsplan for indirekte utslipp
– I mange av prosjektene våre ser vi at bare betongen utgjør omtrent 40-50 prosent av klimafotavtrykket. Tar vi med stål i tillegg, så er det klart at dette er noe vi virkelig må jobbe med fremover. Vi i Statens vegvesen holder nå på med en handlingsplan for de indirekte utslippene, altså det som i hovedsak kommer fra materialene, fortsatte hun.
– Vi ønsker å jobbe i dialog med bransjen, og være forutsigbare, slik at bransjen vet at vi for eksempel kommer til å stille strengere krav til lavkarbon i prosjektene våre. Fra neste år vil det bli mulig å bestille betong eller sement med karbonfangst og lagring. Neste år, eller året etter, blir det også mulig å bestille fossilfritt stål fra Sverige, som heller ikke vil bli veldig mye dyrere. Det aller viktigste bærekrafttiltaket vi kan gjøre, er imidlertid å bygge konstruksjonene med god bestandighet, slik at de holder den tiden de er ment å vare, uten at det krever mye vedlikehold, sa Ytteborg.
Må bygges, før kompetansen forsvinner
Utbyggingsdirektør i Statens vegvesen, Kjell Inge Davik, presenterte en del planlagte broprosjekter rundt om i landet. Spesielt opptatt var han av aksen Bergen-Stavanger.
– Det er stort engasjement rundt samferdsel. Det betyr veldig mye for veldig mange, ikke minst næringsutviklingen i Norge. Strekningen Bergen-Stavanger er det største vekstområdet på Vestlandet, og den største fastlandseksporten kommer herfra. Det tar omtrent fem timer å kjøre mellom Bergen og Stavanger i dag. Med de nye planlagte forbindelsene, vil vi halvere reisetiden til litt over to timer. Det vil være en «game changer» for alt som skjer på Vestlandet, sa Davik, før han uttrykte sin bekymring.
– Stortinget vedtok å bygge Rogfast, fordi det er en del av kyststamveien mellom Stavanger og Bergen. Og nå må vi fortsette. Nye E39 mellom Stord og Os er et kjempeviktig prosjekt. Planene er klare og det er fullt mulig å gjennomføre. Hvis det ikke skjer innen en viss tid, så er jeg redd kompetansen forsvinner, slo han fast.
Årets brobygger
Nytt av året på brokonferansen var kåringen av «Årets brobygger».
– Denne prisen ble opprettet for å hedre de som har gjort en ekstra innsats innen brobygging. Vi håper at prisen vil være med og inspirere flere til å utmerke seg innen dette viktige faget, sa juryleder Bjørn Tangvald fra Statens vegvesen.
– Vi var spente på hvordan denne nye prisen ville bli mottatt, og det var kjekt å se hvor mange gode nominasjoner som kom inn, sa han, før han annonserte årets vinner; Helge Brå fra Norconsult.
Som en fremvisning av egen nekrolog
– Med over 30 års erfaring, er han en av Norges fremste eksperter innen betongkonstruksjoner. Han har vist en unik evne til å kombinere teoretisk innsikt med praktisk erfaring, noe som har resultert i estetisk og funksjonelt imponerende konstruksjoner. Han er kjent for sin evne til å formidle kompleks kunnskap på en forståelig måte, og han fungerer som en mentor for yngre ingeniører, sa jurylederen, før han overrakte diplom og en gavesjekk på 10 000 kroner til prisvinneren.
– Det er litt spesielt dette her. Da jeg satt her og etter hvert skjønte hvem det gjaldt, så var det nesten som å være vitne til en fremvisning av sin egen nekrolog. Og det er jo få forunt, egentlig, sa en lettere overrasket prisvinner til en humrende forsamling.